Dilemma, føler meg litt råtten.

[Anonym bruker]

Saken er, meg og min samboer har 3 sett foreldre. Hans foreldre er skilt og begge parter har nye samboere. Mine foreldre er fortsatt gift. Når vi skal ha barnevakt, er det alltid mamma eller svigermor som får passe gullet på 16 mnd. Enten det er overnatting eller bare en trille-tur, eller dersom vi skal noe 1 time eller 2.

 

I det siste har svigerfar, og hans samboer ytret ønske om å få passe gullet. Noe vi alltid har sakt nei til. Verken jeg eller samboer føler at vi er trygge nok på dem.

 

Men jeg får litt dårlig samvittighet, for jeg vet jo at de har så lyst å passe. Men vi vil/tørr ikke. Det hadde nok gått fint, men jeg vil ikke sette min lit til dem.

 

Noen andre som har/har hatt det sånn? Hva kan vi gjøre? Vil jo at hun skal ha kontakt med farfaren sin, og vi er jo på besøk sammen med henne. Men det blir kanskje ikke det samme?

 

Litt rotete, men håper dere får noe utav det, og kan gi meg gode råd.

Takk

 

 

[Anonym bruker]

en spesiell grunn til at de ikke får passe?

 

dere ødelegger for jenta deres da.. men men..

 

 

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen min hadde problemer med å stole på mine svigerforelde/hans foreldre når det gjalt å passe barnet vårt alene.

 

I starten var vi der med henne, lot de bli kjent med henne og hennes vaner. Etterhvert passet de henne i noen timer, og det gikk bra.

Nå har hun vært der hele dager, og det blir bedre og bedre.

 

Grunnen til at vi ikke ville ha henne der alene som baby var at svigerforeldrene mine har sagt at de ikke er komfortable med små babyer, og det så vi jo tydlig nå hun var nyfødt, de syns det er lettere når barnet klarer seg litt bedre selv og da var jo den saken grei.

 

Så mitt tips er å la de få prøve seg, men vær der i starten slik at barnet blir trygg på de med dere tilstede, la de passe barnet kort tid i starten og heller øk på senere, det kommer sikkert til å gå kjempefint.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor ødelegger vi for jenta vår? Vi er jo på besøk som en familie. Nekter dem ikke å møte henne. Men syns også de kunne besøkt oss en gang iblandt. 5minutter med bil. Vi er der ca 1 gang i uka, de er her 1 gang annenhver mnd. De burde kanskje vist mer interesse de også?

 

Det er flere grunner til at vi ikke føler oss trygge, når vi har vert der sammen med henne og de skal "passe" henne, har hun vært i gangen med trappen uten tilsyn, hun har vært i kjøkkenskapet og funnet jif og klorin, hun har fått epler med skall fra hun var 10 mnd. Og hver gang sier vi i fra, på en skikkelig måte, så de ikke skal bli fornernet. Men det skjer sånne ting gang på gang.

 

Jeg vet ikke helt, men når jeg føler at barnet mitt ikke er trygt der, så bør jeg vel kanskje ikke sende henne dit alene?

 

Jeg har ingenting imot min svigerfar, bortsett fra at jeg ser på han som litt uansvarlig. Det samme gjør samboeren min.