Jeg er så redd for å bli alvorlig syk....

[Anonym bruker]

Jeg tenker så mye på det, holder på å bli gal. Jeg er mest redd for at noen av mine nærmeste skal bli syke.Da vil jeg heller bli syk selv, slik at de jeg elsker slipper å lide seg gjennom fæle sykdommer.

 

Jeg har lest bloggen til Bengt Eidem, og et par-tre andre blogger som omhandler mennesker som har fått kreft. Jeg får helt angst, det er en så forferdelig sykdom og jeg er så redd. Så utrolig redd! Jeg håper så inderlig at jeg slipper å oppleve denne sykdommen på nært hold. Jeg kjenner at jeg har lyst til å skrike høyt, det er så urettferdig at noen må kjempe denne kampen. Det er helt grusomt, kan ikke få sagt hvor grusomt det er.

 

Nå er jeg forkjøla, har skikkelig vondt i halsen og har hovne kjertler osv. Sitter bare og tenker på at det kanskje kan være første varsel på at jeg også har kreft. Lurer på hvorfor jeg skal være så heldig at jeg kommer meg gjennom livet uten en slik sykdom. Jeg spiser ikke alltid sunt, jeg trener ikke mye, jeg er ikke mors beste barn. Hvis noen fortjener å bli syk er det jeg. og ikke andre mennesker som bare er gode.

 

Dette er bare rot og kaos, måtte bare få ut mine tanker.

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler med deg. Jeg har det sånn selv. Tenker på at jeg kan bli syk hver dag, det ligger over meg hele tiden. Jeg spiser heller ikke sunt, og har levd livet ganske hardt før jeg fikk barn.

 

Håper det går bra med oss likevel:-)

[Anonym bruker]

Ja, man må jo bare håpe men jeg tenker på dette nesten hele tiden, tenker sånn på de som er syke. Håper virkelig at de klarer seg, og at de finner et svar på hele kreftgåten.

[Anonym bruker]

Huff, det må være tungt å ha det sånn...

 

Vi har alle hørt tallene for hvor stor sjansen faktisk er for å få kreft, eller oppleve at noen nær oss får det. De fleste av oss ignorerer denne informasjonen, og tenker at "det går helst bra". Noen tar imidlertid denne informasjonen mer inn over seg, og får et mer realistisk syn på det hele...

 

Men det å være så realistisk, kan være ganke tungt!

 

De fleste av oss har perioder hvor vi tenker på ting som sykdom, ulykker, og død. Men hos noen fester disse tankene seg og begynner å være svært plagsomme, kanskje de til og med begynner å ha stor innvirkning på hvordan man lever livet sitt. Da er det mulig at det utvikler seg til tvangstanker, fobier eller angstlidelser.

 

Jeg sier ikke at du er psykisk syk fordi du tenker på dette.

 

Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at hvis du føler at disse tankene påvirker livskvaliteten din, og at du skulle ønske du kunne slutte å tenke på det, så er det hjelp å få! Ta kontakt med fastlegen din, hvis du vil ha hjelp.

 

For øvrig håper jeg også at du, og jeg, og alle vi kjenner slipper å få kreften for nært inn på livet!