Hva er "riktig" irettesettelse for en 1-åring?

[Komatrollet ønsker seg spire]

Uff, nå kjenner jeg at grensesettinga og trassen kommer snikende på oss. Jenta mi begynnner stadig å teste grenser og jeg er litt usikker på hvordan man skal veilede/irettesette dem når de er så små.

 

Hva gjør man når hun krabber ivrig bort til stikkontakten og stikker fingeren inn? Hun snur seg og ser på meg for å sjekke reaksjon. Inntill nå har jeg løftet henne bort uten å si noe.. Jeg er litt redd for å bli sånn kjip "NEI-mamma", så jeg må bruke andre ord.

 

Hva gjør dere?

[erteposen + 4]

En 1 -åring skal visst ikke forstå sammenhengen mellom handlingen og ordet nei. De reagerer, men forstår ikke hva det er og hvorfor handlingen er negativ. Det sies at nei er et bortkastet ord, men det er jo vanskelig å unngå. Det er jo moro at mor reagerer også For det første håper jeg dere har beskyttelse i stikkontakten, men den skal jo ikke lekes med uansett. På mine var det å få oppmerksomheten bort fra nei-området det som fungerte best. Er jo forskjell på en på 12 mnd og en på 20 mnd.

[❤ mamma til 2 ❤]

1 årigen forstår jo ikke nei, men om du tar henne bort fra stikkontakten og sier nei, så begynner hun snart og forstå sammen hengen av ord og handling. At det er noe hun ikke får lov til. D er vanskelig dette her, man vil jo ikke at de skal skade seg og da er det enkelt og si nei. uff og au går det mye på her, men hun er 2 år. Du finner nok en løsning på dette.

 

[snart mor til 3]

Det å bære barnet bort fra situasjonen og si til barnet at "nei-det er ikke lov" funket greit her...

hvor mye ungene forstår av det hele vet man jo ikke,men man må bare stå på sitt så forstår de etter hvert

[*Athena* Lucas,englepia+Dani!]

For det første: Putt stikkontakt-sikringer i!

 

Ellers er det jo så klart veldig morsomt med alt som ikke er lov. Når de er så små er det vanskelig for dem å forstå hvorfor ikke røre. De tror også det er en lek når vi springer etter dem og sier nei.....Har en på snart 1 år selv, og han elsker å leke "stjele-ting-i-mammas-skuffe-og-springe-fort.." Med eldstemann lot vi har røre og brydde oss ikke/gav ingen oppmerksomhet så lenge det ikke var farlige ting og fare for han skulle skade seg selvsagt. Etter ett par ganger syns han det ble kjedelig når han fikk lov, og ting fikk være i fred:) Er også lurt å avlede, ta barnet bort og finne en spennende leke eller noe. De glemmer fort, så plutselig er det noe annet som er spennende.

[Snuppelura&Go`klompene]

Jeg synes ikke man skal "irettesette" en 1-åring. Man skal tilrettelegge i stede! Altså, er det farlige ting i huset, så fjern dem. La barna få utforske og være seg selv så lenge som mulig. Jeg forsøkte bevisst å ikke bruke ordet "nei" før gutten min nærmet seg 2-års alder.

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Nei reaksjonen kan ofte bli en spennende lek. Vi har to barn på hhv 4,5 og 2,5. Vi gjorde rett og slett det som er enklest. Vi fjernet ting vi var redd for, satte i stikkontakt plugger osv. Dermed har vi unngått hele problematikken. Man kan selvfølgelig ikke forvente at dette gjøres i andre sine hjem, men i eget hjem bør man tilrettelegge for dem som bor der. Hvis dere ikke ønsker at barn skal stikke fingrene mot stikkontakter, eller røre pyntegjenstander, eller leke med fjernkontroller eller dvdspillere osv - så fjern elementene. De er for små på den alderen til å forstå et nei - og elementene blir egentlig bare mer spennende. F.eks. hvis ikke dvd spiller eller musikk anlegg brukes daglig, men er lett tilgjengelig for de små - dra ut stikkontakten. Hvis barna ikke får reaksjon enten fra oss voksne, eller fra apparatene de prøver seg på - så er de ikke så spennende og attraktive lenger. Og dersom de fremdeles er interessante, så kan de nesten ikke skade dem når kontakten uansett er ute...

 

Lykke til. Sikkert mange ordninger på denne problematikken. Men dette har i hvertfall vi gjort, og føler at det har fungert veldig greit med våre barn. Vi har heller ikke problemer med besøkende barn.

[partyoffive]

Ja, her er det litt forskjellige meninger.

