mamo82 *2 jenter* Skrevet 27. februar 2009 #1 Skrevet 27. februar 2009 Går rundt og ruger på ting som har skjedd/skjer, tenker alltid det verste, lurer på om sambo virkelig er glad i meg, gråter mye, blir liksom ikke helt glad og lykkelig selv om jeg gleder meg over å være gravid. Har ikke vært sånn tidligere, hverken i svangerskap eller når jeg ikke er gravid, så det er uvant for meg å føle det på denne måten. Normalt er jeg glad og lykkelig, og ser aldri mørkt på noe. Håper det gir seg snart, for nå syns jeg det er nok hormoner i sving... gleder meg til å bli mitt gamle jeg etterhvert!
meandmylittle Skrevet 27. februar 2009 #2 Skrevet 27. februar 2009 Åhh,som jeg kjenner meg i gjen her! Har det akkurat sånn selv og det er ordentlig slitsomt..Vil nok tro det er disse hormonene,og jeg merker det spesielt når jeg er sliten og trøtt etter en lang dag på jobb.. Har jeg fri et par dager er jeg en helt annen person. Er i uke 22 jeg da,så begynner å tvile på at dette gir seg før lillegutt melder sin ankomst!hehe..Får bare ta en dag av gangen og prøve å tenke positivt:-) Og så må vi være takknemlige for våre menn som overlever dette hormonkjøret og fortsatt er like glade i oss:-) For det er de:-)
mamo82 *2 jenter* Skrevet 27. februar 2009 Forfatter #3 Skrevet 27. februar 2009 Jada, de er nok like glade i oss, og all ære til dem som holder ut med de hormontrollene vi har blitt.. hehe.. Men det er rart hor mye man kan bli gående å tenke på og bekymre seg for, som sikkert ikke er tilfelle i det hele tatt. )
meandmylittle Skrevet 27. februar 2009 #4 Skrevet 27. februar 2009 Ja,det er sånn for meg også,at jeg bekymrer meg for ting som jeg egentlig ikke burde bekymre meg for i det hele tatt. Har helt sluttet å tenke fornuftig rett og slett. Vi får bare glede oss over at om ikke lenge er babyen kommet og hormonene etterhvert forsvunnet:-)hehe. Lykke til til deg:-)
Gjest Skrevet 27. februar 2009 #5 Skrevet 27. februar 2009 Hei hei.. Godt å høre at det ikke bare er meg for akkurat sånne tanker sliter jeg også med for tiden...Er så negativ i tankegangen at det er ikke måte på og fordi om jeg vet det skyldes hormoner så greier jeg ikke ta meg sammen...
vaskedama+♂ 09 og 11 Skrevet 28. februar 2009 #6 Skrevet 28. februar 2009 har noen skikkelige bølgedaler av og til.. Sånn som igår da jeg ursliten etter jobb dro på besøk til to personer, og etter å ha småkranglet litt med min mann, lå og småsippet i sengen veldig stille.. Orket ikke å fortelle han igjen hva som var gale! Men idag når jeg har hatt fri og styret litt rundt i huset, så er livet lyst igjen! Men merker at det er tyngre da jeg jobber 100 %, jobben tar all energi.. Blir vel ikke lettere heller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå