Flere som samsover?:)

[Turbomamma<3<3<3]

Her har vi samsovet store deler av det første året, alt etter behov. Synes det er kjempekoselig og det føles helt naturlig å være nært babyen min, også når vi sover. Ammer liggende om natta og tidligmorgenen, så vi får mest mulig søvn. Har heller ikke vært noe problem å legge henne over i egen seng hvis jeg ønsker å ha litt bedre plass.

Virker som det er en del mødre som samsover, men at det liksom er noe de ikke sier høyt. Akkurat som om det er fy-fy.. Det er en gammel, dårlig myte at det er å skjemme bort barnet. Ville bare dele dette med dere som samsover eller gjerne vil gjøre det!

 

Fordelene med samsoving

 

* Babyen sover lettere enn dersom sengen hennes var på et eget rom. Dette virker beskyttende mot krybbedød.

 

*Dersom babyen får problemer, som for eksempel at hun drar dyna over hodet, kan du enkelt rekke ut hånden og hjelpe henne.

 

* Samsovende babyer gråter sjeldnere, både ved innsovning og om natta forøvrig. Flere observasjoner viser at de fremstår roligere og tryggere enn spedbarn som sover alene.

 

* Mors pusting, bevegelser og berøringer stimulerer den lille også om natta. Dette knytter de to nærmere hverandre, og det stimulerer barnet.

 

* Kroppskontakt med mor virker som en smertestiller for den lille, og det vil også hjelpe henne til å komme seg raskere etter fødselen.

 

* Mors CO2 i ekspirasjons-luften stimulerer babyens respirasjon.

 

* Pga nærheten mellom mor og barn øker morens nivå av hormonene oxytocin og prolaktin. Dette senker stress og øker omsorgsevnen.

 

* Når mor og barn sover nær hverandre, får de likere søvnsyklus. I praksis betyr det at babyen vil våkne for å spise på et tidspunkt der mamma allerede har lett søvn. Du slipper å bli vekt fra tung søvn og hviler derfor mer effektivt enn om babyen din sov langt unna deg.

 

* En baby som sover alene, må skrike høyere og lengre før hun får svar fra foreldrene. Dette gjør også at hun bruker lengre tid på å roe seg etterpå. Et samsovende spedbarn, derimot, får raskt svar. Hun oppnår dermed lengre og bedre hvileperioder.

 

Kilde: sovlillebaby.com

[Gurine]

Ja har nok samsovet mye av natta med alle mine 3, og fått masse kritikk for det, for at jeg skjemmer de bort, at jeg kan risikere å legge meg oppå babyen, at den kan ramle ned osv. Men jeg trenger masse søvn, og har derfor valgt å gjøre det på denne måten. Synes det er kos også da. Og jeg sover så lett, at jeg legger meg ikke oppå babyen av den grunn nei. Har ei lita ei på 3 måneder nå. Legger henne i egen seng ved siden av min først på natta, men så sover hun resten av natta i min seng etter første runden med amming. Hun er så rolig og snill så, gråter nesten aldri

[solstråle69]

Jepp! Og vi kooooooooooooooooser oss! :-) Denne tiden kommer ALDRI tilbake! :-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja han har bod mer i min seng en i sin... hihi.. men så har jeg ingen mann som tar opp plass så det er jo bare kos og ha han der :-)

[Gjest]

Jepp. Hun er 8 mnd nå, og har vel nesten aldri sovet i sin egen seng... Pga smal dobbeltseng lovet jeg dyrt og hellig at "oppi til oss kommer hun ikke" før fødsel, men det forsettet holdt til hun begynte å kaste opp fostervann midt på natta da hun var 8-10 timer gammel... Morsinstinktet sa helt fra første sekund at det var galt å la henne ligge alene, og når hun i tillegg ble dårlig var det aldri noe spørsmål. Og ikke har jeg angret et sekund heller Mens "alle" andre nybakte mødre klager over lite søvn og styr på nettene, har jeg til nød måttet ligge halvvåken og stryke henne på ryggen innimellom. Den mye omtalte nattevåkinga har jeg ikke sett snurten til - i verste fall har jeg måttet legge meg litt senere enn planlagt, men når hun får ligge inntil meg og hun først sovner, sover hun godt og lenge. Og jeg kan til dags dato ikke fortelle hvor ofte jeg ammer om natta, for jeg gjør det i halvsøvne, gir henne bare puppen og sovner helst lenge før hun er ferdig å spise. Vi har funnet en ammestilling som vi begge sover veldig godt i, så jeg våkner som regel ikke igjen før hun grynter til om at det er på tide med et nytt måltid Og hadde hun kunnet snakke, hadde hun sikkert ikke husket stort mer hun heller, for nattmaten går ned i søvne. På det viset får vi begge greit med søvn.

