dere som har vært utbrent!!??

[Anonym bruker]

hvor lang tid tok det før du ble bedre??

 

er sykmeldt på 7. mnd å ingen bedring enda, går heller mot det værre..

 

har 5 barn + kroniske smerter atpå til da.. + en adhd diagnose (nylig utredet)

 

er så sykt lei av å være slapp, trett, å rett og slett i elendig form..

 

vil bli frisk!!

[serin@]

Første som slo meg var om du har fjernet roten til at du ble utbrent i første omgang.

Har du gitt deg selv den roen du har trengt for å bli 100% igjen?

 

Har du noen form for avlasting ift barna? Hjelp for smertene, utredet for forsjellige medisner i forhold til adhd disgnosen?

 

Lykke til og god bedring!

 

Vet hvordan det er, gikk selv på cellegift i fjor høst/vinter og er fremdeles ikke helt bra igjen..sen virkninger av behandlingen. Mye bedre nå, 14 mnd senere, men jeg har ikke 5 barn eller kroniske smerter!

 

 

[Anonym bruker]

takk for svar:)

 

roten er vel en alt for sent oppdaget adhd diagnose. jeg har brukt halve livet mitt på å holde den skjult..

 

lite avlastning på barna. de er i bhg å skole på dagtid, men ansvaret er jo der 24/7..

bf jobber sykt mye..

 

er ikke ferdig med alle utredningene enda,ting tar tid!

 

huff å jeg som altid har vært en "ta deg sammen å kjemp nå" mennesket.. klarer det ikke mere..

 

får vel bare ta tiden til hjelp da skjønner jeg:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er alene med 3 barn og èn har ADHD,og jeg har nylig fått en ADD-diagnose. Ble sykmeldt fra en hektisk og krevende jobb for 5mnd siden- men jeg er ikke helt utbrent heller,jeg bare var så sinnsykt stresset hele tiden fordi jeg hadde presset meg selv altfor hardt i mange år,og jeg følte at jeg hadde "løpt fra meg selv". Men jeg har litt vanskelig for å ta det med ro,det er jo slik mad ADD/ADHD at man gjør 100ting på èn gang,og stadig finner på nye prosjekter. Men jeg har vært bevisst på å gjøre ting som er bra for meg,for kropp og sjel- som jeg har LYST til å gjøre. Bl.a Yogakurs,ridning,skiturer,ut og ake med barna,kafèturer med gode venner (prøver å omgås folk som er bra for meg å være med,som ikke er negative og som jeg kan være meg selv sammen med). Og jeg leser bøker om selvutvikling og slikt som er er veldig interessert i:)

Jeg har vanskelig for å legge meg i god tid om kvelden,og er fryktelig ustrukturert- men nå har jeg mer TID til å være ustrukturert,og jeg jobber med å ta ting mer med ro- og at vi i familien skal ha det GODT sammen,og ikke at ting bare skal fungere etter "min plan" hele tiden;) Så jeg har vært bevisst på å gjøre ting jeg vanligvis ikke gjør-for å bryte ut av gamle vaner og mønstre. Og jeg har i denne tiden gått igjennom en kraftig bevisstgjøringsprosess hvor ting bare blir klart for meg til stadighet,ved at jeg prøver å være tilstede i nuet. Det er en god "tankeprosess" på gang hele tiden,og jeg ser på mine gamle reaksjonsmåter og tanker om meg selv og andre,og prøver å orientere meg om hvem jeg vil velge å være fremover og ikke minst idag:)

Kanskje smertene i kroppen din forteller deg at du har glemt å ta vare på deg selv i lang tid- følelser setter seg ofte i kroppen tilslutt,hvis man overser dem over lengre tid. Hva med å prøve ut en slags behandling som er både for kropp og sjel? Kinesiologi eller en form for massasje?

Det kan jo virke som om du må se på hva som ligger i deg selv,for det ser ut som noe i deg gjør deg tung og sliten og full av smerter- og jeg tror ikke du kommer så mye lenger på veien hvis du ikke ser på hva dette kan være. Jeg vil tippe at mye har med følelser å gjøre...

[Anonym bruker]

ja det har mye med følelser å gjøre. jeg har strittet imot adhd`n siden jeg ble bevisst på min oppførsel..

 

hele ungdomstiden min hadde jeg en "gi faen" attitude, rett og slett for at jeg ikke klarte å konsentrere meg om skolearbeidet.. å i redsle på å bli oppfattet som dum, fikk jeg denne attituden:(

 

har hele tiden jobbet med meg selv får å bli et "normalt" mennesket..

 

jeg begynte å få mistanker ang adhd for 5 år siden(hadde ikke hørt om det tidligere), men først i fjor at jeg søkte hjelp!!

 

jeg har aldri klart å lese bøker, er alt for ukonsentrert..

prøvd meditasjon,men detter ut etter 5 min.

 

blir skremmende sint for ingenting:(

 

gleder meg faktisk til å begynne på medisiner til uken!! vil bare være normal,

 

er så forfærdelig lei og sliten av å være så jævlig sint hele tiden!!

 

HI her.. å tusen takk for svar:))

[Anonym bruker]

Kanskje det ikke er adhd heller, men ME... mange med ME får først en feil adhd diagnose.

Har selv ME og det er en del likt det du forklarer, men nå er ikke jeg lege.