 

Jeg er ikke enig i at en 1 åring er for liten til og forstå 'nei'. Nei, er jo bare et ord til de, men som noen påpekte over så tro jeg også at de kan sette sammen ord og handling. Det blir som terioen om 'Pavels dog' (for de som kjenner til den). Etter gjentatte ganger m/og ta på en ting, også hore nei, riste på hodet, ta de vekk..osv så forstår de at dette er noe de ikke burde gjore. Selv om de selvsagt ikke forstår betydningen av ordent 'nei'. Man kan jo like gjerne si 'sjokolade' hver gang. Spiller ingen rolle. Hvis man er konsekvent, ikke sint, så oppnår det forståelse. Det er jo derfor babyen kikker på deg i det hun gjor det. hun vet at hun ikke skal.

 

Vi har 3 barn, og slik har nå vi gjort det og det har fungert her. Vi har aldri fjernet noen ting, men barna har lært seg og ikke rore de. Selvsagt har vi sikret stikkontakter, skarpe kanter, port forran trappen osv. Men ikke fjernet blomsterpotter, fjernkontroller, dvd'er eller slike ting.

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Tydligvis forskjellige oppfatninger her. Barn er dessuten ulike, noen er nok mer ivrige og pågående på ting vi voksne helst vil at de skal ligge unna. Å ta barna vekk i fra situasjonen er nok smart uansett, men å bruke nei og fy som virkemiddel tror jeg ofte ikke har til hensikt. Hvor ofte opplever vi ikke at barna ser på foreldrene samtidig som de gjør noe de vet de ikke får lov til. Nettopp fordi det er spennende og blir en lek.

 

Nei og fy er virkemidler som heller kan tas i bruk når barnet nærmer seg 1,5 år (avhengig av barnet - selvfølgelig), og barnet her en bedre forståelse av hvorfor man sier nei. Det er som partyoffive sier her at sier man nei mange nok ganger, så lærer barna til slutt at dette skal de ikke gjøre. Men hvor lang tid skal det ta, og vil det egentlig gå raskere, enn hvis man venter et halvt år. Dessuten prøver jeg å tenkte hvor positiv tilværelsen egentlig blir, hvis så og si nesten alt man tar på blir etterfulgt av et nei. Hvordan ville jeg opplevd om noen hang over meg og alltid sa nei hver gang jeg tok på noe. En ettåring skal lære igjennom å utforske omverdenen, det er da bare naturlig å ta på alt de kommer over. Helst putte det i munnen hvis det er mulig også.

 

Uansett - synes en ettåring - i hvertfall mine - har vært for små til å få nei og fy haglende over seg (bare tell hvor mange det blir hver eneste dag dersom man ikke tilrettelegger omgivelsene litt). Derimot har jeg begynt med nei når de har blitt litt eldre, og er i stand til å forstå hvorfor jeg sier nei. Når de forstår at det kan være farlig, eller at noe blir ødelagt. Men for at det skal skje, så må barnets språkforståelse være litt mer utviklet - i hvertfall etter min mening.

[partyoffive]

Ja, barneoppdragelse/disiplinering er vel av de temaene man kan debatere om i det uendelige. Men, det blir folk av disse småttene alle sammen til slutt, samme hvordan man gjordet, he-he.

 

Anadyome - Mine 3 barn har alle vært veldig aktive og små 'oppdagere'. Alle 3 har vært mobile siden de var 4-6 mnd. gamle og alle gått for de var 1 år. Alle var av den typen som bare måtte ta på alt de kunne få tak i. Vi fikk aldri den babyen som satt stille på et teppe eller i en lekegrind og lekte med lekene sine. De har alle vært lite interessert i leker som små. men heller vært på oppdagelsesferd rundt i huset. Og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte. Utfordrende barn er flott, og vi har på ingen måte stoppet det. Men, vi måtte tidlig være konsekvent, og for oss har dette som sagt fungert.

 

Når det gjelder dette og si nei. Når man sier 'nei' til en 1 åring er det jo selvsagt på en mild og ikke voldsom streng måte. Vi sier 'nei' til de i en helt annen tone nå når de er 4 og 5 år. Her 'hagler' det på ingen måte 'nei'er over barnet dagen lang. Våre barn har hatt fritt rom for utfoldelse, og det har kun vært enkelte tilfeller hvor vi konsekvent har sagt 'nei' og da har de lært dette kjapt. F.eks - dvd spiller, tv kontroll, dvd'er, blomster potter, disse tingene har fått stå i fred og de beveger seg over til andre ting. Ikke noe problem. 'Fy' har vi aldri brukt. Det forbinder jeg med noe man sier til en hund. Vi har ikke hund, men 3 barn.

 

Enig i at de skal ha utfoldelse som babyer/små barn. Det er slik de lærer. Men er uenig i og si konsekvent 'nei' til visse ting på noen måte hindrer denne utfoldelsen og lærdommen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Hei partyoffive. Regnet med at du ville svare på innlegget :-).

