Gå til innhold

Gravid etter mistet barn!


Maba85

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Vet ikke om man har rett på noe, egentlig, MEN du blir tatt veldig godt vare på.

 

Jeg mistet mitt første barn i dødfødsel i uke 30. Jeg ble gravid igjen etter 7 måneder. Da fikk jeg tilbud om oftere kontroll, og alt på sykehuset med både jordmor og lege. I tillegg ble jeg henvist av fastlegen til privat gynekolog, så jeg gikk til ham og. De tok meg ganske alvorlig på sykehuset, og hver gang jeg ble redd, så sørget de for å sjekke alt som kunne sjekkes. Jeg fikk alltid dobbeltime hos jordmor, med mye tid å snakke om hvordan jeg hadde det med tanke på at alt var skummelt etter å ha mistet.

 

Har født enda et barn til for 4 måneder siden, men mange år etter dødfødselen. Likevel fikk jeg oppfølging på sykehuset. Jeg fikk bestemme hvor ofte jeg ville komme (hver 3. uke fram til uke 28, da var det annenhver uke fram til uke 36 og da var det hver uke) og fikk samme jordmor som siste gang, som kjente selvfølgelig til historien min. Fikk se lege da jeg var bekymret, men når sant skal sies, så var jeg mye mer avslappet denne gangen, sannsynligvis fordi det har gått så mange år siden jeg mistet.

 

Nå har jeg ikke sett profilen din, men tenker at du er født i 1985 basert på nicket ditt. Da er du for ung til å få genetisk veiledning og prøver (må være over 38 år ved termin) med mindre du har mistet på grunn av kromosomfeil hos babyen. Da har du rett til å sjekke fosteret tidlig i et nytt svangerskap (duotest, fostervannsprøve, morkakeprøve, trippeltest - alt etter hva legen mener er best etter å ha snakket med deg).

 

Håper dette hjelper deg. Andre kan sikkert komme med andre tanker som kan hjelpe. Og lykke til - jeg vet det er fryktelig skummelt å gå gravid etter at man har mistet.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar:)

Jeg mistet i dødfødsel i uke 28 for 2,5 år siden.

jeg vet ikke om jeg har lyst på fostervannsprøve eller lignende iogmed grunnen for at jeg mistet ikke er ukjent og det kunne ikke påvises på noen måte.

Men jeg tror jeg vil ha behov for ekstra oppfølging, samt en ekstra ultralyd i uke 28..

 

Det er mer spesielt en jeg trodde på forhånd å gå gravid.

 

Hilsen en spent mapsi!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei mapsi

 

Jeg ønsket ikke fostervannsprøve (var 38 da jeg fikk minstemann for 4 mnd siden) fordi jeg visste at hvis det forårsaket en abort - noe som er meget lite sannsynlig (mindre enn 1%), hadde jeg ikke klart å tilgi meg selv. Jeg tok trippeltest, som er en blodprøve som sjekker for trisomi 21 (Down's) og trisomi 18 (eller var det 13? husker ikke helt), plus ryggmargsbrokk. Dette fordi hvis det var noe galt med fosteret, så ønsket mannen min og jeg å være forberedt.

 

Jeg fikk masse ultralyd underveis når jeg følte for det, og da uke 30 nærmet seg, fikk jeg ekstra oppfølging. Og da datoen jeg mistet kom, så fikk jeg også ekstra oppfølging, selv om jeg ikke var i nærheten av uke 30. På mitt lokale sykehuset, så må ikke kvinner som har mistet gå over termin heller - de settes i gang noen få dager før termin hvis ønskelig. Nå var jeg et unntak siste gangen, men det var greit for meg - ihvertfall for noen dager. (Fikk babyen uke 41+0, ble igangsatt dagen før.) Det er slett IKKE alle sykehus som gjør dette, så snakk tidlig med jordmor/lege om dette hvis du vil slippe å gå over termin.

