REDD, vær snill å svare meg..

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt god hukommelse, husker masse fra barndommen og husker tilogmed en hendelse fra jeg var 1 år gammel. Men i det siste, kanskje det siste året har jeg ofte funnet ut at jeg har glemt ting som har skjedd.. det er som oftest samboeren min som forteller ting vi har snakket om, ting vi har gjort, som jeg tydeligvis fullstendig har fortrengt. I starten tenkte jeg ikke noe videre over det, tenkte at det sikkert var HAN som husket litt feil osv... i starten av forholdet vårt husker jeg at jeg fortalte han om min mors dødsfall, noe som var veldig traumatisk for meg. Noen måneder seinere kom det opp at sambo ikke visste hvordan hun døde, noe jeg var helt sikker på at jeg fortalte.. ble skuffa over han, og tenkte at han bare har glemt det. Men i det siste har det som sagt dukket opp mange sånne hendelser. Jeg skal fortelle om en hendelse til -

Jeg og kjæresten har et spill, et sexspill som bare har ligget i et skap og støvet ned. Jeg sa at vi burde ta en kveld å spille det spillet og sambo var helt enig (selvfølgelig, hehe). Så kom det frem at vi har spilt det spillet før(?).. sambo kunne fortelle at vi spilte det da jeg var gravid med barnet vårt, og at vi spilte det i senga på soverommet vårt. Og at vi aldri fikk spilt det ferdig, fordi vi ble for revet med. Jeg kan ikke huske NOE av dette.. jeg har ikke engang åpnet lokket på det spillet, og kan ikke skjønne når det har skjedd!! Tok han i å "huske å ha spilt det med ei annen dame", men han husker altså detaljer fra vi spilte det.. da ble jeg redd. Jeg husker ingenting, og dette burde jeg ha husket siden jeg er ganske sjenert når det gjelder kroppen min. Hva er det som skjer med meg? Bør jeg få sjekket hodet mitt??

[Anonym bruker]

Enten er det du som glemmer, eller så er det samboeren din som husker historier som ikke har skjedd, det ville vært enda mer skremmende.

 

Må si at jeg var ekstremt glemsk når jeg var gravid, og i ammeperioden var jeg helt vekk til tider!

Har også merka at jeg glemmer flere og flere ting enn før, tror dette har mer med at jeg er småbarnsmor med jobb, barnehage, samboer, hus og holde styr på i tillegg til barnet vårt, det uviktige blir filtrert ut av hodet mitt når det er for mye å tenke på i en periode.

 

Men er du bekymret så ta en tur til legen!

[Sannali]

Jeg forstår du er redd og at dette er en skremmende situasjon for deg. Jeg har dessverre ingen erfaringer eller råd som kan hjelpe, annet enn å ta kontakt med fastlegen.

Det som slår meg er om du har brukt noen form for legemidler eller narkotika som kan føre til hukommelsestap under eller etter bruk? Ang ting som skjer i svangerskap var det endel pussige situasjoner for meg og de rundt meg, men i mye mindre skala enn det du forteller om. Noe glemsel er normalt, men du virker såpass bekymret at det er nok greit å få snakket med en lege og evt bli henvist videre.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri engang prøvd narkotiske stoffer, ei heller tatt et eneste trekk av en sigarett så det ville vært merkelig Drikker også svæææært lite alkohol. Men jeg er oppriktig bekymret, så jeg tar meg nok en tur til legen for sikkerhetsskyld. Dette er veldig ekkelt. Takk for svar fra dere to

Hi

[Anonym bruker]

hmm dette var litt rart da.. kanskje du har fortrengt spillet om du syntes det var flaut eller noe? eller han har spilt det med en annen?? eller du kan ha vitaminmangel som gjør at du blir glemsk. se det litt an om det dukker opp flere episoder som du har glemt, og gå til fastlegen om du skulle få flere slike bekymringsepisoder.

 

mange som blir glemsk av å amme ihvertfall.

