Krise i heimen..

[Anonym bruker]

uff, nå er vi straks single her

er jeg som vil mest

tåler ikke sambo lenger

alt irriterer meg ved han, og selv om han gjør aaalt jeg ber om, blir jeg liksom ikke fornøyd.

har ikke følelser igjen for han pga for mange situasjoner.

jeg er nok kravstor når det kommer til oppførsel, og kan godt hende jeg tar feil om hva som er rett, men jeg kan vel ikke godta alt fordi sånn er han..?

 

 

hvor mye tålte dere før dere mente at nok var nok?

 

 

[serin@]

Den dagen jeg inså at vi hadde flere dårlige stunder enn gode.. nedturene var verre enn oppturene i lengden.

 

Da kan man være lykkelig alene, frefor ulykkelig som 2!

[Anonym bruker]

den gikk jeg å tygget på litt for lenge....

 

jeg er nok kravstor når det kommer til oppførsel, og kan godt hende jeg tar feil om hva som er rett, men jeg kan vel ikke godta alt fordi sånn er han..?

 

 

det var ufattelig deilig å komme seg ut..

[Anonym bruker]

åh..det er akkurat sånn jeg føler og tenker..

lurer av og til på om det er jeg som er 'gal'...

men nei, enig med anonym over her; kan jo ikke godta alt fordi sånn er han..

 

men hva aksepterte dere ikke? noen eks?

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Her var det meg som gikk..for 2 mnd siden. Innså at jeg ikke var lykkelig etter å ha dvelet på dette i 1 år. Når jeg ikke ville kysse han etter jobb, når jeg ikke gleda meg til å se han etter 2 døgn fra hverandre...han begynte å bestemme litt for mye over livet mitt..selvom man er i et forhold så er man jo 2 individuelle personer også..

 

som hun ene sa, det ble flere nedturer enn oppturer og jeg tok bare hensyn til alle andre rundt...er nå alene med gutten vår 2 år, er selvfølgelig trist...men jeg ser mye lettere på livet nå og har en mer behagelig hverdag...jeg er glad for at jeg klarte å ta den besluttelsen, men brukte som sagt ett år på d...er ikke lett