Gå på besøk til andre unger i barnehagen?

[LilleTrilleMille]

Vi har fått 2 henvendelser fra 2 forskjellige mødre til barn på avdelingen til barnet mitt om ikke datteren min vil komme hjem på besøk til dem...begge har sagt at jeg kan gjerne bli med.

 

Datteren min er 3 år og jeg har søkt henne inn i en ny barnehage fordi vi er misfornøyde der hun går nå. Jeg har egentlig ikke lyst å la henne gå på besøk hverken alene eller med meg. Hun har nok venner ellers i nabolaget og blandt vennene vår, vi har en travel hverdag og hun skal forhåpentligvis skifte barnehage til høsten.

 

Er det bare jeg som synes det er litt tidlig at barna i barnehagen skal gå på besøk til hverandre når de er 3 år? Trodde det var noe som startet på skolen jeg.

 

Hvordan kan jeg avslå høflig slike situasjoner? Noen gode tips?

 

I begge tilfellene har jeg fått telefonnummer til moren og jeg skal ringe henne og avtale når det passer. Jeg har egentig ikke sagt ja en gang, de tok det bare som en selvfølge at det var greit.

[Masaili <3]

Her er det helt vanlig fra de er 3 år ca:)

Eldstejenta mi er med venninner hjem ofte (hun er 4 nå) og de er gjerne med hjem til oss også.

Ungene synes det er kjempestas, så hvorfor ikke?

[Hønseføtter og gulerøtter]

Her spørr iallefall ungene om å få bli med hjem til hverandre, og det er greit for meg. Er 3 år her også. Syns det er koselig at de knytter bånd og etablere seg egne nettverk.

[LilleTrilleMille]

Vi skal jo skifte barnehage, så jeg ser ikke helt vitsen i å knytte sterkere bånd og etablere nettverk som om noen måneder forsvinner uansett.

[Gjest]

Du må huske at for om hun kanskje skal bytte barnehage så er det disse barna hun omgås NÅ, og som er hennes venner og lekekamerater all den tiden hun er i barnehagen.

 

Jeg ser virkelig ikke problemet i å ta seg en tur på besøk til jevnaldrende fra barnehagen en gang i blant.

"Nok venner" kan man vel egentlig aldri få, og for om du synes de i nærområdet er nok for henne kan det hende hun synes det er gøy å besøke vennene sine fra barnehagen også.

 

Synes du høres en smule egoistisk ut nå, og synes vel kanskje at du kan sette av et par timer til besøk hos en barnehagevenninne. Så travelt kan dere da ikke ha det.

 

Hadde blitt kjempeglad jeg, om småen ble invitert hjem til en venn fra barnehagen, og han er bare 1 1/2.

[La Perla]

Jeg hadde syntes det var hyggelig uansett om barnet skulle skifte barnehage. har hun lyst selv, da?

Mine barn begynte med det i 3-4-årsalderen. Min yngste er 4, og han har vært hjemme hos flere av barnehagevennene sine, og de har vært hos oss. Han begynte ikke før han var 4, for han turde ikke før det, men nå går det helt greit.

[erteposen + 4]

Her er det helt vanlig fra 3 årsalderen, og jeg synes det bare er koselig. Barna synes det er stor stas. Gutten min på 4 år har kompiser med seg hjem 1-2 dager i uken. Foreldrene henter etter barnetv.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Vi skal også flytte snart og føler tvert om at hun bør få kose seg med de vennene hun har nå. Og om det innebærer at hun er med hjem til "Per og Kari" en dag, eller de er med hjem her så er det greit for meg.

Barna lever jo i nåtiden, og de forstår uansett ikke at dette er mennesker en kanskje ikke kommer til å møte igjen.

Og gode venner får en aldri nok av :-)

 

[Gjest]

ja, for selvfølgelig er det greit at jenta di besøker vennene sine?

Slutter du selv å omgå folk i nærområdet selv om dere skal flytte om tre mnd...?

[OsloMor]

Faktisk veldig viktig for barnet at det ser at det er gode forbindelser mellom de forskjellige arenaene barnet beveger seg i, f.eks. ved at foreldre blir med på besøk til barn de tilbringer 5 av ukens 7 dager med. Det bidrar til å gi et tryggere og et helere barn, etter min mening.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg synes da det var veldig hyggelig av disse mødrene å invitere , og selv om det selvfølgelig er lov å avstå så virker det som om du synes det var skikkelig sært, og hvorfor skulle duu være interessert i det?

 

Merkelig innstilling til noen som forsøker å være hyggelig, og merkelig innstilling at du skal bestemme hvilke venner datteren din har "nok" av.. Kanskje finner hun en bestevenninne i bhg, og da synes jeg det er dumt at de ikke skal besøke hverandre fordi du mener nabojenta er god nok.

 

men jeg er jo litt hissig da

[LilleTrilleMille]

Ja, da får jeg vel være egoistisk da. Dere er flinke å dømme her inne ja!

 

Det er faktisk ikke alle som er "perfekte" mødre som liker å være med totalt fremmende folk. At barnet mitt får venner er ikke problemet. Vi skal flytte uansett og jeg forstår ikke poenget med at jeg skal tvinge meg gjennom å treffe ukjente folk som jeg ikke har lyst til fordi jenta mi absolutt må treffe barnehagebarna utenom barnehagen.

 

Hun vil ikke reise alene, så alternativet blir at jeg må være med. Hva er så galt med at hun har barnehagevenner i barnehagen og andre venner utenom? Jeg tror seriøst ikke at jenta mi vil slite sosialt fordi hun ikke er på besøk hos barn i barnehagen. Hva med alle de barna som ikke går i barnehagen da? Er de automatisk asosiale de da?

