Har dere samtale med lege i etterkant/ forkant av et forsøk?

[lightblue]

Lurer på hva som praktiseres rundt omkring?

 

Jeg er selv tilknyttet St.Olavs, og der er det ingen automatikk i at man får en samtale for å vurdere siste forsøk, hva man gjør annerledes i neste forsøk osv. Jeg savner dette og lurer på hva som praktiseres på andre klinikker? Jeg har selv bedt om å få prate med en lege i etterkant av mitt første IVF-forsøk, og etter et avbrutt fryseforsøk. Vi avtalte da hvilke medisiner som skulle brukes på neste forsøk, og jeg fikk litt "guts" til å stå på videre. Rart at denslags samtaler ikke er obligatoriske og at man automatisk blir satt opp til en slik samtale? Skjønner at det er liten tid og mange å behandle, men likevel?

[IVFlykke??]

Veldig enig. Jeg har tenkt det samme. Hører om mange som går påandre regimer enn meg. Bla Klexane, som jeg ikke bruker. Det jeg har fått høre kommer fra spørsmål jeg har spurt på vei ut døren..

Jeg tror en må stå på ved offentlige forsøk. Det aner meg at servicen øker.. og følelsen av samlebånd er mindre i det private. Der er jo mange av oss:-)

Good luck

[Gjest]

Det er kanskje noe sært for Norge? Jeg holder til i Sverige, og det er jo litt vrient å reise dit kun for en ettersamtale, men vi fikk beskjed om å ringe når som helst dersom det var noe vi lurte på. De er veldig koselige. Kan ikke få fullrost de nok.

Norge har jeg ikke mye erfaring med, så det vet jeg ikke. Jeg er jo bare inne for ul på Ullevål, så det er ikke store kontakten jeg har med de

[lightblue]

Takk for svar Jeg kan også ringe St. Olavs omtrent når jeg måtte ønske, men får da kun prate med en sykepleier. De vet jo veldig mye, men det er jo ikke de som bestemmer hvilke medikamenter eller doseringer man skal bruke. Jeg er litt redd for at jeg ikke får individuell behandling, derfor har jeg insistert på å prate med lege et par ganger. Jeg skal også gjøre det når jeg ringer inn mens om noen dager.

 

Lykke til dere også!!

[MK73]

Det er ikke vanlig praksis, nei, men det tror jeg rett og slett handler om kapasitet. For det meste så handler det rett og slett om å spørre, så får man en samtale med lege.

 

Jeg gjorde det før vårt siste forsøk i det offentlige, da fikk vi snakket om regimet og evt endringer. I tillegg ba jeg om en sluttsamtale etter det siste forsøket, for å oppsummere og diskutere veien videre.

 

Så jeg synes du bare skal be om legesamtaler, så får du det trolig.

 

Når det gjelder forskjellen mellom behandling i det private og det offentlige som noen nevnte over, så synes i alle fall jeg at det er ganske logisk at det er som det er. I det offentlige skal begrensede ressurser brukes til å gi flest mulig best mulig behandling innenfor rammene. Det sier seg selv at det ikke er enkelt, og at det betyr at man ikke har tid til å yte noen av de tjenestene som noen forventer - men som ikke er nødvendige ifbm behandlingen. Min erfaring er at de som jobber i offentlig helsevesen for det meste strekker seg så langt de bare kan, og har et sterkt ønske om å gjøre det aller beste de kan for pasientene. Selvsagt varierer det også hva man kan forvente av tjenester innenfor f.eks IVF ift f.eks alderspleie eller behandling av livstruende sykdommer.

 

I privat sektor (der jeg behandles nå) driver man når alt kommer til alt med hensikt på å tjene penger (i tillegg til å levere helsetjenester) - og der får man oftest det man betaler for. Det betyr at leger og sykepleiere har mer tid til den enkelte pasient, for det legges til rette for mest mulig fornøyde pasienter - det er jo slik man får mer "business". Privat sektor har et helt annet utgangspunkt og helt andre rammer for å levere helsetjenester enn det offentlige har - og det merkes selvsagt av pasientene.

 

Jeg er glad for at det finnes både et offentlig helsetilbud og et privat i Norge.