Flere som samsover?:)

[Turbomamma<3<3<3]

Her har vi samsovet store deler av det første året, alt etter behov. Synes det er kjempekoselig og det føles helt naturlig å være nært babyen min, også når vi sover. Ammer liggende om natta og tidligmorgenen, så vi får mest mulig søvn. Har heller ikke vært noe problem å legge henne over i egen seng hvis jeg ønsker å ha litt bedre plass.

Virker som det er en del mødre som samsover, men at det liksom er noe de ikke sier høyt. Akkurat som om det er fy-fy.. Det er en gammel, dårlig myte at det er å skjemme bort barnet. Ville bare dele dette med dere som samsover eller gjerne vil gjøre det!

 

Fordelene med samsoving

 

* Babyen sover lettere enn dersom sengen hennes var på et eget rom. Dette virker beskyttende mot krybbedød.

 

*Dersom babyen får problemer, som for eksempel at hun drar dyna over hodet, kan du enkelt rekke ut hånden og hjelpe henne.

 

* Samsovende babyer gråter sjeldnere, både ved innsovning og om natta forøvrig. Flere observasjoner viser at de fremstår roligere og tryggere enn spedbarn som sover alene.

 

* Mors pusting, bevegelser og berøringer stimulerer den lille også om natta. Dette knytter de to nærmere hverandre, og det stimulerer barnet.

 

* Kroppskontakt med mor virker som en smertestiller for den lille, og det vil også hjelpe henne til å komme seg raskere etter fødselen.

 

* Mors CO2 i ekspirasjons-luften stimulerer babyens respirasjon.

 

* Pga nærheten mellom mor og barn øker morens nivå av hormonene oxytocin og prolaktin. Dette senker stress og øker omsorgsevnen.

 

* Når mor og barn sover nær hverandre, får de likere søvnsyklus. I praksis betyr det at babyen vil våkne for å spise på et tidspunkt der mamma allerede har lett søvn. Du slipper å bli vekt fra tung søvn og hviler derfor mer effektivt enn om babyen din sov langt unna deg.

 

* En baby som sover alene, må skrike høyere og lengre før hun får svar fra foreldrene. Dette gjør også at hun bruker lengre tid på å roe seg etterpå. Et samsovende spedbarn, derimot, får raskt svar. Hun oppnår dermed lengre og bedre hvileperioder.

 

Kilde: sovlillebaby.com

[Marsipan❤grisen]

Ja, jeg samsov med jenta mi til vi kuttet ut nattmaten, da var hun litt over 6 mnd. Når vi kutta ut nattmaten la vi henne i egen seng, for i løpet av natten prøvde hun å finne puppen selv og endte med at hun nesten dyttet meg ut av sengen :-) Lå helt klint inntil meg, for å søke etter puppen :-)

Hun er nå 9 mnd, og jeg skulle gjerne samsovet enda. Jeg syntes det er kjempe koselig.

[frøet76]

He he...kjenner meg igjen i det du sier om å bli dyttet ut av sengen:) Min er bare 15 uker, men hun jager meg fra den ene enden av sengen til den andre. Våkner dagen etter i den andre enden av sengen - for hun rykker stadig nærmere- stadig på jakt etter mer pupp!!

[Marsipan❤grisen]

Hehe, ja. Det er litt komisk. Når vi legger oss, starter vi liksom i midten av sengen. Og når jeg våkner i løpet av natten ligger jeg å tipper på kanten. Ligger stiv som en stokk for ikke å falle ut, med den lille babyen nesten limt fast i meg, stadig på puppejakt ;-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Mye bra info her, dette visste jeg lite om! Trodde det var bare for å promotere mer/ lettere nattamming at man anbefalte samsoving jeg.. Vi samsov noen uker i starten, men sluttet fordi jeg hadde sånn fnatt for å rulle over mini og derfor sov så dårlig..Nå er snupps 4,5 mnd, og vi har faktisk begynt litt med det igjen nå; jeg er ikke så redd for å mose henne lenger (hun er liksom ikke så liten og skjør lenger), samt at jeg tidvis kan få meg en times ekstra søvn på den måten- og DET er jo kjekt! Dessuten er det jo sååå koselig, og jeg tenker at jeg må nyte denne spedbarns-perioden i så lange drag som mulig, for før jeg vet ordet av det er vesla plutselig ikke så liten lenger og kos bare kjiiiipt;)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Legger henne ofte i egen seng, men når hun skal ha mat om natten er det lett at vi blir sovende sammen resten av natten. Mye lettere å roe henne ned når hun sover ved siden av meg! Men jeg må innrømme at det er veldig deilig å sove litt alene av og til også!

