Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #1 Skrevet 27. februar 2009 jeg har vært sammen med samboeren min nå i to år. Før det har jeg fått to barn, to nydelige jenter som har hver sin far. Første jenta fikk jeg da jeg var 18, var forelsket og naiv, skulle starte familie osv. Det gikk i dass da datteren min var et år. Siden møtte jeg en mann, vi ble sammen, men jeg skjønte fort at han ikke var noe særlig å samle på. Da var jeg allerede gravid (brukte p-piller, som ikke virket)... Prøvde å fortsette forholdet, siden vi tross alt ble foreldre osv. Men etter å ha funnet ut at han var utro + mange andre stygge ting, var bruddet et faktum. Var sikker på at jeg kom til å være alene resten av livet, men møtte han jeg tror er drømmeprinsen for to år siden. Han er kjempesnill mot meg, elsker døtrene mine og stiller virkelig opp for oss alle. Problemet er bare at han ønsker seg selvf egne barn. Han har ingen selv og er helt syk etter å bli pappa. Jeg ønsket meg egentlig 4 barn, men etter at min siste samboer dreit seg ut, trodde jeg at jeg var ferdig med å få barn. Er ingen ønskesituasjon å vente nr 3 med nr 3.... Men samtidig ønsker jeg jo ikke å ødelegge for ønsket til samboeren min med å si nei til flere barn bare fordi jeg er redd for hva folk rundt meg vil si... Noen med råd? trenger ikke fortelle meg hvor dum jeg har vært som har fått barn med to forskjellige uten at et eneste forhold har holdt, jeg vet det selv.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #2 Skrevet 27. februar 2009 kan noen legge dette ut på skravlesiden?
<3Lykkelig<3 Skrevet 27. februar 2009 #3 Skrevet 27. februar 2009 Jeg har lagt det ut for deg Håper du får de svarene du ønsker deg
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #4 Skrevet 27. februar 2009 Vet du hva. Om du føler deg klar for en til, så gå for det. Drit i hva de rundt tror, de lever ikke ditt liv, og de vet ikke hva du har gjennomgått og hvorfor det har blitt slutt tidligere. Selv om samboeren din er kjempeglad i dine barn, så er det også litt ekstra spesielt med egne.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #5 Skrevet 27. februar 2009 takk:-) jeg er klar for alle svar jeg, positive som negative. Når man spør, må man regne med å få ærlige svar også.
<3Lykkelig<3 Skrevet 27. februar 2009 #6 Skrevet 27. februar 2009 Jeg syns ikke det, når jeg leser innlegget ditt leser jeg igjennom teksten at dette er mannen med stor M i dine øyne Selv syns jeg du skal velge det du føler selv er det rette for deg, om noen kommer med kommentarer, vel det får være dems problem! Ønsker deg masse lykke til
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #7 Skrevet 27. februar 2009 Nei, det høres ikke billig ut. En av mine beste venninner har en "fortid" som din. Hun er gift i dag, og de har da flere barn sammen:) Hun er ikke billig, hun. Det er nok ikke du heller, da:) Så hun har barn med 3 forskjellige, slik du vil få det.
