venner på besøk....

[Anonym bruker]

Da jeg var høygravid opplevde jeg å ha venninner på middagsbesøk som ikke tilbød seg å hjelpe med å dekke på eller å rydde av bordet. De bare satt der. Selv synes jeg det er fint å komme bort til andre og slappe av, men synes at de da kunne tilbydt seg å hjelpe uten jeg måtte si noe. Har dere noen kommentarer? Vi var jo ikke kjempe mange, men det ble noen turer fram og tilbake likevel.

[Anonym bruker]

Man blir vanligvis ikke hjelpeløs av å være gravid. Trenger man hjelp så ber man noen om hjelp da vel, ingen vits å syte om det på nettet i ettertid.

 

Man har faktisk i de fleste tilfeller godt av litt mosjon selv om man er høygravid, og om du sliter etter et par turer frem og tilbake til kjøkkenet, ja da har du enten en medisinsk grunn, og da tror jeg de fleste forventer at du ber om hjelp, eller du er i fryktelig dårlig form og har godt av trimmen.

[Anonym bruker]

Det er helt avhengig av hva som er normalt i vennekretsen...

 

Nå bor jeg på barndomsstedet mitt etter mange år i studiebyen. Her hjemme tar vi alle i et tak når vi er på besøk hos hverandre dersom det er ting som skal lages til for maten. Ikke nødvendigvis dersom det bare er kaffen som skal settes på, men det er heller unntaket enn regelen at verten styrer på helt alene.

 

I studiebyen min har jeg et snes med andre gode venninner, men her er det helt annerledes. Her er det den som inviterer som ordner alt. Og det kan bli ganske slitsomt. Spesielt den ene venninnen min kommer med sånne små spørsmål om det ikke hadde vært mulig med noe mer "..." et eller annet, på en fin måte selvsagt, så jeg løp fram og tilbake til kjøkkenet til stadighet. Utrolig irriterende egentlig! Om noen vil ha litt mer kokt vann til teen sin, så er det jo bare å slå på vannkokeren. Her hjemme hadde vennene mine fikset det selv i stedet for å spørre meg, selv om jeg gjerne kommer de i forkjøpet uansett. :-)

 

Så til ditt spørsmål; jo, jeg synes de godt kunne spurt om det var noe de kunne hjelpe deg med. Fordi jeg er mest vant til at det skal være sånn. :-)

[Anonym bruker]

Synes det var et fjollete innlegg av 23:52! Nei alle trenger ikke å bli hjelpesløs selvom man er gravid. Men, i mitt svangerskap var jeg dårlig,

drit dårlig. Sterk hodepine, hadde null energi (omtrent) ble sliten av den minste lille ting. Og spøy 5 ganger hver dag i 4 mnd!!

 

Var ikke mye mer enn akkurat det nødvendigste jeg gjorde her hjemme!

I min vennekrets hjelper vi stort sett hverandre å rydde vekk middagen!

Synes det er normal folkeskikk jeg:)

 

Kjenner jeg er skikkelig lei de gravide som har hatt/har et smertefritt svangerskap, uten en eneste plage!

Da er det sikkert gloria å gå gravid, men for de/oss der det ikke er annet enn helvete og smertefullt, er det annerledes. Og de uten plager, rakker ned og syter og klager over de syke gravide.

Det er ikke en sykdom og bla bla bla.

Aner ikke hva dem snakker om!

 

Et svangerskap er ikke en sykdom i seg selv, det tror jeg alle vet. Men, det kan føre m seg virkelig mye ubehag, for noen, dessverre:)

Synes du har all rett til å klage litt jeg hi:)

 

[Anonym bruker]

Syns folk skal åpne døra for en gravid dame..... Opplevde lignende ting da jeg var gravid og det var deilig! Prøver selv og oppføre meg slik mot de gravide jeg møter nå.

[KaMa]

Hva som er vanlig avhenger helt av hva folk er vant til i de forskjellige miljøene.

 

Derimot er det en stor sannsynlighet for at det er uvanlig i de fleste miljøer å være tydelig og si hva man syns.

Hadde du bedt om hjelp, så hadde vel dine venner hjulpet til?

 

Og det kan være flere grunner til å ikke hjelpe til uoppfordret, er jo ikke alle som føler seg like komfortabel med å tråkke inn på andres enemerker. Noen verter/vertinner syns faktisk ikke gjestene har noe på kjøkkenet å gjøre f.eks.

[Anonym bruker]

Kjenner du disse venninnene godt? Jeg har vært på middagsbesøk hos noen jeg nesten ikke kjente og jeg turde ikke hjelpe til. Jeg er så sjenert og blir derfor veldig klomsete. Jeg blir redd for å knuse noe og setter som regel alt fra meg der det viser seg å ikke passe. I tillegg er det faktisk enkelte som ikke liker andre på sitt kjøkken (spesielt ikke når de er så ukomfortable som det jeg er). Når jeg ikke kjenner vertsskapet så tør jeg rett og slett ikke hjelpe til uoppfordrert. Kan forresten være at jeg spør om de trenger hjelp, men tar et nei for et nei. Tørr ikke bare plukke opp tallerken å bære av bordet uoppfordret nei..

[Anonym bruker]

Gravid eller ikke gravid, jeg er oppdratt til å hjelpe til!

Når jeg er på middagsbesøk, enten det er til bestevenner eller bare bekjente så tilbyr jeg alltid min hjelp før middag.

Etter vi har spist middag og vertskapet begynner å rydde ut talerker ol så spør jeg ikke engang, bare hjelper til automatisk!

Her er det bare normal fokleskikk som gjelder.

 

Det er jo ikke sånn at jeg er på resturant heller da!

 

 

[Gjest]

Signerer deg 09.20, gravid eller ikke. Man tilbyr sin hjelp og er det gode venner så bare gjør man det uten å spørre.

[KaMa]

Hvorfor alle utropstegnene?

Det er ikke alle som er "oppdratt til å hjelpe til".

Og som allerede nevnt, det er ikke alle som liker å få hjelp.

 

Jeg er også oppdratt til å hjelpe til, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke ser situasjonen an før jeg griper etter tallerkenen for å rydde.

Ikke forventer jeg at mine venner skal rydde etter seg når jeg inviterer dem hjem til meg, heller.

Jeg liker best å styre på selv, for da går det fortere og jeg har full kontroll på hva som skal gjøres. Til og med når jeg var høygravid.