 

Innlegget var forsåvidt ikke rettet mot deg personlig, jeg kjenner ikke deg og vet jo ikke hvordan dere har det hjemme. Mine to barn er også svært aktive, og veldige til å utforske. Begge er det vi kaller for sterk i viljen, med stort temperament. De vet hva de vil... noen nikkedokker som sitter fint på teppet sitt er ukjent terreng for oss. Men det viser seg jo at det er mange veier til Rom, og ingen er den rette.

 

Jeg har ved flere anledninger vært til stedet, hvor foreldrene er veldig "på barnet" og sier nei hver gang barnet rører noe det ikke skal. Det vil si at barnet for nei rettet mot seg nesten uansett hva det tar på eller gjør. Ser ikke helt hensikten i det jeg da... men situasjonene er ulike, og likså personene dette gjelder.

 

Det viktigste er vel at foreldrene er bevisst (i den grad det er mulig) hvilken barneoppdragelse de gir og hvorfor. Vi har bevisst valgt vår måte å gjøre ting på, og ser at for oss funker det veldig greit. Det betyr ikke at vi ikke er konsekvente, eller at våre barn til enhver tid får fri utfoldelse. Det blir det bare uoppdragne barn av. Men vi velger tydligvis kampen annerledes. For meg og min mann, vil en hverdag med stadig "kjefting" på barnet være en hverdag med negativ kontekst. Men det er jo slik vi opplever det. Siden vi mener at barnet har vært for liten til å forstå hvorfor vi ikke ønsker at barnet skal ta på alt - mener vi at det på DETTE stadiet er riktig å fjerne disse elementene, eller i hvertfall ikke gjøre dem så lett tilgjengelig. Slik at vi ikke bruker hverdagen på å fokusere på hva barnet ikke får lov til. Vi trenger nemlig ikke å tenke på det.

 

Men som sagt mange veier til Rom. For dere har det sikkert vært helt riktig å gjøre det på deres måte, og vi har valgt vår. Det beste er jo at hovedinnleggeren her tydligvis tenker over hvordan hun vil gjøre det - og da også er bevisst sitt valg.

[<3 mine søte små<3]

Nå er min sønn bare 5 mnd.. men jeg har jobbet i bgh før jeg gikk ut u perm.. da jobbet jeg med 1 åringer.. min erfafing er å fjerne dem fra " fare område"...

 

Men jeg tror de forstår mer en vi tror....

 

[partyoffive]

Anadyome,

 

Og si 'nei' er på ingen måte ensbetydende med og kjefte. Som jeg sa over, vi sier da selvsagt 'nei' på en helt annen måte til en 1 åring enn til en 5 åring f.eks. Ingen som kjefter her i huset.

 

Situasjonene du referer til at du har 'bevitnet' hvor foreldrene er 'veldig på barnet og sier nei, er tydeligvis av en annen sort enn hva jeg referer til.

 

Som sagt har alle mine 3 vært skikkelige langfingrede babyer/barn og har absolutt tatt på, smakt på og utforsket det meste.

 

Opprinnelig - så var mitt svar rettet mot HI som snakket om eksempelet m/stikkontakter. Hvilket er et slikt tilfelle hvor vi har brukt et konsekvent 'nei' og tatt barnet vekk. Slev om kontakten er sikret. Samme med brytere til lamper osv. Ingen 'kjefting' m/hoye stemmer eller 'veldig på barnet' - bare et konsekvent 'nei'.

 

hvis man leser mellom linjene så tror jeg vi egentlig sier litt av det samme. Ikke alltid 'Ja' og ikke alltid 'Nei' - Ikkesant? he-he

 

Ha en god dag! Takk for en god debatt. Nå har jeg bleieskift duty her, he-he. Klem:)

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

I like måte :-)

 

Artig med en god debatt - trenger det av og til!!

[lille sprelle]

Vet jo ikke hvordan det blir etterhvert. Vår på 11 mnd forstår greit et nei. Vi har et par ting vi sier nei til. Forøvrig er jeg enig med andre her - fjern de farlige tingene!

 

Vi leker også versågod-og takk lek med ufarlige ting (f.eks. leker). greit å kunne gjøre det når hun får tak i ting hun ikke må ha.

 

 

[Komatrollet ønsker seg spire]

Hei igjen, takk for mange gode og konstruktive svar! Digg å kunne stille et spørsmål uten å få slengt i fleisen; "Teite kjerring, du er dust"-lignende kommentarer:)

 

"Versågod og takk"-lek var jo ganske lurt:) Det skal vi jammen gjøre her også!

 

Thanks!