 

Er det virkelig ingen her inne som forstår at ikke alle mødre har lyst til å reise på besøk til fremmende etter arbeid?

 

Når jenta mi blir større skal hun selvfølgelig få reise på besøk til venner og ha venner på besøk. Spesielt når det er en plass hvor hun faktisk har en sjanse til å beholde vennskapet.

 

Jeg har aldri hatt barn i barnehagen før jenta mi så jeg var ikke klar over dette med besøk hos andre barn begynte så tidlig, har alltid trodd det var noe som begynte på skolen jeg. Man lærer noe nytt hele tiden.

 

Jeg må si at jeg ble overasket over at alle her inne synes det er greit å starte med besøk til andre barnehagebarn når barna er 3 år og avhengig av å ha med mamma. Da er det nok jeg som er sær...

[La Perla]

Jeg kan egentlig godt forstå at du nøler med å gå på "besøk til fremmede etter arbeid". Jeg er selv ofte litt usosial og synes det kan være vanskelig å snakke med folk jeg ikke kjenner.

 

Mne jeg har nå gjort det likevel - det er en del av det å være or - man snakker med andre mødre og fedre. Og jeg har hatt mange overraskende koselige stunder i tilfeller som dette - at man er hos hverandre pga barna.

Noen av disse mødrene er dessuten blitt gode venner, eller i det minste folk jeg liker og setter pris på å slå av en prat med.

[Fire småtroll]

Jeg har faktisk to eksempler på at barn finner venner og beholder dem allerede så tidlig. Eldste sønnen min hadde en lekekamerat i barnehagen som flyttet da han var 4 år, da hadde de besøkt hverandre privat (med oss foreldre med) i et års tid alt. Etter at denne kompisen flyttet fortsatte vi å invitere i bursdag, og en ettermiddag i ny og ne, nå uten at foreldrene var med. I dag er de 2.klassinger, besøker hverandre fremdeles jevnig, selv om de går på forskjellige skoler og ikke har noen felles venner ellers. De liker rett og slett hverandre og er gode venner...

 

Mellomste sønnen min har en lignende historie, han er 5 år og bestekameraten i barnehagen byttet barnehage da de skulle over på stor avdeling (3 år gamle), men de har også fortsatt å besøke hverandre, gå i bursdag til hverandre osv. De spør etter hverandre hvis det går for lang tid mellom besøk er gode venner..

 

Det er ikke så ofte barnehagebarna besøker hverandre på ettermiddagen, til det er dagene for travle, men å gjøre det av og til synes jeg er bare koselig. Jeg personlig (som er litt sjenert av meg) har også hatt god utbytte av dette, jeg har jo blitt kjent med flere andre mammaer etterhvert. Synes bare du skal hoppe i det jeg, kanskje blir det koseligere enn du tror, og jeg skal love deg at ungene elsker det. Å komme hjem til en barnehagevenn, se på rommet, leke med lekene osv er kjempestas.

[Gjest]

Og så vil du ikke sende henne i bursdag heller? Er det bare tull, eller?

[Gjest]

Haha, så feil på nickene, beklager og overse mitt siste nebbete svar.

[Gjest]

Det er vanlig her. Syns det er koselig.

[mommytil2gutter]

Eldste sønnen min begynte med dette med en kamerat fra de var sikkert 1 år men meg og moren hans var i samme barselsgruppe og byttet barnevaktstjenester. Med andre barn begynte han da han var 3. Jeg gjør det for han, men jeg kan innrømme i hvert fall at jeg synes det er kjempeslitsomt. Jeg inviterer, eller har sønnen min inviterer andre minst mulig, vanligvis etter han har vært besøk hos dem. Jeg ønsker at jeg kunne være litt mer ivrig på dette her men jeg bare liker det ikke. Men jeg kan ofre litt for han...Så du er ikke alene i at du ikke liker det...

 

Og hvis du er virkelig mot det så kan du bare ha planer hver gang disse mødrene spør om besøk. Til slutt vil de ta hintet og slutte og spør. Du trenger ikke å si det rett ut at du ikke vil.

[Gjest]

"Det er faktisk ikke alle som er "perfekte" mødre som liker å være med totalt fremmende folk."

 

Det er vel ikke snakk om å like eller ikke like, men heller hva man er villig til å gjøre for disse små og at man noen ganger må sette egne reservasjoner til side.

Jeg liker heller ikke å omgås fremmede og synes det er skummelt å skulle oppsøke nye arenaer. Som f.eks første gangen jeg skulle i åpen barnehage med eldstemann, du aner ikke hvor letta jeg ble da det hang lapp på døra at de var stengt den dagen pga sykdom... men fordi jeg mente det var viktig for småen at vi gikk, så mannet jeg meg opp uka etterpå og gikk selv om jeg heller kunne tenkt meg å kose meg hjemme med småen. Nå er jeg i åpen barnehage med andremann og en av de "gamle traverne" som gjør mitt beste for at slike som deg og meg skal få en best mulig velkomst og ikke minst at de små skal få en koselig stund der.

 

Det er jo akkurat det samme disse barnehagemødrene hos deg vil også ... primært at de små skal få lekt og kost seg sammen, sekundært at dere voksne kanskje kan ha en hyggelig samtale over en kopp kaffe. Og det trenger da ikke å være snakk om evige vennskapsbånd, hva er galt med en hyggelig ettermiddag?

 

Hilsen fra hun som aldri turte å gå på bim-treff ;-)