 

[Anonym bruker]

Ja,kjenner meg igjen i det med ungdomstiden,jeg hadde det imidlertid på videregående,skikkelig opprør mot alt og alle med narkotika og greier. Men så hentet jeg meg inn igjen (jeg har en indre vilje som ikke tillater meg selv å gå helt til bunns- heldigvis) og fikk tatt utdanning og jobb,og lever ganske A4 nå. Men jeg er ikke helt A4..jeg er veldig alternativt tenkende,opptatt av åndelighet,sammenhengen mellom kropp,sinn og sjel osv. Jeg fikk vite at jeg hadde veldig høy intelligens også (etter utredningen) - på Mensanivå - og det forklarer vel den analytiske tankegangen,og hvorfor jeg har greid meg bra på skolen uten å ha jobbet noe særlig for det;) Alltid hatt problemer med struktur,lekser,beskjeder osv,men har "kamuflert" det veldig godt,og alltid vært en søt og høflig,snill jente (inntil videregående) som alltid fikk gode karakterer og gode tilbakemeldinger fra skolen. Begynte faktisk ett år før også,så jeg var ett år yngre enn de andre i klassen:)

 

Men jeg er opptatt av å ikke se "alt" i livet som forårsaket av ADD/ADHD- det er jo så mye,mye mer som har spilt inn. Og jeg synes alt jeg har opplevd i livet har formet meg til den jeg er og ført meg dit jeg er nå,og jeg tenker at alt i livet har en mening:) Jeg vil ikke se på ADD som en begrensning,men er veldig glad for at jeg har mulighet nå til å søke om attføring- for jeg får nå en lang pause fra strevet med jobb,og kan bruke tid på å finne ut hvilken retning jeg vil gå i videre,med god støtte fra legen min og NAV:)

[Anonym bruker]

vist det er ME er det noe som har kommet det siste halve året.

 

før det var jeg ikke i ro et sekund..

HI:)

[Anonym bruker]

HI her.

 

begynte med hasj da jeg var 17, å fram til jeg var 21. slutta på dagen da jeg fant ut jeg var gravid.

 

røyket mest pga det roet meg.

prøvde masse annet dop å, men var redd for å bli avhengig så sluttet ganske fort med det!

 

jeg har en utrolig stahet å jernvilje så det holder. å det er det som har fått meg igjennom i livet, derfor er det så nederlag nå føler jeg når kroppen bare ikke vil mere..

 

 

psykologen min ble mektig imponert over selvinsikten jeg har å staheta mi:)

 

 

 

jeg SKAL bli frisk!!)

[Anonym bruker]

HI igjen..

 

hvordan er du i forhold til jobb?

 

jeg er super flink i 2-3 mnd så er det som jeg får et slag i hodet å jeg blir sykt rastløs å fungerer ikke mere..

 

ikke aner jeg hva jeg vil bli enda.. 33 år!! skifter mening i hytt å pine.. flaut å ha det sånn!

 

hva var det som gjorde at du fikk "pause" da?

skal i møte med nav å fastlegen min snart nå. legen sier jeg ikke har noe i arbeidslivet å gjøre enda (noe jeg selv er enig i,) men er det en god nok grunn liksom?

 

 

[trillemamma]

Du trenger faktisk ikke å jobbe fullt hvis det sliter deg ut. Jeg kjenner en dame, alenemor hvorav sønnen har adhd. Hun får overgangstønad på overtid, nettopp fordi hun ikke har overskudd til å jobbe.

 

[Anonym bruker]

hi igjen..

 

nå er jeg ikke alenemor (postet dette på feil forum,dessverre)

 

eller jeg har eneomsorgen for mine 2 eldste, men samboer med 3 felles barn.

men alt i alt er mye alene med de, bf`s jobb situasjon gjør at han knapt er hjemme, å er han det kan du banne på at det er noen som trenger hjelp av han..

 

men vi trenger pengene ellers hadde jeg satt ned foten for lengs.. (han er på utkikk etter bedre betalt jobb da, å mere familievennlig, men de vokser ikke på trær..)

 

har også et barn med spesielle behov. får hjelpestønad + grunnstønad sats 2 på h*n..

 

 

[Anonym bruker]

Med "pause" mente jeg sykmelding;) Både legen min og NAV mener jeg IKKE skal skynde meg tilbake i jobb,eller med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre i et evt attføringsopplegg. Jeg skal vente til jeg er helt klar for å begynne på igjen,for at jeg nettopp ikke skal droppe ut igjen. Så jeg prøver å gå i meg selv i denne tiden,og å lære av bl.a. barna mine (som nettopp er tilstede i øyeblikket). Men jeg sitter jo ikke akkurat på rompa heller om dagene da,jeg har jo huset,bilen,økonomien og 3 barn;) Det er aktiviteter,lekser,husarbeid osv.osv. Men uansett hvor mye eller lite jeg har å gjøre,må jeg øve meg på å være stadig mer tilstede i det jeg gjør,så jeg ikke tenker på alt mulig annet jeg skulle gjort;)

 

[Anonym bruker]

ok:) har vært sykmeldt i 7 mnd nå, å er langt i fra frisk.

 

men sitter jaggu ikke på rompa her heller.. altids noe som må gjøres ja!

 

hvordan greier du å klare å være mere til stede? dette sliter jeg også mye med..

 

å jeg har vært mamma i snart 12 år.. huff vet jeg har gått glipp av mye ang barna mine pga "mamma skal bare"...

 

slappet ikke av på føden engang.. sykepleierne lo av meg da de så hvor kvikk å raske jeg var etter fødselene..