[Gjest]

Jeg kan ikke si noe om dette med at du har glemt mye i det siste.

 

Det er hyggelig å møte et menneske som har ekstremt god hukommelse. Jeg syns at det å huske fra man er 1 år er ekstremt, jeg kan ikke huske så langt tilbake i tid. Men jeg husker fra jeg var 3-4 år, og jeg husker masse fra jeg 5-6-7 år. Nå er 33 år, og jeg har opplevd i årevis å bli sett på som en merkelig person fordi jeg husker så godt. Gang på gang har jeg blitt forferdelig lei meg når folk kommenterer "du verden, som du husker". Jeg syns det er vondt å få bemerket at jeg er annerledes hele tiden. Jeg forstår ikke at folk glemmer så mye. Jeg forstår ikke de voksne som nesten ikke husker noe fra barndommen. Det er noen som påstår at de nesten ikke husker noen ting fra de var barn, og da føler jeg meg fryktelig annerledes og ensom fordi jeg har så enormt mange klare minner fra jeg var barn. At det går an å glemme så mye, sier jeg. Jeg fatter ikke at folk glemmer så utrolig mye. Jeg lurer på om mange lever bare her og nå, og driter i alt som har skjedd før. De er kun opptatt av dagen i dag, og da glemmer de også lettere det som har skjedd før. For meg virker det komplett unaturlig å nesten ikke huske noen ting fra barndommen! Det er mange som nesten ikke husker noe fra før de begynte på skolen, og de husker også lite fra det som skjedde før de var 12-13 år. Hvor gammel er du nå, hovedinnlegger? Det er i hvert fall for meg deilig å møte en til som er som meg, og som faktisk husker enda lenger tilbake i tid enn meg.

[Gjest]

Jeg husker mye fra barndommen selv, ikke fra 1års alderen, men husker faktisk et par hendelser klart og tydelig fra jeg var 2-3år, ikke dramatiske ting, men helt vanlige hverdagslige hendelser som sitter av en eller annen grunn. Husker svært mye fra 5år og oppover.

 

MEN, faktisk er det mange småting jeg har glemt fra spedbarnsperiodene, og man vet ikke selv alt man har glemt fra barndommen, for jeg tror det er slik at vi ikke kan huske absolutt alt, og visse hendelser virker som sletta fra hardisken her i gården, og da er det ikke snakk om ting i forbindelse med fest og alkohol heller. Mulig oxyticin hormonet kan ha noe med det å gjøre??? Særlig ting fra periodene jeg ammet og hadde mye nattevåk, og endel fra jeg gikk gravid som er borte rett og slett.

 

Misstenker du at noe er galt så kontakter du selvsgt lege, men vil med dette vise at det trenger ikke være noe galt, men rett og slett at det bare er slik for noen enkelte ganger. Hender det skjer så mye på en gang at hjernen kansje ikke registerer det skikkelig, og noe kan ligge så lengt bak i underbevisttheten at det må være noe som må skje før man feks husker det.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei nøffemor, og takk for hyggelig svar

Jeg trodde også det var helt normalt å huske mye fra barndommen sin, for mine søsken husker også veldig mye fra sin.. men har etterhvert skjønt at det ikke er SÅ normalt. Kjenner flere som ikke husker noe fra barndommen, kun fra ungdomstiden.. merkelig! Det er litt rart at jeg husker den episoden fra 1årsalderen ja.. var vel 14 mnd tror jeg Det var ikke noe spesiellt som skjedde, men det festet seg tydeligvis. Jeg syns det er koselig å huske fra barndommen Nå er jeg 23år, og røyker som sagt ikke - ei heller noengang tatt noe dop og sjelden alkohol. Ammet barnet mitt bare i 4 uker også, så jeg kan ikke skylde på det heller.. litt tidlig å få alzheimer også syns jeg. Men det er skremmende altså, redd jeg går glipp av flere episoder i livet mitt

Takk for svar igjen!

Hilsen hovedinnlegger.