 

Vi fikk også mye pes i starten for at jeg skjemmer henne bort og kommer til å få svi for det når det er på tide å putte henne i egen seng. Men ærlig talt, skal jeg bruke babytiden til å herde henne så hun blir mindre vanskelig siden - på bekostning av min og hennes trivsel her og nå? Og dessuten; hun sover helt greit i egen seng dersom det er behov for det nå. Uten at det har tatt noen som helst hyling og helvete å venne henne til det - jeg bare legger henne der. Men siden hun fortsatt spiser på natta og det er helt ålreit for meg og pappaen at hun er i senga vår, skjønner jeg ikke at det er noe å styre med engang. Legger henne i egen seng før vi legger oss, og så grynter hun som regel til når jeg legger meg - så da henter jeg henne opp til meg.

[*Amy Lee 09.03.08 :) HAR FØDT!]

Vi samsover,& det er herlig & ha min skjønne lille datter inntil meg <3 legger henne i hennes seng om kveldene som regel,men hun pleier gjerne & våkne for et nattmåltid...ja,da smiler hun det trøtteste & skjønneste smilet for hun vet at nå blir det mammakos & pupp så legger vi oss tett sammen & sover såååååå godt hele natten gjennom har ellers aldri noen problemer med & få lagt henne i sin seng på dagtid eller kveld...nei,jeg syns man skal gjøre hva man føler for langt inne i mammahjertet sitt i et innlegg her ble det sagt at denne tiden får man aldri igjen...& det er jo så sant som det kan sies.

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Ja, vi samsover:) Snuppa er snart 18 mnder og vi storkoser oss:)

[Gjest]

Vi samsover halvveis. Hun legges i egen seng kl. 19 men kommer som regel over i sengen hos meg på natta. De gangene hun ikke gjør det, savner jeg henne masse. Hun er snart 7 mnd.

 

Med sønnen min klarte jeg ikke å samsove. Verken han eller jeg sov noe godt. Men, han lagde ekstremt mye lyder og rørte mye på seg om natta også så det har sikkert litt med det å gjøre. Sover fortsatt dårlig om han en natt kommer over i senga mi. Han kaster seg fra side til side og ender som regel opp med å ligge på tvers eller oppå meg. Han er snart 3 år.

 

Han ble lagt på eget rom 4 mnd. gammel pga alle lydene. Hun ligger fortsatt på samme rom om meg.

[nybebis]

VI samsov til gutten var 11mnd. og det var fordi han nektet å ligge i senga si. Koselig, men slitsomt, synes nå jeg. Vi synes det er fint å ha senga vår tilbake nå ;o)

[Mamman til Alida J.]

Har nettopp sluttet med det vi. Men det har vært koselig, men jeg sov så dårlig med henne ved siden av meg. Og den siste mnd ble hun mer urolig i søvne. Hun liker ikke sengen sin, så hun har sovet de siste nettene i vognen sin. Og for førte gang så sover hun så å si hele natten!! Og det er så deilig.

Men kommer nok ikke til å samsove med nestemann.

[Mammapudding]

Vi samsover fortsatt, Leah er 18 mnd:) Vi har foreløpig bare tilgang til 1 soverom, så vi må samsove..Sprinkelsenga har hun aldri likt. Når hun var mindre samsov vi for at jeg skulle slippe å stå opp hver amming, og fordi hun krevde mye nærhet. Nå samsover vi fordi vi må, men jeg klarer ikke å se for meg hvordan det skal bli å sove uten henne..hehe, tror vi må samsove til hun ikke vil mer, vi sover jo så godt sammen også

[radio]

Takk for info! Har gått rundt med litt dårlig samvittighet for at jeg sover sammen med lillebabyen min. Det skal jeg ikke ha lenger!

[cherry coke]

Har alltid samsovet og har gjort det med verdens beste samvittighet. Nærhet er undervurdert!=) Nå er jenta mi 3 og hun sovner alltid i egen seng, men kommer stort sett tassende opp i senga til meg i løpet av natten. Så koselig. Fantastisk å våkne opp og se det nydelige, fredelige ansiktet=) Sover faktisk ganske dårlig om hun ikke kommer opp i senga mi, jeg.