[FrøkenJ]

Her var det samsoving fra 1. stund da snuppa ikke ville roe seg på kvelden/natten og iallefall ikke i egen seng. Nå er hun straks 4 mnd og vi samsover enda...vet ikke om hun greier å ligge i egen seng..men det er deilig å se så mye positivt om det side man får høre fra både hs og slektninger at samsoving er fy fy..Elsker å ha henne nær meg på natten!!

[maigutt08+januarbolle]

Var på kontroll/ barselgruppe i går, og vår helsesøster synes ikke d var fy med samsoving!

Deilig å se din positive liste:-)

[elikatt -mamma til 4-]

Vi samsover, og jeg har gjort det med alle mine. Jeg tror at både jeg og babyen sover bedre, og det er lettvindt når det er tid for nattmat. Jeg har alltid ment at det er det beste for babyen, og fint å få det bekreftet av den lista di, og det var mange flere fordeler enn jeg har hørt om før! :-)

[Turbomamma<3<3<3]

Godt å lese om hvordan dere koser dere med det. Som sagt ovenfor her, nærhet er undervurdert. Det føles veeeldig naturlig for meg også, men kan som sagt også bare putte henne i sin egen seng eller ofte sover hun der ennå en stund etter vi har lagt oss. Kommer i vår seng etter første amming som regel. Føler jeg for å ha litt bedre plass en natt, er det bare å legge henne i egen seng, men merker at ofte sover jeg bedre av at hun ligger sammen med meg! Jeg synes det er så dumt at mange er så "kalde" med at de ikke skal bli bortskjemt og stresser med at de tror de kommer til å få dårlige sovevaner.. Noe jeg ikke har erfart! Tror de bare blir tryggere og føler at de alltid kan komme til mamma og pappa om de vil. Vi er jo flokkdyr, og det er jo helt naturlig at mor og barn er mest mulig nært hverandre, det ser man jo i dyreverdenen også. Da kommer jo pappa´n litt i andre rekke, men man får da sneket inn litt kos til han innimellom også!

[Mamma mjaua]

jeg samsover og det har ført til at jeg har sovet natten gjennom fra han var 6 uker. kjempedeilig. sover fra når jeg legger meg (frivillig) til sånn 9-11 om morgenen (spørs når baby våkner). han legger seg kl 19.

 

men har ett problem: han vil ikke sove om dagen med mindre jge ligger i sengen eller går tur med han i vogn:P

 

men det er kjempekos å sove sammen, jeg blir uthvilt og ingenting er kosligere enn å sovne og våkne ved siden av min lille skjønning. siste jeg ser når jeg legger meg og første jeg ser når jeg våkner, det er kos=) veldig fint innlegg HI!

[tomat15]

Her samsoves det også. Det fører til at jeg er mye mer uthvilt om dagen og har kapasitet og overskudd til å gjøre masse.

Vi har en gutt på snart 3 år også. Han har en tendens til å ville stå opp mellom 5 og 6 om morgenen. Det forhindrer vi med å la han komme over i vår seng noen timer. Dermed er vi ofte 4 i senga fra rundt 5 hver morgen

Er i grunn bare koselig.

Eldste spreller en del og har en tendens til å vri seg som en helikopter rotor, derfor får han ikke komme før om morgenen. Dette slik at vi andre får sove godt.

Føler meg helt utrolig når jeg ligger med et barn på hver side. De er så vakre og fantastiske og jeg er så utrolig super heldig som har de.

[Turbomamma<3<3<3]

Vet ikke hvor gammel baby´n din er Jenta88 og gutten08, men jeg har også måtte legge jenta mi i vogn på dagtid etterhvert. Etter at hun ble større er det så mye gøyere å røre på seg enn å ligge å sove. Derfor er det lettere å få henne til å sove i vogna, pluss at hun sover bedre i friskluft da. Trenger ikke å trille nå, kan bare legge henne rett ned og der sovner hun med en gang. Før hun ble så stor at hun skulle snu seg og diverse, sov hun også i vugga på stua. Men ting forandrer seg gitt!

[Turbomamma<3<3<3]

Dytter denne tråden opp til hun som skal sende mannen til Afghanistan!

[Mamma mjaua]

Hehe, min baby er 6,5 mnd (født i august). I natt var det første gang jeg sov alene uten han. veldig trist men også greit, for skal venne an av å amme om kvelden, så i natt var første natt uten å sove sammen eller å amme. trist. men å sove på dagen nekter han med mindre vi GÅR på tur. aner ikke hva jeg skal gjøre hehe.

[Turbomamma<3<3<3]

Bare trill bortover gaten og tilbake da vettu, om du ikke tenker å gå tur akkurat da! Hvorfor skal du ikke amme om kvelden mer? Ga alltid pupp rett før hun la seg og i den tiden vi la oss igjen jeg!Holdt lenger utover natten da..

