Utro samboer.....hjelp!!

[Gjest undulaten]

For 2 uker siden fikk jeg et dataskrevet brev i posten, hvor det stod at min samboer har vært utro. Brevet var detaljert og signert med en mannenavn. Jeg fikk helt panikk, så for meg det verste, men min samboer benektet alt og jeg trodde på det. For noen dager siden fikk jeg en sms fra denne mannen hvor han lurte på om jeg hadde fått brevet. Venninnen min ringte han og snakket med han og han virket veldig troverdig, og vi kunne få snakke med samboeren hans (hun som min samboer har hatt sex med) Seinere på kvelden snakket jeg lenge med både han mannen og hun damen og fikk detaljer jeg aldri ville høre egentlig. men fremdeles nektet mannen min. Fikk sååå mange sjanser til å tilstå! Jeg visste jo alt! Denne damen har vært i MIN seng i MIN LEILIGHET og pult MIN mann. Saken er at vi gifter oss om 3 mnd. og jeg aner ikke hvordan man skal takle dette!!!! Nå har min samboer sagt at det var riktig , og at han har vært utro. han angrer og er kjempe lei seg og det skjedde for 2 år siden. 2 ganger!

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Hjelp!

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Oj, oj...

Typisk at mannfolk nekter, selv om de er tatt med "hånda nede i kakeboksen". Det gjorde min eksmann også.

Mitt eneste råd er å få en nøytral 3-part å snakke med, feks. familievernkontoret. Og så får du se om du tror du klarer å stole på denne mannen igjen.Prøv å ikke ta hensyn til hans lovnader om bot og bedring... "det skal aldri skje igjen" er ikke mye verdt om du for alltid kommer til å klandre ham for at det allerede har skjedd.

Uansett, lykke til. Og skulle du velge å bryte med ham, finnes det lys i enden av den tunnellen også!

[kropp]

Ja ja det som er gjort er gjort!

 

Min venninne opplevde det samme, hun tilga mannen og de har det helt fantastisk sammen!

 

Elsker du han? Elsker han deg? Det er kanskje verdt et forsøk? Det er 2 år siden det skjedde!

[Smock]

Hadde jeg vært i din situasjon hadde det i alle fall vært uaktuelt å gifte meg om 3 måneder... Dersom du velger å fortsette sammen med din samboer bør dette være en avgjørelse basert på dine følelser og dine ønsker om en felles fremtid - og ikke en avgjørelse som må "fremskyndes" og taes raskt fordi dere har en bryllupsdato å forholde dere til.

 

Samboeren din har jo hatt flere sjanser til å innrømme utroskapen for deg, men valgt å holde det hemmelig og muligens håpet på at du aldri skulle finne ut av dette... Kan du noensinne stole på han igjen? Dette var jo tydeligvis ikke en engangshendelse "i fylla" heller, men har vært en bevist handling fra hans side i og med at det skjedde to ganger med samme dame.

 

Som innlegget over her ville jeg også kanskje tatt kontakt med en nøytral tredjepart for å få hjelp til å sortere tanker og følelser og sette disse i perspektiv. Har dere noe sammen som dere begge ønsker å bygge videre på? Hvis du velger å fortsette sammen med din samboer bør du også være 100% sikker på at du faktisk klarer å legge dette bak deg, og tillate dere å starte med blanke ark. Dersom du ikke klarer dette vil det være så og si umulig for dere å få til et godt samliv som oppleves positivt for dere begge.

 

Har dere barn sammen? Er du gravid? Dette må jo selvfølgelig taes med i vurderingen, men det store spørsmålet er vel egentlig om du ønsker og klarer å legge kjærlighet og energi i et forhold til en som har bedratt deg. Dette er ikke en enkelt situasjon, og jeg håper virkelig at du finner den løsningen på dilemmaet som er best for DEG. Lykke til...

[ninsoer]

hvorlenge har dere vært sammen?

[tg85]

Det giftermålet bør garantert utsettes... jeg mener ikke at du skal gå ifra han, men du trenger tid til å finne ut av om du klarer å leve med dette. Vil dette plage deg hver dag så er det nødig en mann du ønsker å dele resten av livet ditt sammen med.. Jeg hadde ikke giftet meg med ham nå, men utsatt bryllupet, oppsøkt familievernkontoret og sett om det er mulig å redde forholdet.

 

Er du sikker på at dette er eneste gangen han har vært utro? Jeg hadde ikke klart å stole på mannen min sånn uten videre hvis han hadde gått over streken, uansett om det er 2 år siden eller igår..

