Jeg står bare og stanger og kommer ingen vei!!!

[Anonym bruker]

Jeg er så vanvittig glad i faren til barnet mitt.

Han er ikke glad i meg, så lang i fra.

Vi var bare sammen ett par mnd, så ble jeg gravid.

Jeg fant ut av graviditeten etter det var slutt mellom oss.

Graviditeten og hele tiden etter har jeg vert alene. Gutten er nå 9 mnd, men jeg kommer ingen vei.

Nå har BF fått seg dame, og jeg er så vanvittig sjalu.

Jeg begynner å gråte bare jeg tenker på dem sammen. Tanken på at han er glad i noen andre enn meg er helt forferdelig.

At de en gang vil få barn sammen og at han gir all sin støtte til henne under graviditeten og etterpå gjør meg utrolig trist.

Selv om vi ikke hadde noe spesielt sammen, savner jeg han så fryktelig.

Jeg brekker meg bare ved tanken på at de skal leke lykkelig familie sammen.

Han har skuffet meg så til de grader. Gjort og sagt ting som jeg rett og slett ikke klarer å glemme.

Prøver å bite dette i meg og svelge alle kamelene for sønnen min sin skyld, men jeg vet ikke om jeg klarer mer.

Jeg er så totalt på felgen som det går ann å bli.

Dette er egentlig ganske merkelig siden vi ikke hadde noe spesielt sammen, men jeg føler at vi hører sammen.

Teit, men det gjør jeg.

Går til psykolog og jobber med meg selv hvær dag, men kommer aldri av flekken.

Hva skal jeg gjøre? Har så lyst å bare komme over han, men får det ikke til!!!

[Anonym bruker]

du har kjærlighets sorg... du må bare la det ta den tiden det tar.... det blir bedre! jeg lover...

[Anonym bruker]

Huff, så utrolig kjedelig.

En dag vil det nok bli lettere for deg, og du kan gå videre. Du vil finne en som du er glad og som er glad i deg og gutten din. Kanksje det blir et kjærlighetsbarn.

 

Vil bare gi deg en god klem og si lykke tid. Jeg vet det blir bedre, men det tar bare tid.

[Anonym bruker]

Ja det er nok kjærlighetssorg, men jeg skjønner det bare ikke.

Det er jo så lengesiden vi var sammen.

Ikke hadde vi bra sex, ikke snakket vi godt sammen... Det var ikke noe spesielt mellom oss.

Jeg ble forferdelig forelsket, det var det hele. Jeg trodde han var det i meg og, men der tok jeg feil.

 

hi