 

Jeg ser at du har termin i oktober, det hadde jeg også. Jeg fikk ekstra oppfølging helt fra begynnelsen. Var til fastlegen i uke 7, for så å fortsette hver 3. uke. I uke 14 begynte jeg på sykehuset også med jordmor. Med så tett oppfølging, følte jeg at jeg kunne slapp av litt mer enn ellers - selv om jeg vet at de ikke kan gjør noe å redde babyen så tidlig i et svangerskap.

 

Det er spesielt, ja. Problemet for meg var at jeg hadde lært altfor mye om alt som kunne gå galt under svangerskapet - og det gjorde det veldig skummel. Samtidig måtte jeg huske på at de fleste svangerskap som går over uke 12 ender med en frisk levende baby, og det var ikke lett å huske på.

 

Du får ha lykke, lykke til. Stor klem til deg - jeg har vært der du er og vet hvor vanskelig det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei mapsi.

 

Hva var grunnen til at babyen din døde?

Jeg mistet også i 28. svangerskaps uke. Fødte 30. nov i fjor, og er gravid igjen nå. Synes dette er litt skummelt. Gutten min hadde en stor tumor på hjertet, som gjorde sånn at det tilslutt stoppet. Ble ikke oppdaget på ul i uke 18, da det mest sannsynlig utviklet seg etter det. Jeg har fått tilbud om kontrøll så ofte jeg føler for, og ul når jeg vil. Skal til jm når jeg er 8 uker (4+3 nå) og får henvisning til ul i Tromsø rundt uke 12. Ellers har jeg også fått tilbud om 2-3 kontroller på Rikshospitalet. Så jeg føler jeg kommer til å bli godt tatt vare på denne gangen.

 

Jeg hører egentlig til Stokmarknes sykehus, da vi bor i Vesterålen, men jeg vil ha mine kontroller ved et av de store sykehusene med mye kompetanse, og det får jeg. Vet ikke hva jeg har krav på, men så langt blir ihvertfal ønskene mine hørt.

 

Lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Fru P!

 

Uff..Trist å høre om gutten din! Det gjør så vondt, håper det går greit med deg? Så godt å høre du får god oppfølging, selvom det egentlig bare skulle mangle. Men man vet jo aldri hvem man møter på.

Hvordan føler du det er å være gravid nå?

 

De fant ikke ut av grunnen. De kalte det krybbedød i morsliv. Det skal sies at navlestrengen var veldig stramt tvunnet i sin egen akse, det kan ha vært en mulig årsak. Han døde for 2,5 år siden, så det er jo en stund siden, men merker graviditeten er spesiell og litt vanskelig

Har ikke startet ordentlig med kontroller, er 7+2 idag, Men tror jeg vil ønske meg noe av det samme som deg..for å være trygg!!

 

Lykke til:)

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei. Og takk for det.

Ja, det går faktisk veldig greit med både meg og mannen min. Vi har fått veldig mye støtte fra venner og familie, så vi har foreløbig ikke hatt behov for å delta i noen sorggruppe eller andre organiserte tilbud.

 

Det å bli gravid igjen så fort har jo både positive og negative sider. Merker jo det at jeg er mer følelsesladet nå, og det skal ikke mye til før jeg får klump i halsen. Jeg er mer bekymret denne gangen for at noe skal gå galt. Og jeg har jo allerede begynt å få vondt i bekkenet. Men samtidig er jeg veldig glad for at vi er så heldige at jeg bel gravid igjen på første forsøk.

 

Jeg merket også da jeg kontaktet jordmor for å bestille time til første kontroll, at det var mye vanskeligere å snakke med henne om graviditeten enn f eks å fortelle det til sjefen (måtte si ifra, da jeg har begynt å bli kvalm, og jobber ugunstige tider på døgnet) Kan nok hende det blir mange tårer på kontrollene fremover. Både gruer og gleder meg til ultralyden også. Kommer alt til å være bra? Får vi vite kjønn? Blir det gutt eller jente? Blir jeg skuffet? Det er så mange spørsmål. Men fordelen i mitt tilfelle er jo at jordmoren jeg har snakket med opplevde noe lignende for noen år siden. Så hun vet jo hvordan det er.