Anonym bruker Skrevet 27. februar 2009 #8 Skrevet 27. februar 2009 Jeg har 2 barn med 2 forskjellige fedre, er alene med begge. Som deg så var jeg veldig ung med første, nr 2 var et forhold som ikke var bra for barna og ikke bra for meg. Jeg ønsker meg flere barn en gang i framtiden, når jeg bare finner den rette :-) Tenkte akkurat slik du tenker... at det er ekkelt at man har 3 barn med tre forskjellige fedre... Men jeg tror at det egentlig er en selv som tenker slik, ikke folk rundt. Er nok mange der ute som har barn med flere forskjellige, både kvinner som menn. Og jeg vet at det er flere av oss med flere fedre på barna, her inne. Så hvis du har truffet drømme mannen, og er sikker på at dette er en mann du vil dele livet med og som er snill mot deg og ungene dine, ja så syntes jeg ikke at du skal la dette stoppe deg. Lykke til videre :-)
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #9 Skrevet 28. februar 2009 Litt kanskje, men spiller det noen rolle hva folk mener, så lenge du og samboeren virkelig ønsker dere flere barn? Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #10 Skrevet 28. februar 2009 Jeg må ærlig innrømme at mine fordommer blomstrer opp. Jeg tenker at mennesker som får barn med tre forskjellige har et veldig avslappet forhold til det å få barn. Dessuten må jeg innrømme at min moral aldri hadde latt meg ende i en sånn situasjon.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #11 Skrevet 28. februar 2009 Ja jeg syns nok det,. Om du velger å få enda en unge med enda en ny mann burde du i allefall vente til dere har vært sammen 5/6 år slik at du kjenner denne mannen bedre og ikke ender opp som tidligere.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #12 Skrevet 28. februar 2009 Ikke billig, men litt over gjenomsnittlig rotete og ute av stand til å lære av erfaringer? Ville nok drøyd et par år til før jeg satte i gang med nr tre, ville vært så sikker som det er mulig å bli.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #13 Skrevet 28. februar 2009 Jeg må si jeg blir overasket over hva folk svarer. Ser dere ikke at hun skriver at hun var ung når hun fikk det første barnet. Så vidt jeg har fått med meg så er det svært mange unge jenter her ute som er alene med ungene sine. Tror dere ikke de vil ha flere barn? Da blir det barn med ny mann jo, da er vel det også billig? Og unge nr to var jo i et forhold som ikke fungerte hvor typen var utro. De fleste drømmer vel om "kjernefamilie" når man etablerer seg, med det er INGEN som kan være garantert at det blir slik man hadde håpet på, hverken etter 1 eller 10 år. At dere kan si at ja hun er billig, ja kanskje litt osv når hun faktisk har forklart nokså detaljert situasjonen hvorfor og hva, at hun til og med har vært sammen med denne mannen i 2 år osv. Blir litt skremt over holdningene til folk, i hvertfall over at man ikke gidder tenke litt lengere. Man vet aldri hva som ligger bak når en dame har tre eller fire barn med forskjellige fedre, så før dere tenker BILLIG bør det kanskje være en ide og tenke på at det godt mulig er en grunn til at det er slik det er. Det er kanskje BILLIGE damer og menn der ute, både med og uten barn, men i dette tilfelle vil jeg bare si at jeg syntes IKKE du er billig. Du har beskrevet situasjonen din veldig godt og jeg syntes du skal følge ditt hjerte hvis du er trygg på fyren og dere har det bra sammen.
Anonym bruker Skrevet 28. februar 2009 #14 Skrevet 28. februar 2009 Jeg har 2 barn med 2 forskjellige fedre, er alene med begge. Som deg så var jeg veldig ung med første, nr 2 var et forhold som ikke var bra for barna og ikke bra for meg. Jeg ønsker meg flere barn en gang i framtiden, når jeg bare finner den rette :-) Tenkte akkurat slik du tenker... at det er ekkelt at man har 3 barn med tre forskjellige fedre... Men jeg tror at det egentlig er en selv som tenker slik, ikke folk rundt. Er nok mange der ute som har barn med flere forskjellige, både kvinner som menn. Og jeg vet at det er flere av oss med flere fedre på barna, her inne. Så hvis du har truffet drømme mannen, og er sikker på at dette er en mann du vil dele livet med og som er snill mot deg og ungene dine, ja så syntes jeg ikke at du skal la dette stoppe deg. Lykke til videre :-)
Anonym bruker Skrevet 1. mars 2009 #15 Skrevet 1. mars 2009 Det der lå under mitt innlegg, så jeg tolker det slik at du viser til meg også, selv om jeg ikke skriver at hun er "billlig". Jeg skjønner at hun har vært ung og uheldig de to første gangene, men nettopp derfor ville jeg ha tenkt meg om både ti og tjue ganger før jeg hadde satt i gang med nr 3. Og ikke minst ventet noen år. Anonym 14:16 28.02.2009
Singelmamma og banden Skrevet 2. mars 2009 #16 Skrevet 2. mars 2009 Vet du, jeg har tre barn med tre fedre fra før. Jeg har etterhvert truffet den virkelig store kjærligheten, og han har seff ikke barn fra før, men ønsker det. Vi er blitt enige om to felles, hvis vi får det til, og helst snarest (jeg er nå 30, han straks 40) siden det på en måte begynner å haste litt for ham. Hva andre mener og tror er totalt irrelevant - det er VÅRE ønsker som betyr noe her. Jeg mener også at det vil bety mye for vårt felles familieliv. Jeg elsker ham, og ønsker barn med ham. Jeg har tre barn med fedre jeg ikke elsker, da kan jeg i hvertfall ha barn med en jeg elsker. Og det blir også en slags form for sikkerhet for de andre barna, at pappaen i huset har egne barn der også og ikke bare bonusbarn. Og det er nå. Tenk deg om 20 år - barna dine får barn, og du blir bestemor. Men han blir ikke bestefar. Avhengig av hvor inne fedrene er, så vil dette kunne oppleves som ulike grader av sårhet for ham. Jeg og min tilkommende ektemann (hurra!) har snakket mye om dette. Hva andre mener og tror er meg totalt uvesentlig. Jeg har tilogmed fortalt omgivelsene at vi ønsker oss barn. Noen rare skråblikk, og noen som mener det er helt normalt. Det er ikke sikkert vi kan få noen sammen, men det får tiden vise. Mitt råd: Dere må selv finne ut hva DERE ønsker. Og stå for det. Drit i hva andre mener, for det er dere som skal leve sammen og med valgene deres.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #17 Skrevet 2. mars 2009 Jeg er enig med de fleste her. Go for it.