[Turbomamma<3<3<3]

Mer nyttig informasjon som sunnybach fant på nett og la ut på en annen tråd..

 

"Men samsoving har også sine udiskutable fordeler. For å få en forståelse av hva som skjer når mor og barn sover sammen, må vi ned på hormonnivå. Det er spesielt to hormoner som er aktuelle i denne sammenhengen. Det første er stresshormonet kortisol. Dette hormonet stiger i den lille kroppen hver gang hun gråter - og gråte gjør hun når hun er ensom, sulten, våt og så videre. Desto lenger hun gråter om gangen, desto mer rekker kortisolet å stige i henne. Fordi hun er så liten, aktiveres denne stressreaksjonen raskt i forhold til et eldre barn, og dersom kortisolet får lov til å være høyt over en periode, vil det til syvende og sist påvirke hjernens utvikling negativt.

 

På den annen side har vi et hormon som heter oxytocin. Dette hormonet er også kjent som “fred og ro-hormonet”, og aktiviseres av blant annet hudkontakt og kos - noe man forhåpentligvis får rikelig av når man er liten. Dette hormonet gjør en hel rekke fine ting med oss. Det er blant annet angstdempende og blodtrykksenkende, det setter i gang melkeutdrivningen hos ammende mødre, og det er tilogmed påvist at man blir mer tillitsfull til andre mennesker dersom man får en dose av dette på nesespray. Med andre ord er det stikk motsatt av stresshormonet. Og fordi dette frigis ved berøring og kontakt, får mor og barn mer av det desto mer tid de tilbringer sammen. Også om nettene.

 

Med andre ord fremmer samsoving dermed både mors melkeproduksjon, barnets utvikling og begges generelle trivsel, samt at de får anledning til å knytte enda sterkere bånd til hverandre gjennom kontakten de får. Dessuten kan det også være sånn at samsovende barn blir ammet hyppigere enn de som sover et annet sted, og får dermed i seg mer av den gode, helsebringende morsmelka (noe som igjen vil øke mors melkeproduksjon, siden tilbudet følger etterspørselen).

 

Mange er bekymret for hvordan det skal gå med nattesøvnen dersom det ligger en liten kropp til i den senga man frem til nå bare har vært to om, og det er umulig å gi et entydig svar på dette fordi alle er forskjellige. Likevel er det sånn at søvnrytmen til et normalt friskt menneske går i faser i løpet av natten, hvor man pendler mellom forskjellige stadier av søvn. Man går fra våken tilstand, gjennom en periode med innsovning, lett søvn og ned i dypere søvn - for så å gå tilbake igjen til lett søvn og kanskje tilogmed en liten oppvåkning. Dette skjer forbausende mange ganger i løpet av en natt, og man husker sjelden noe av det fordi man sovner så raskt igjen.

 

Når mor og barn samsover, skjer det ofte at de blir så synkroniserte i sitt sovemønster at de når disse periodene med lett søvn/oppvåkning samtidig. Det er gjerne da ammingen skjer. Så i tillegg til å skje i halvsøvne (eller tilogmed helt i søvne), med en god dose beroligende oxytocin i begges blodomløp, så er det slett ikke sikkert at noen av dem vet hva som har skjedd i det hele tatt. Mor våkner uten sprengpupper, babyen er god, mett og fornøyd - og ikke minst: de er begge betraktelig mer uthvilte enn de ville vært hvis barnet først måtte skrike for å vekke mor (og alle andre i umiddelbar nærhet), og mor så måtte stå opp, plukke opp baby, amme, legge baby ned igjen og til slutt prøve å sovne igjen selv flere ganger om natta.

 

Den som sover, synder kanskje ikke så mye (selv om man kan bli forferdelig kreativ på den fronten). Men hun er unektelig mer opplagt - og det trengs nemlig når man har en liten, ny skapning å ta vare på."

[AO3]

Her er det litt sånn av og på, han er fem måneder nå. Vi har klart å få ham over i egen seng om kvelden, men han kommer ofte over i vår seng i løpet av natta... Han sover mye mer urolig når han sover i egen seng, og det blir slitsomt for meg, som dermed sover mye dårligere... Jeg ligger bare og venter på neste gang han må få dyttet inn smokken. I går natt, f.eks., lå jeg fra 22.30 til 00.30, og sov kun minimalt... Da han begynte å skrike kl 00.30 pga mat, orket jeg ikke mer, og tok ham opp i senga. Da sov han som en stein, hele natta - og jeg også.

[*bubbs*]

Vi samsos "plutselig" fra hun var 3 mnd til 6 mnd. Det var ikke noe bevisst valg, det bare ble sånn. Litt enklere å nattamme når man bare kunne dytte litt på ungen.