 

Hvordan syntes du det er å være gravid igjen. Er jo 2,5 år siden for din del, og bare 2 mnd for meg. Men du har kanskje de samme bekymringene for det... Er vel ikke alle sår tiden kan hele. Den kan bare lære deg å leve med dem...

 

Hvor i landet holder du til? Jeg bor for tiden i Vesterålen. Vi skulle flyttet bare 5 dager etter at vi fant ut at balder var død, men vi utsatte flyttingen 1 mnd.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Vil først si at det er så leit å høre om flere som har vært gjennom noe så tøft og vanskelig. Kjenner meg igjen på veldig mange måter her. Jeg har selv misten gutten vår som døde i uke 26 den 17 juli 08. Årsaken var infarkter (blodpropp) i morkaken.

 

Men nå har vi blitt gravide igjen. Og kjenner at dette er tøft.Går også på blodfortynnende denne gangen. er nå 16 uker på vei. Vi fikk også beskjed om at vi skulle få veldig god oppfølging av sykehuset. vi fikk ul i uke 12 og neste er i uke 18. Jeg begynte også å blø fryktelig mye for noen uker siden og fikk komme på akutten med en gang. (alt var bare bra) Er veldig godt å vite at man blir tatt på alvor, uansett hva det skulle være. Men er jo selvfølgelig veldig redd for at noe skal gå galt.

Når det gjelder kjønn, så er jeg der hvor at jeg vil det skal bli en gutt. Klarer ikke helt å slippe taket på det. Vil på en måte at det skal være englegutten som er i magen. Er det fler som tenker sånn? eller er det bare meg som er litt sta kanskje..

Men blir jo glad uansett hva det blir bare det er friskt og får leve....

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg mistet vaar gutt i forje uke, jeg var komt til uke 24. Det var store skader paa hodet og beinmargen og ingenting de kunne gjore. D gjor saa vondt i hjertet.... klarer ikke tenke paa noe annet. Alt var saa fint ene dagen, han sparket saa hardt og d var en fantastisk folelse. Og neste dagen kom beskjeden om hva som maatte skje.

Jeg var paa sykehuset i to dogn. fikk tabeletter for aa sette igang fodselen og d gikk utrolig sakte, og var sinnsykt smertefult. 12 timer etter jeg var ferdig fikk vi reise hjem. Samboeren min har vaert saa flink. Han gjor alt han kan og putter meg forst hele tiden. Men likevell er det ikke nok, ingen kan gi meg tilbake hva jeg mistet. Jeg foler meg saa tom!!!!! Vil saa gjerne ha magen min og gutten min tilbake!!!!

Vi har pratet om d og skal prove igjen saa snart vi kan! Legen var har bedt oss vente 5 - 6 mnd.... Det virker som en evighet! Hvilke erfaringer har dere??? Var saa forvirret og utslitt da vi snakket med legen for vi reiste hjem at jeg har mange sporsmaal.... Og skal ikke tilbake til han for om en mnd.

Hva gjor man med prevensjon? Vet ikke om jeg vil begynne paa p pillen igjen..... Kan jo gjore det litt vanskeligre aa bli gravid igjen naar jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yvonne83- Er veldig trist å høre om lille gutten din. føler med deg. Kjenner meg igjen i det du forteller om at du vil ha han tilbake.. Mitt råd er at du venter til du er helt klar for det. Jeg mistet min gutt 17 juli og ble gravid i slutten av nov. Og jeg skulle ønske jeg hadde ventet lenger. Men det er jo opp til hver enkelt om hva de føler er klare for. Gutten din vil aldri komme tilbake, og når du blir gravid på nytt så er det et helt annet liv som er i magen. en ny baby. Og jeg kjenner at det er litt forvirrende og tungt. For jeg skulle ønske det var lillegutten som var der. Så vent til du har klart å legge det vondeste bak deg og du klarer å tenke nytt og fokusere på at det kommer til å bli en helt annen baby denne gang. Ble kanskje litt fram og tilbake her nå, men hpåer du skjlnner hva jeg ville fram til. Lykke til uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Yvonne83