Anonym bruker Skrevet 2. mars 2009 #18 Skrevet 2. mars 2009 Jeg har 4 barn,med 3 fedre. Det var nok ikke sånn jeg hadde tenkt ting skulle bli,men fremtiden kan man ikke forutse,nesten beklageligvis. Men FY dere som sier hun er "billig" synes at dere som ikke har vært der selv og vet hvordan det kan bli,burde holde munn. Skal jenta velge vekk å få flere barn fordi mennene viser seg å være dust eller at ting rett og slett ikke klaffer. Det er jo ingen som i utgangspunktet vil ha barn med kreti og pleti,men det ligger vel gjerne for høyt for noen å forstå.. Jeg ville ikke vært mine 4 foruten og er så glad for at jeg har fått dem...til tross for fler enn en pappa
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #19 Skrevet 3. mars 2009 Nei, jeg forstår utmerket godt at man ikke vil ha barn med kreti og pleti. Det er derfor jeg synes det er vanskelig å forstå at man ender opp med å få det. Det betyr ikke at jeg ikke tror dere er gode mødre, eller at jeg tror dere er dumme. Jeg synes bare det er "merkelig" at dere har havnet i den situasjonen. Jeg har hatt mange forhold jeg, men det har jeg klart å unngå.
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #20 Skrevet 3. mars 2009 Ingen som har snakket om det å være god mor eller ikke. Du som syntes det er så merkelig at noen har klart å havne opp i en situasjon hvor det er flere fedre på barna... lite spørsmål. Ønsker du deg flere barn? I såfall så må du jo ha en ny far til de eventuelle barna (går ut i fra at du er alene mor mtp forumet her). Hva om det skulle skjære seg da og (finnes jo ingen garantier for noe her i verden)du etter noen år finner "verdens hærligste mann" som ønsker seg barn osv osv. Snu litt på flisa. Hvis du er alene mor selv (og i beg av 20-30 årene) så tenker jeg at du sikkert har drømmen om "den perfekte familien" ennå. Og er du alene mor nå, ja så er jo sjansen for at du havner der selv ganske stor...
