trass eller?? Om 3/4-åring og reaksjoner!(litt langt..)

[hæppisnæppi<3]

Vet ikke hvor ellers jeg skal spørre, så...

Sitter her og er litt fortvila, for jeg forstår ikke veslas reaksjoner om dagen. Hun blir 4 nå i april og er en veldig moden jente, men det har vært mye omveltninger i livet hennes. Nå lurer jeg på om dette er normal reaksjon på det hun opplever, om det er trass eller noe heeelt annet:

Hun kan leke og være verdens søteste jente, men i det siste har hun blitt mer og mer "mammadalt", svarer frekt/hyler når vi ber henne om ting, nekter å høre på samboeren min(jeg vil til mamma!!!) og tyr veldig lett til tårer. Hun har også tendenser til å slå mye, ikke alltid for å være slem, mer for å få oppmerksomhet. Hva kan jeg gjøre? Hun er i barnehagen hver dag, men vi har lange morgenstunder med kos!

 

Situasjonene i heimen har forandret seg veldig etter jul. Jeg går hjemme med bekkenløsning og mye vondt, og er derfor ikke like aktiv i alle hennes gjøremål. Samboeren min(ikke hennes far) er permittert fra jobb og går også hjemme. Hun er hos pappa annenhver helg, og det virker som de har fått et bedre forhold enn på lenge(noe som gleder meg mest, for det har ikke alltid vært slik).

 

Noen som har opplevd lignende eller som har en teori eller noe som kan hjelpe meg? Begynner å bli fortvila. Spurte henne i dag om hun var lei seg fordi mamma hadde vondt og da nikket hun og begynte å gråte. Prøvde å forlare at jeg blir frisk igjen, men...HJELP!?

[3+1 i magen]

 

Hei

 

Jeg har en fireåring som har mye av de samme reaksjonsmønstrne som datteren din. Kan plutselig bli sinna når han blir bedt om noe, slå når han blir sinna, eller føler seg missforstått. Veldig vanskelig å få opp og påkledd om morgenen, vanskelig å få hjem fra barnehagen og slike ting. Jeg anser dette som normal trass og håper at det går over etter en periode. Vi har ikke hatt noen store omveltninger her hjemme. Jeg er riktignok gravid, men det vet ingen av barna.

 

Har også en sønn på 7 år. Jeg jobbet full tid før, og da jeg ble sykemeldt med nr.2 og gikk hjemme, ble han veldig lei seg når han måtte i bhg. Kunne ikke forstå hvorfor han måtte dit når jeg var hjemme. Ble da veldig "klengete" på meg. Det samme skjedde med han og han som nå er 4 da jeg ble sykemeldt da jeg ventet nr. 3.

 

Nå er imidlertid alle 3 fortrolige med at mamma jobber hjemme ( studerer).

 

At hjemmesituasjonen deres påvirker datteren din er vel ikke helt usannsynelig det heller, kanskje i kombinasjon med trassalder?

 

Snakk med henne om hva som skjer og lytt til henne så vil dette helt sikker ordne seg etter hvert:)

 

Dette ble visst litt rotete skrevet.

 

Lykke til

 

 

[sweet dreaming]

Har en datter på 4 1/2, og jeg kjenner igjen litt av det du sier fra i høst da hun var ca 4. Vi hadde akkurat flyttet , jeg hadde vært en del sykmeldt og hun fikk for seg at hun ikke ville i barnehagen. Hun ville være hos bestemor og hun ville være hjemme. Ingenting leit som hadde skjedd i barnehagen, men hun var rett og slett vrang og trassen og ville alt mulig og når hun ikke fikk det begynte hun å sutre og mase og syte .... Hun sa hun savnet det gamle huset vårt , og sånn, men tror det var en fase. Nå etter jul er hun blitt helt annerledes igjen. Men hun er veldig pappa-sjuk, og komuniserer egentlig bedre med han enn med meg. Vi bor sammen alle sammen altså. Hun er snill og omsorgsfull for lillesøsteren sin , og jeg tror hun tenker mye. Hun begynte å gråte utrøstelig da vi kjørte fori en kirkegård for hun syns det var så fryktelig trist at folk måtte dø en gang. Tok henne en halv dag å komme over dette . Det var også før jul, mens hun var litt sånn vanskelig. så jeg antar det er en normal modningsprosess de skal igjennom. Nå er hun gått inn i en veldig somlete fase, somler derr det kan, vimser og virrer og skal tøyse når det ikke passer og i det hele tatt erte alle som kan ertes...