[Mage Mi Sa Jo]

jeg hadde nokk flydd i taket og gifte meg hadde jeg ikke gjort. for meg er det er deal breaker. men det er ikke slik for alle. du må nesten finne ut om dette er noe du kan tilgi og om du kan klare å stole på han igjenn og han er nødt til å kunne love deg at noe slikt ikke vil gjenta seg.

 

det at din mann forsøkte å lyve seg fra det er også noe jeg ville klikket på. for meg så gjør det jo at det ville vert enda vanskeligere for meg å kunne stole på han igjenn da han ikke klarte å være erlig ved konfrontasjon med fakta på bordet.

 

men det er en ting jeg stusser litt på ved dette.

dennemannen og denne damen som har sendtdeg dette brevet og fortalt deg om dette nå to år sener rett før dere skal gifte dere, hva tjener di på dette nå som de ikke gjorde for to år siden. hvilke baktanker har de. hadde forstått om hun ønkes å få det frem om hun visste at han fortsatt var deg utro. men da hadde hun jo hevdet det overfor deg i brevet eller tlf samtalen? hvorfor vente to år og så fortelle deg dette nå når dere står og skal gifte dere.

 

sier ikke at mannen din ikke har gjort noe galt for det er ganske så opplangt at han har. men hadde jeg vist om noe slikt hadde jeg endtenvalgt å fortelle det så fort som mulig eller så hadde jeg holdt helt kjeft og da ville det ikke vert noe jeg fortalte flere år etter. ( jeg hadde i utgangspunktet ikke holdt munn om noe slikt , men om jeg skulle så hadde ikke dette vert noe jeg fortalte senere)

 

 

forstår hvor vanskelig og fortvilende situasjonen din er nå men alt du kan gjøre er egentlig å ta tiden til hjelp og se hvor det fører deg og deres forhold hen. ikke ta noen besluttning nå men kom dere til bunns i saken og jobb med løsningene serlig hvis dere har barn er det viktig at dere kommuniserer nå slik at dere klarer det senere uansett utfall. selv om du er sveket må du også kunne som mor tenke på barnas beste og at pappaen ikke er blitt en dårligere far selv om han ikke er en god nok kjereste for deg.

 

dette skriver jeg ut i fra å være barn av en "kronisk utro" far. min mor taklet det endelige bruddet svert godt i forhold til oss barna og det er jeg svært taknemlig for idag.

 

ha dere ikke felles barn eller ikke venter noen felles barn kan du jo be han ryke og reise om det er det du vil. ingen hensyn å ta da.

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Hmmm... vet ikke hvordan jeg hadde reagert - har heldigvis ikke opplevd denne situasjonen. Men noe jeg stusser på - hvorfor tar mannen og denne damen kontakt med deg nå, hvis dette skjedde for to år siden??? Har det virkelig gått to år ??? Det ville jeg ha undersøkt. Synes det bare er rart om disse folka tar kontakt med deg så lenge etterpå... Du sier mannen din angrer - gjør han det? eller angrer han på at han er blitt tatt??? Litt viktig å få avklart....

 

Uansett så har jo du og din mann noe å rydde opp i. Kan være en idè å utsette bryllupet en stund, til dere har funnet ut av det. Gå til familierådgiver - ikke skyv dette under teppet. Hvis forholdet deres er liv laga, så tåler det at bryllupet blir utsatt - og så kan dere heller gifte dere under de riktige forutsetningene, når dere begge er klare for dette.

[erteposen + 4]

Det å nekte for utroskap gjør både menn og kvinner, og dette er ikke en typist handling bestemt av kjønnet.

 

Han må jobbe hardt for å få tilbake din tillitt, om det er noe du klarer å gi er en annen sak. Når han blånekter helt til han må gi opp gjør han situasjonen mye verre, og det får deg selvsagt til å tenke på hva annet han ikke forteller og innrømmer. Han har gjort situasjonen verre for dere begge.

 

Jeg hadde ikke giftet meg med en mann eller kvinne tre mnd. etter en sånn hendelse, og håper at du klarer å utsette bryllupet til dette er noe dere får ordnet opp i. Mange går fra hverandre etter utroskap, og at det er lenge siden har jo ingen betydning. Jeg hadde søkt hjelp på familivernkontoret for profesjonell hjelp og rådgivning. Selv om du kan tilgi er det ikke sikkert du kan glemme eller legge det i en skuff med lås - for det må du på sikt kunne gjøre om dere skal komme gjennom et lang ekteskap som er godt.