Anonym bruker Skrevet 3. mars 2009 #21 Skrevet 3. mars 2009 Det er en vesentlig forskjell på å ha to barn med to menn, enn å ha 4 barn med tre menn, 6 barn med 4 menn osv. For meg personlig går den akseptable grensen ved to fedre/mødre. Hadde jeg følt meg verpesyk med mann numer tre hadde jeg stilt spørsmålstegn ved om jeg hadde noe saklig bilde av den perfekte familie. Min moral (ja moral er subjektivt, og om den er forskjellig betyr ikke det at en moralkodeks må være dårlig) tilsier at jeg aldri havner i en situasjon hvor jeg har mer enn to fedre til mine barn. Kommetaren min om intelligens og god mor var rett og slett for å illustrere at jeg ikke tror de som velger annerledes enn meg er noe dårligere mennesker. Sannsynligheten for at jeg havner i en situasjon hvor jeg har barn med flere menn er særdeles liten. Jeg er alene med barn.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2009 #22 Skrevet 4. mars 2009 Stakkars deg da 22.39 Fordi du tenker sånn,så må mann stoppe etter barn feks nr 2 med BF nr 2,fordi man da gjerne går fra hverandre,og drømmen om å få nr 3-4 skal man bare glemme da,selv om det gjerne er et høyt ønske?? Latterlig,det finnes mange forskjellige grunner for å få flere barn med mer enn 1 eller 2 BF. Og en ting er å tenke sånn,en annen ting er å dømme etter det. Så lenge barna blir godt tatt vare på,spiller ingen rolle hvor mange fedre en mor har vel... Jeg for min del stopper med nr 3,
sagitarius Skrevet 4. mars 2009 #23 Skrevet 4. mars 2009 hei anonym som søker råd. Jeg syns ikke du skal tenke på hva alle andre synes. om du og samboer, for jeg regner med han er det, vil ha barn så er det deres valg. uansett om du har mange fra før. vi må hbuske på at vi er forskjellige. forskjellige fortider og er forskjellige som personer. du må ta dine valg. Men når du har tre med tre forskjellige fra før så regner jeg med at du ikke har lyst til at dette skal ta slutt også. spesielt nå som du føler du har møtt drømmemannen. og dere har jo allerede litt trening i å ha barn sammen. så det lover bra. jeg tror ikke samboern din går fra deg om du ikke vil ha barn enda.. men dette syns jeg du skal lufte sammen med han. kjenn godt etter om du er klar for enda et barn nå. uavhengig av han. i tilfelle noe skulle gå galt, så har du ialefall villet det selv. ( det er viktig for ikke å bli bitter seinere) Han kan helt sikkert vente på deg om du føler at du vil ha mer tid med han. For problemet er vel ikke at du vil ha barn med han.. det høres ikke sånn ut for meg hvertfall. Men som et generelt råd kan det være lurt å vente til dere har blitt godt kjent med hverandre. 2 år er ikke så mye. og skal det vare er det bedre å bruke god tid i starten. om jeg var deg ville jeg ventet et par år til kanskje.. men nå er jeg ikke deg. du må velge for deg. lykke til
junijente fikk julijente Skrevet 4. mars 2009 #24 Skrevet 4. mars 2009 Jeg synes Sagitarius sier mye lurt :-) Jeg oppfatter også at du ikke har noe ønske om å evt bli alene med tre (eller flere) barn, men det er jo en risiko for at det skjer likevel. Derfor synes jeg du bør tenke nøye gjennom om du selv ønsker flere barn, eller om du ønsker det fordi kjæresten din ønsker seg det. Men når det er sagt, så vil jeg også si at jeg vet så godt hvordan kjæresten din har det - for jeg har vært i samme situasjon. Nå hadde mannen min riktignok bare ett barn fra før, men han var nok veldig redd for å få barn sammen med meg i tilfelle det også skulle skjære seg, og det slet en del på forholdet vårt. Da jeg likevel ble gravid var han nok ikke bare lykkelig, men jeg tror all tvilen hans er blåst bort nå som jenta vår blir stadig skjønnere ;-) En fordel dere to også antakelig har er at jeg antar dere allerede har fått prøve dere som foreldre sammen?! Da vet dere jo en del om hvordan det fungerer, og det er verdifullt og en styrke å kunne ta med seg om dere får fellesbarn også. Hva andre synes skal du ikke bry deg om. Det er deres liv og deres familie, og hva som er riktig for dere å gjøre er ingen andres sak. Om dere ønsker å få barn sammen ser jeg ingen grunn til at dere ikke skal prøve på det.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2009 #25 Skrevet 4. mars 2009 Det er ikke synd på meg i det hele tatt. Hvilke valg jeg tar utfra min moral er jo helt opptil meg. Faktisk er jo sannsynlighten større fro at jeg forblir et lykkelig menneske om jeg faktisk lever etter min egen moralkodeks, enn om jeg bryter den Og hvor får du det fra at jeg mener man å stoppe etter barn nummer to med mann med nummer to? du kan jo ikke lese ordentlig hvis det er det du leser. Det er litt synd på deg som ikke forstår bedre For min del må du gjerne få syv barn med syv menn, men jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at du skulle ønske det for deg selv eller barna dine.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå