Min kropp er ikke fritt villt (litt klagete)

[Ranni]

En ting er at gravide antas ikke å ha intimsfære i det hele tatt. Alle skal liksom ha "rett" til å stryke meg på magen. Stort sett er all oppmerksomheten bare deilig, men to ting kunne jeg klart meg uten. Denne klappinga (noen er heller ikke så flinke til å vite hvor de skal klappe - hei!, skal jeg ta deg mellom beina også.....) og kommentarene...

Jeg er i uke 36 og ikke spesielt stor, helt på gjennomsnittet vil jeg tro. Men - de siste dagene har omtrent alle jeg møter kommet med kommentarer av typen "åh, så stor du er blitt", "oj, nå er du svær", "utrolig at det går an å bli så stor..", "nå legger du på deg.." etc. Jeg forstår at det er fascinerende med en voksende mage der det bor en liten baby, og jeg er faktisk så heldig at jeg 99% av tiden elsker magen min og liker kroppen min som gravid. Det betyr ikke at jeg synes det er OK at folk kommenterer det hele tiden. Jeg begynner å bli lei av at kroppen min forventes å være allemannseie.

 

Holder igjen noen kommentarer (men har strøket et par mannlige kollegaer på øl-magen som svar på deres klapping og jeg tror de tok hintet ;-)) for jeg vet jo at det er godt ment og kommer av nysgjerrighet og fascinasjon.

 

Sorry for den klagende tonen, men jeg måtte bare få ut litt frustrasjon. Håper jo også at jeg ikke er den eneste som føler det sånn (er jo egentlig en søt og snill og aldri sur :-))

 

 

[Baby<3]

klage litt med deg jeg da...for jeg skjønner akkurat hva du mener.. føler med deg der, det er nok litt pga hormoner, men det er veldig irriterende til tiden, som for eks:

 

har noen venniner som ikke har barn så de forstår ikke at å kalle meg tjukka,bolla osv IKKE er lurt når jeg føler meg som en flodhest, jeg ser nok bare gravid ut for alle andre, men man blir jo litt lei seg når alle klærne er for små og du føler deg stor, vann i kroppen osv osv...

 

hehe... kanskje noe man bare må tåle når man er gravid, men uansett så blir en jo litt frustrert ja!!

[Eplejuice Fødeklar]

Skjønner godt hva du mener.

 

Jeg har pent bare sagt i fra til folk at jeg helst ikke vil at de skal stryke/kose meg på magen eller kommentere den, fordi jeg liker det ikke.

Men at jeg sier godt i fra til dem når babyen sparker, så de kan få kjenne sparkene da.

 

Jeg er ikke noen kosemosekleme person. Men skjønner jo at folk vil kjenne babyen sparke da, så da kan de heller få "kose med babyen" når den faktisk sparker. Å så er magen min ellers

[Linnemy og prinsessen]

Jeg er enig med dere alle... Min mage er MIN mage! Men enkelte har vanskeligere for å forstå dette enn andre.

Min svigermor for eksempel! Hun tar helt av...Hun tror til og med hun kan få babyen til å sparke ved å si "spark nå, spark nå" (og hun gir seg ikke før jeg blir sint og lei) Greit nok å være i ekstaste over å skulle bli bestemor altså, men et sted får grensen gå...

[Raggis]

Skjønner deg godt, å er enig med flere her.

Jeg ble kaldt for tjukka på jobb nesten før magen min vistes.

Folk som så vidt kjente meg begynte å kalle meg for tjukka..*arg*

Å alle skal graffse på magen.. syntes det er ubehagelig. vist man ikke vet om menneske syntes at det er greit å kaste seg ovre magen din sånn uten vidre, så syntes jeg ikke man burde det, spesielt om man ikke kjenner person så godt.

j

[LineBA]

Jeg har opplevd mye av det samme som dere gjennom hele svangerskapet - er nå i uke 37 - og er HELT ENIG med dere: Det er noe dritt å bli kalt tjukka o.l. i en ellers veldig sårbar periode, og det er slitsomt med alle som skal ta på.

Mitt råd er: SI IFRA!!! Hvis vi blir flinkere til å si fra på en ok måte at det ikke er greit, kan vi kanskje klare å få en slutt på det her.

Jeg har vært veldig klar på at jeg ikke liker å bli tatt på magen, nesten litt for streng av og til (slo min svoger kraftig over fingrene da han bare ville "klå" uten engang å ha sagt hei til meg... Ops! Men han lærte!), men det har virket. Det var en stund det ble fleipet litt på jobb med at jeg ikke likte det, men så var det akkurat som om folk skjønte hva det gikk i.

Jeg har også passet på å berømme folk som jeg ser tar seg sammen og ikke tar på magen, selv om de har lyst.

 

Hvis ikke vi sier ifra, vet de heller ikke hvorfor det de gjør blir så gæernt...

 

Lykke til videre, jenter! Og nyt magen mens den er der - den blir fort borte og faktisk savnet igjen...

[Maria1979]

jeg er enig.Jeg er veldig var på hvem det er som gjør det. Min mor er greit,men svigermor?.....ugh.Og hun er"værst"...her om dagen dro hun opp genseren for å se og jeg fikk jo panikk fordi jeg ikke hadde undertøy....synes på en måte det går an å spørre først....

Nå kjenner jeg henne godt,men likevel...jeg kjenner at det irriterer meg.

Eller på butikken?

Jeg har"liten mage"i følge ALLE men alle mål og undersøkelser sier at jeg er riktig ifht.min kropp.

Jeg sa tilslutt til henne at jeg ikke liker at hun kommenterer at jeg er liten,fordi det gjør noe med meg det også.Hvis man hører en ting ofte begynner man å tro på det og bli mer paranoid enn man er fra før og tror at babyen ikke vokser og det som verre er.Fikk tilbake at det var et kompliment....

Jeg overhørte henne engang til noen hun ikke kjenenr veldig godt....Når vi kommer inn må jeg kjenne på magen.Jeg MÅ kjenne på alle gravid mager.....hva er det for noe tull??

Ja,ja...jeg elsker magen min jeg altså og er stolt av å ha den,men likevel....den er jo ikke lik den pleier og det burde de andre tenke på...

 

ja,ja....

 

[S.]

Jeg er litt motsatt jeg, synes det er så koselig når folk stryker på magen. Hadde trodd alle skulle gjøre det, men nei. Virker som om folk er redde for at jeg skal bli sint, og det blir jeg jo ikke.

 

Kaller meg selv for tjukken og, har alltid vært for tynn, så synes det er herlig å ha litt størrelse. Får en del "du kler det SÅ godt"-kommentarer da, som jeg tolker som hint på at jeg var stygg-tynn før og for all del ikke må miste magen og kiloene. Sånt kan jeg bli litt sår av, jeg kan jo ikke noe for hvordan kroppen min er bygget. Har aldri hatt spiseproblemer av noe slag, bare er sånn, og det er jo ikke nødvendigvis fint heller.