hun line i unge mødre

[Lovemelikeyoudo]

er jammen frekk i munnen mot mora si! Kan jo forstå at de går hverandre på nervene av å bo slik, men allikevel. Hun får sikkert mye hjelp av mora med ungen, barnepass osv..............

[Gjest]

Jeg er mest overrasket over hvor mange som ser på dette programmet... ;-) Jeg får helt spader!

[2søtesmåh]

Jeg ble sett på som fornuftig og "klok" som tenåring/ung 20-åring,- men tenker tilbake med gru på hva jeg noen gang har sagt, gjort og noen meninger jeg hadde..Er så glad ikke det er på film..SÅ når jeg seg unge mødre så ser jeg at jeg faktisk VAR fornuftig og hadde en fornuftig tankegang til å være så ung,- selv om jeg nå som 30 åring må si meg uenig i mye )

 

Litt samme grunn til at jeg noen gang ser Dr.Phil, Ricky Lake (når det gikk) ol,- det får meg til å føle meg "Normal" når jeg har en litt "trasig dag,- for å si det sånn..Likedann med "unge mødre",- selv om jeg gremms nå, så VAR jeg ikke så ille som jeg føler )

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg har selv bodd med mine foreldre, og hadde noen "småkamper" med de. Det er ikke lett å bo med sine foreldre, når man har ett barn i tillegg. Det blir et mye mer komplisert forhold, fordi man alltid hadde noe å si.

"Ikke gjør slik, men gjør heller sånn".

 

Men allikevel ville jeg ikke gå til angrep mot mamma eller pappa. Jeg overhørte mer, enn å si imot. Men lett? Nei.

 

For meg var det det rette å gjøre. Jeg og mamma har aldri hatt et godt forhold, ikke før jeg flyttet ut med Daniel. DA først kunne jeg få det forholdet jeg ville ha til mamma. Jeg kunne spørre om råd på det jeg ville vite, istedenfor å få ting slengt i trynet at "det du gjør nå er feil".

Jeg kan ikke svare på hvilket forhold de to har, for det går ikke frem i serien - men jeg kan si at jeg er glad for at jeg valgte å flytte ut på det tidspunktet jeg gjorde - før det faktisk ble bygd opp en isfront og før det gikk så langt at det eneste vi gjorde var å se stygt på hverandre og snakke stygt til hverandre.

 

Og den siste setningen: "Hun får sikkert mye hjelp av mora med ungen, barnepass osv.............."

Skal man alltid gå og være takknemlig for at man får hjelp hele tiden? For at man får bo der?

 

Jeg fikk ikke mye hjelp, bortsett fra når jeg var på skolen. Det var den eneste barnefri-tiden jeg hadde. Gikk på skolen tre dager i uken, ca tre timer hver dag.

De passet på Daniel hvis jeg spurte, når jeg gikk i dusjen, hvis jeg tok bilen en snartur på butikken eller lign - men det var sjelden jeg spurte.

Jeg ville klare tingene mine selv. Det at jeg var så heldig å bo der, var en ting - men det er ikke slik at man har barnepass når man vil heller.

Og det er noe mamma har sagt i ettertid også, at jeg var flink til å ta med Daniel på alt. At hun ikke ble brukt til en barnevakt, men at hun heller fikk være en bestemor i sitt eget hus.

Mamma sa ofte til meg: "Da passer jeg Daniel" - men jeg svarte henne: Nei, du trenger ikke det. Det var for eksempel en gang når jeg skulle til Namsos for å ta lappen. Bli borte i 3dg. Jeg ville ikke at hun skulle ha Daniel i de tre dagene. Ikke fordi hun ikke klarte det, men fordi jeg ville ha med meg barnet mitt. Han var og er mitt ansvar og det ansvaret skulle jeg ha. Det ansvaret tok jeg på meg da jeg som 17år bestemte meg for ar jeg ikke ville ta abort.

 

Da var det faktisk deilig DE gangene der jeg var helt kjørt og spørre mamma eller pappa: Kan dere passe på Daniel i 30min så jeg kan ta en dusj, eller kjøre til butikken og kjøpe det og det?

Var mye bedre å spørre og vite at de VILLE fordi jeg ikke brukte, enn å bruke de til all slags barnevakt. De gangene visste de at NÅ var jeg sliten.

 

Jeg tror vi fleste som bor hjemme med barna våre, i våre foreldres hus tenker likt som meg.

Kanskje også fordi vi føler at vi har mer å "bevise".

Og fordi vi ikke vil gi bort ansvaret.

 

Når man er to, så deler man.

Men, vi fleste som er alenemødre og bor hjemme er fortsatt bare en. Og da er det opp til oss å være det også.

 

 

[cherry coke]

Jeg bodde en liten periode hjemme hos mine foreldre med en nyfødt (leiligheten min ble pusset opp), og det gikk helt smertefritt! Jeg mener at man skal respektere foreldrene sine, og iallefall når de lar deg bo der under samme tak. Har ikke sett en eneste episode av unge mødre og jeg kommer heller aldri til å gjøre det...for når jeg leser om det her inne får jeg helt bye!

[Hellinor]

Tror nok bare de har et forhold der de snakker slik til hverandre, var nok sagt halvt på spøk (selv om de sikkert mente d litt også, hehe). Hørtes ironisk ut, synes jeg. Jeg syns begge to er kule :-)

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Jeg hadde mistet alt vett om jeg hadde bodd hjemme sammen med mamma...! Vi går veldig greit overens når vi ikke bor i samme hus, men herregud for et leven når jeg bodde der. Flyttet på hybel som 16 åring.

 

Hadde vært myemye værre en det Line er for å si det sånn, men en å annen kommentar blir et jo uansett når man bor så tett oppå hverandre.

Man må jo lufte litt... Vet jo ikke hva som hadde skjedd før kameraene kom...