Jeg trenger deres moralske støtte

[Alvorlig]

Skulle egentlig på bursdagsfest til en kompis av mannen min i morgen, men pga problemer med barnevakt - dvs jeg er litt engstelig for å overlate vesla hos svigers når hun selv nekter å være der (hun er 5 år) og jeg skjønner litt at hun nekter for vi er der ikke så ofte - egentlig skulle en tante passe henne men hun meldte avbud i går... Med tre timers biltur og ferje som ikke går om natten følte jeg meg altfor utrygg med tanke på å reise fra ungen min. Derfor følte jeg meg presset til å melde avbud til denne festen.

 

Nå sitter jeg bare og angrer, føler at jeg kanskje er litt hysterisk, det hadde jo sikkert gått bra med vesla hos svigers selv om hun helt sikkert hadde skreket når vi skulle dra og jeg hadde følt meg elendig... Samtidig hadde det vært så bra for gubben og meg med en kveld for oss selv, har ikke hatt det siden... husker ikke...

 

Men nå har gubben ringt og meldt avbud for meg og da er det typisk meg å angre... Huff, hva ville dere gjort i min situasjon?

[anesam]

jeg hadde nok gjort det samme som deg.. hadde også angra litt etterpå! men det er sånn jeg er! =)

[Koseklompen]

Hadde gjort samme som deg, selv om det hadde følt litt surt..

Men jeg hadde bare ikke klart å hatt det hyggelig på turen hvis jeg hadde levert datteren min hos noen vet jeg hun ikke vil være hos og hadde skreket når vi dro eller hos folk hun ikke er så godt kjent med. Så alt i alt ville jeg da hatt det best ved å være hjemme.

 

Alenekveld kan jo du og gubben ha en annen gang, eller så får dere bare finne på noe kos etter datteren deres har lagt seg på kvelden..