Et venninneforhold

[trillemamma]

Jeg må ha en skrue løs et eller annet sted.

Jeg har en nabo, som ble til en venninne. Det var et merkelig venninneforhold.

Hun har en smittende latter, er alltid livlig rundt henne og hun er kjempekoselig å være med, vel og merke, når hun er i det rette hjørnet.

Hun er også sytete, klager over sin egen livssituasjon, som hun fint kan rette opp i hvis hun virkelig går inn for det.

Hun utnytter andre, får andre til å gjøre tjenester for henne, som å hente ungene i barnehagen og skolen, handle o.l. Hun er ofte forsinket til skole og sfo, derrav henting, glemmer å handle, minsten er syk, så andre må handle for henne.

Hun låner ting og er ikke alltid like flink til å levere tilbake det som blir lånt.

Likevel blir hun sur når jeg vergrer meg for å låne henne ting.

Siste dråpen, var at hun er litt for flink til å blande seg i ting hun ikke har noe med, kritiserer oppdragelsen min av min sønn, klarer å psyke meg ned, får meg til å føle meg som en dårlig mor. Er derfor jeg har kuttet henne ut.

Jeg har det mye bedre uten henne.

På nyttårsaften var vi hos henne, i.o.m. at hun bor på bakkenivå, mens vi bor høyt oppe, praktisk med unger og fyrverkeri.

 

Kvelden var koselig, faktisk veldig koselig, samtidig som jeg merket at jeg faktisk savner henne!?

I alle dager, hva er det som gjør at jeg savner henne? Når jeg vet at jeg har det så mye bedre uten henne?

[nybebis]

Fordi det var en grunn til at du likte henne i utgangs punktet. Når en får ting litt på avstand er det de gode stundene man husker og svaner.

Det du må ta stilling til er om de dorlige siden er så dorlige at det er usundt for deg å leve med, eller om du kan overse det ( evt. si i fra til henne ) og glede deg over de gode stundene.

Lykke til )

[trillemamma]

Jeg kommer nok aldri til å bli like god venn med henne som jeg har vært, men siden vi har barn på samme alder er det jo naturlig at vi treffes ute på lekeplassen.

Jeg har vært veldig usosial i det siste, om våren og sommeren er det kultur i at mødrene sitter på lekeplassen og skravler, men jeg har holdt meg mye for meg selv og har nok blitt sett på som et utskudd.

Nå har jeg snart et nytt barn i lekeplass-alder, så jeg kommer nok til å bli litt sosial igjen, tenker jeg.

Da må jeg nok snakke en del med henne også, men jeg kommer garantert til å holde henne litt på avstand.

[Gjest]

Kanskje dytte henne inn i kategorien "skjelden, men godt"?

[trillemamma]

Ja, det er nok det beste. :-)