 

Jeg har sett forhold ryke, forhold som holder som med dårlig kvalitet og andre par som har snudd situasjonen og komt styrket ut. Nøkkelen er rådgivning, og siden du er her inne bærer du vel på et barn som uansett må samarbeides om.

 

Masse lykke til.

[septemberpiken]

Jeg lurer litt på motivene til de som har informert deg om dette jeg, da... hvis det er så lenge siden, hvorfor rippe opp i det nå?!

 

For din del, så ville jeg nok brukt tiden på å tenke over hva jeg virkelig ønsker... og å snakke med mannen om dette. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å stole på ham igjen, samtidig tror jeg man kan fortsette et forhold etter utroskap om man elsker hverandre og klarer å jobbe seg igjennom den vanskelige tiden sammen. Men må innrømme at jeg hadde foretrukket å ikke få valget (dvs. ikke vite) dersom det var min mann som var utro.

[Apples]

Jeg tror svaret på alle dine spørsmål om hva du nå skal gjøre ligger i deg selv ...

 

Det finnes utallige meninger om akkurat slike tilfeller og det er ingen fasitsvar her.

 

Dersom du føler at du virkelig kan tilgi han og kan legge dette bak deg, så finnes det jo for så vidt "HÅP i hengende snøre".

Jeg vet med meg selv at jeg selv ikke kunne levd med dette. Min tillit til vedkommende hadde vært ødelagt og dessuten hadde gått hardt utover min selvtillit ...

 

Jeg håper for din manns del at han legger seg langflat og ikke bare unnskylder det han har gjort, men viser deg at han virkelig mener det og at han jobber med seg selv ... for dette er ene og alene hans skyld!

 

Som de fleste andre her, vil jeg råde deg til å utsette bryluppet til du har fått full oversikt over dine egne tanker og følelser.

Ta absolutt kontakt med familievernkontoret for å få tips og råd fra en objektiv tredjepart.

 

Jeg ønsker deg inderlig lykke til videre ...

og håper at du til slutt tar et valg som du kan leve med )

 

PS. Er selv lykkelig alenemor til 2 (snart 3) ... det er ingen skam i det )

 

[Gjest undulaten]

Tusen takk for svar dere!!

Vi har vært sammen i 3 år. Dette skjedde for snart 2 år siden. (i vår 07)

6mnd etter vi forlovet oss. Sykt. Grunnen til at jeg fikk brevet er pga hun damen nettopp ble avslørt hun også! Mannen fikk vite det for 2 måneder siden, og de har klart å holde sammen!

Siden det bare er 3 mnd til bryllupet vårt, har folk bestilt billetter (fly) og alt er nesten klart. Hva sier jeg hvis jeg vil utsette bryllupet? Jeg vet ikke hva jeg vil.. Vi sover i samme seng, men jeg er godt innpakket i pysjamas og har egen dyne (pleier å ha dobbeldyne). Jeg har avstått all fysisk kontakt med han siden i går. Er sint, lei og skuffet. Han har bestilt time hos parterapi til oss. Vi får begynne der, å se hva som skjer...

 

[Gjest]

Hei!

 

Jeg ville utsatt bryllupet i hvert fall. Så vurdert det igjen om tilliten kom tilbake og forholdet deres ble bra. Jeg ville ikke giftet meg fordi noen har bestillt flybilett.

 

Lykke til i terapi, håper at dere finner tilbake til hverandre.

[mamma til fire små]

synes det tegner bra at det faktisk er han som tar initiativ til parterapi!

 

skjønner godt at det er tøft å avlyse bryllupet. men hva tror du innerst inne da? at han ikke kommer til å være utro igjen? og du må vite om du kan greie å tilgi han. ingen av dere vil få det bra om du f.eks vil gå gnage på dette i mange år. kanskje trekke det frem i enhver krangel i fremtiden. dere må bli ferdige med det begge to ikke alle er kronisk utro om de er det en gang (eller han var det to ganger da). sier ikke at du skal være ferdig med det allerede idag. du må jo selvfølgelig få tid til å bearbeide ting. men 3 mnd er lang tid å bearbeide og finne ut av ting på. hvis folk allerede har bestilt biletter, er det vel det samme om de avbestiller idag eller om 3 mnd? i det store og hele går jeg ut fra at du har sagt ja til å gifte deg med en mann du elsker, og han har helt sikkert mange goder sider.avlyser du idag må du nesten oppgi en grunn. avlyser du rett før, få du enten si at du er blitt syk og ikke kan gifte deg, eller kanskje dere går hver til deres, og da får de jo vite det. ikke noe særlig å love å holde sammen for evig om du slett ikke er sikker.

 

håper ting ordner seg til det beste!