[hit og dit]

Me har delvis samsove. Mallo har alltid sove godt om natta, så ho sov mykje aleine, men kom oppi senga vår etter morgonamminga i seks tida. Då ho var 6-7mnd så hadde ho ein dårlig soveperiode, og då hjalp det veldig og samsove. Me planlegger å samsove meir med neste unge. Evt så skal me kjøpe babyseng som me fester på foreldresenga.

[Jenny 78]

Vi samsover også - og det har jeg fått masse pepper for av velmenende venninner og mødre:-) "Dere kommer aldri til å få henne ut av senga, hun blir bortskjemt" osv. Men frem til nå har samsovingen kun vært til glede for oss. For det første har hun sovet godt gjennom hele natten helt siden hun ble født (er nå 17 måneder). Ingen nattevåk, soving gjerne til 9-10 om formiddagen, og ei blid og tilfreds jente hele dagen. Etter at hun begynte i barnehage fikk vi jo mye mindre tid til henne på dagen, og da tror jeg også den tryggheten om kvelden og natten har hatt stor effekt, for hun virker veldig trygg og sutrer lite.

Den eneste utfordringen ble jo etterhvert å få pleid parforholdet på sen kveldstid med en baby i sengen:-) Derfor flyttet vi henne for noen uker siden over i sin egen seng når hun har sovnet om kvelden, og så sover hun der til ca kl 1-2, og da kommer hun over til oss. Dette gikk helt problemfritt.

Jeg tror den enkelte må kjenne etter hva som er riktig for seg og sitt barn, og ikke tro på alle fastsatte rammer og regler. Helsesøster stresset jo meg da hun var 3 måneder gammel med at NÅ måtte jeg få henne over i egen seng. Da jeg spurte om hvorfor, hadde hun egentlig ingen gode svar på det:-)

 

 

[Turbomamma<3<3<3]

Godt å lese om hvordan dere koser dere med det. Som sagt ovenfor her, nærhet er undervurdert. Det føles veeeldig naturlig for meg også, men kan som sagt også bare putte henne i sin egen seng eller ofte sover hun der ennå en stund etter vi har lagt oss. Kommer i vår seng etter første amming som regel. Føler jeg for å ha litt bedre plass en natt, er det bare å legge henne i egen seng, men merker at ofte sover jeg bedre av at hun ligger sammen med meg! Jeg synes det er så dumt at mange er så "kalde" med at de ikke skal bli bortskjemt og stresser med at de tror de kommer til å få dårlige sovevaner.. Noe jeg ikke har erfart! Tror de bare blir tryggere og føler at de alltid kan komme til mamma og pappa om de vil. Vi er jo flokkdyr, og det er jo helt naturlig at mor og barn er mest mulig nært hverandre, det ser man jo i dyreverdenen også. Da kommer jo pappa´n litt i andre rekke, men man får da sneket inn litt kos til han innimellom også!

[winneboo]

Samsov mye det første året angrer ikke på det. Jeg fikk sove mer sammenhengende. Slapp å stå opp for amme, var bare å slenge ut puppen..hehe..deilig med sammenhengenes søvn. Sov veldig godt med vesla i senga. Det samme gjorde hun. Har bare positive følelser angående det å samsove.

Når hun var ca 10 mnd begynte hun å sove på eget rom, og det ble mer eller mindre slutt på samsoving.

Nå er hun 3,5 år å kommer i senga mi dersom hun har mareritt eller har lyst til å ligge hos meg. Skjer ikke så ofte da. Et par ganger i mnd kanskje. Kjempekos

 

Her slapp vi tilvenning til egen seng. Hun ville ligge der av egen vilje så der var jeg heldig. Nå er hun en harmonisk 3-åring som sover i egen seng hver natt, men hun vet godt at hun kan komme inn til meg dersom hun er redd eller ikke får sove videre. Noen ganger merker jeg ikke at hun legger seg hos meg engang. Så har hendt at jeg har skvettet til på morgenen når jeg ser hun ligger hos meg..hehe..

 

Det hender at vi tar oss en blund på sofaen sammen, senest idag faktisk. Det er så koselig å sove sammen med barna, elsker det..hehe.. men alt med måte når de blir store da. Hadde ikke orket at vi skulle sovet sammen hver natt nå som hun er så stor. Heldigvis er hun enig med meg