 

Jeg mistet 19. april 2000 og ønsket å bli gravid med en gang. Det skjedde ikke; jeg ble endelig gravid i november det året med termin i slutten av august 2001. Jeg trodde jeg hadde gått gjennom det verste og var klar; alt jeg ønsket var jo å få babyen min tilbake. Jeg ønsket å være gravid igjen, jeg ønsket å ha et barn i armene mine. Mitt svangerskap ble ikke helt problemfritt, og jeg som var urolig fra før, ble enda mer urolig. Jenta kom til verden i uke 36, frisk og fin, og er i dag 7,5 år gammel.

 

Jeg fikk enda en baby i fjor høst. Jeg gikk til den samme jordmor, og nå - mange år senere - kjenner jeg at jeg ble gravid for tidlig i sorgprosessen med datteren min. Dette siste svangerskapet var så mye lettere, og mens jeg var bekymret (tror ikke det er mulig å ikke bli det når man først har opplevd å miste et barn), så var jeg faktisk veldig rolig under hele svangerskapet. Klarte å kose meg og ha det gøy, og fokusere på alt det positive.

 

Mitt råd, som lilly over meg, er å vente til du er klar. Bare du vet det, ingen leger eller jordmødre kan si deg når det er riktig. Som jeg sa, så trodde jeg at jeg var klar, men nå innser jeg at jeg ikke var det. Skulle ønske jeg hadde muligheten etter vi mistet til å delta i en sorggruppe - tror det kunne vært bra. (Kjenner en som gjorde det, og påfølgende svangerskapet gikk mye enklere for dem enn mitt gjorde for meg.)

 

Prevensjon - der vet jeg ikke. Kondom, kanskje? Jeg ville heller ikke begynne med p-piller, eller noe som helst som påvirker hormonene. Tror kroppen kan ha godt av å normalisere seg. Snakk med legen om det; kanskje han har et godt forslag.

 

Og stor klem til deg! Håper dagene går bedre for deg etterhvert. Det gjør så utrolig vondt å miste et barn. :(

 

Klem fra meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle dere som er eller vurdere å bli gravid igjen!

 

Jeg traff min bestevennine her på BiM sommeren 2000, like etter hun mistet sitt førstefødte og 3 måneder etter at jeg mistet mitt. Vi ble gravide nesten samtidig etterpå, og må si at det var til stor hjelp at vi hadde hverandre (til vår overraskelse bodde vi i samme by!) under svangerskapene. Vi var jo så bekymret, begge to. Dette er et dikt - på engelsk - som betydde, og betyr fortsatt, veldig mye for oss. Det første svangerskapet etter å ha mistet er følelsesladet, både fordi man tenker på alt som ikke ble, men alt som kan gå galt. Men prøve igjen måtte vi, og samtidig måtte vi akseptere at våre døtre aldri ville bo sammen med oss, men ville for alltid bli våre førstefødte - og aldri ville vi glemme dem. Jeg håper at dette diktet kanskje kan hjelpe noen her.

 

A Different Child

A Poem

 

A different child,

People notice

There's a special glow around you,

You grow

Surrounded by love,

Never doubting you are wanted;

Only look at the pride and joy

In your mother's and father's eyes.

 

And if sometimes

Between the smiles

There's a trace of tears,

One day

You'll understand.

You'll understand

There was once a different child

Who was in their hopes and dreams.

That child will never outgrow the baby clothes

That child will never keep them up at night

 

In fact, that child will never be of any trouble at all

Except sometimes, in a silent moment,

When mother and father miss so much

That different child.

May hope and love wrap you warmly

And may you learn the lesson forever

How infinitely precious

How infinitely fragile

Is this life on Earth.

One day, as a young man or woman

You may see another mother's tears

Another father's silent grief

Then you, and you alone,

Will understand

And offer the greatest comfort.

When all hope seems lost,

You will tell them

With great compassion,

"I know how you feel.

I am only here

Because my mother tried again."

 

En varm klem fra mammaen til Kayla Colleen,

født i stillhet 19. april 2000

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...