Hvordan vet du at du ønsker et barn til?

[Gjest grønn paprika]

Jeg er usikker på om jeg ønsker tredje. Ofte vil jeg, men noen ganger ikke.. hvordan kan man vite helt sikkert, den ene eller andre veien?

 

 

sukk...man er jo ikke i stand til å få barn hele livet heller..

[Gjest]

Jeg tenker at så lenge man for det meste har lyst (kun avbrutt av enkelte dager/øyeblikk man ikke har lyst) er det bare å hoppe i det.

Og når spiren endelig sitter kan jeg love deg at du blir kjempehappy, selv om det kan fortone seg litt skummelt.

Jeg hadde egentlig ikke lyst på et barn til enda, men når spiren plutselig satt allikevel og det verste sjokket hadde gitt seg (etter en dag eller to) så var jeg skikkelig klar for et barn til ;-)

[Gjest]

Kanskje det er sånn at så lenge du tviler så vil du..? ;-)

Jeg har 2 stk, og vet 100% at jeg ikke vil ha flere. Tenker aldri på det.

[Snart 3 vakre prinsesser]

Jeg vil helt klart ha en til. Tullene har vært så utrolig snille. 2 bedaglige jenter. Vi har stor nok plass til 1 til pluss vi har økonomi til det.

[Gjest]

Tror det er sånn at når man er ferdig, så føler man seg ferdig. Da jeg fikk nr 3, tenkte jeg for meg selv at aldri mer. Likevel klarte jeg ikke å få følelsen av at jeg var ferdig og aldri mer likevel, hvor mye jeg enn ville, hehe... Så hadde vi et lite arbeidsuhell for sånn ca 4 mnd siden, og jeg kan ikke annet enn å smålure litt på om jeg underbevisst "visste" at det var meningen vi skulle ha en til og at jeg derfor ikke følte meg ferdig?

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Jeg har alltid sagt at jeg vil ha 3 barn, nå har sambo en fra før så da har jeg modifisert meg til 3 barn til sammen. NÅ har vi 2 barn til sammen.

 

Siden litj mannen ble født så har jeg sagt at jeg vil ha en til, men ikke nå.

 

Tanken på å ha kun ett 'eget' barn er uutholdelig. Jeg kjenner det i hvert eneste fiber i hele mitt hjerte at de to vi har ikke er nok.

 

Sambo er dessverre av en helt annen oppfatning. Han vil ikke ha flere, han synes det er nok nå. Men det er jo lett for ham å si som har to 'egne' , jeg har kun en.....

 

Hadde en runde på dette for ett par dager siden, og jeg kjenner nå at jeg slites veldig. Han vil ikke ha flere, jeg vil ha en til. Dersom han nekter meg ett barn til så vil jeg aldri tilgi ham - men samtidig blir det for egoistisk å gå fra ham også pga dette.

 

Som du sikkert skjønner; et meeeget betent tema her i huset.

[Gjest grønn paprika]

skjønner deg godt Tåkeluren. Føles nok lite med bare ett eget barn. Kanskje mannen din ombestemmer seg med tiden, når de barna dere har blir større?

 

 

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Vi får se. Han påstår at han ikke vil ha barn til han er 60, noe som tilsier at det fornuftige ville vært å få en til nå også er vi ferdige med det. Det er jo også mitt ønske i forhold til at de skal fungere godt som søsken, ikke 'attpåklatt'.

 

Vi får se. Ikke noe enkel sak dette her.

[Gjest grønn paprika]

lykke til! Får håpe du får overtalt han da :-)

[-Lane-]

Jeg vet det bare..

Jeg føler ikke at jeg er ferdig og mannen er enig. Selvsagt er det dager der jeg tenker at jeg ikke klarer flere, men det går fort over. Har to jenter på 1 og 3 år og er veldig mye alene.

 

[erteposen + 4]

Vi har to tette gutter, og da minsten var 3 år var livet så enkelt og ingen brukte bleier at vi var klar for en til. Nå får vi fire siden det er tvillinger, og jeg ser ikke bort ifra at vi får en til om det går bra med desse gutta. Har aldri drømt om en så stor familie, men om det går bra og hverdagen fungerer like greit sier magefølelsen til begge at et barn til ikke er ille. Du får høre hva vi sier etter tvillingene kommer:/