har dere med hund opplevd at den blir sjalu??

[Miss Honey]

jeg er gravid 12 uker og har en hund på 1,5 år..

har ALDRI hatt problemer med den. gjør ALDRI noe galt og er bare snill og lydig og ikke minst smart.

 

igår var jeg borte i 1 minutt og da jeg kom tilbake hadde hun slukt til seg hele godteposen som lå på bordet! (hun rører aldri noe som ligger på bordet, ikke engang hvis vi kaster leker til henne og de havner der)

jeg ble SKIKKELIG sint fordi hun vet SÅ godt at hun ikke har lov.

 

idag skjedde det samme igjen! hadde aldri trodd hun skulle tørre å gjøre noe sånt igjen etter at jeg skreik og kjeftet sånn på henne igår. nå spyr hun som bare det (heldigvis så hun får opp alt hun ikke tåler og så hun får se at hun ikke har godt av det) men jeg blir så sint!!

 

jeg vet at dere kan si at det er jo bare en hund og man kan ikke forvente så mye av dyr. men det kan jeg faktisk med henne. når hun i 1,5 år aldri har gjort noe galt før.

 

jeg begynte først nå å tenke på om det kanskje er noen instinkter som gjør henne sjalu på barnet i magen? er det mulig eller?

hun er veldig sjalu på andre mennesker. hvis jeg gir noen en klem eller til og med når jeg snakker i telefonen.

 

er det noen som har lignende erfaringer? eller som vet noe om sjalusi hos hunder? er min første hund og mitt første barn. ganske uvitende;)

syns det er vanskelig hvis hun skal være sånn..

[*1+1=2 små*]

vær snill og ta alt jeg sier som tips og vel ment:)

 

jeg har en hund på snart 3 år, hun var også 1.5 år når vår jente ble født. Det vi gjorde, når vi fant ut av at jeg var gravid, var å sakte sørge for at hunden fikk noe mindre oppmerksomhet. Hun pleide å sove i sengen vår f.eks men vi begynte med en gang å lære henne å sove på gulvet og etterhvert å sove i gangen FØR ungen var født.

 

at hunden gjør dette tror jeg ikke har med babyn i magen å gjøre, men mer at den er 1.5 år;) Mener å huske at de har noe trass i den alderen, her har mini fått seg noen omganger og skjønner nå hvor plassen er.

 

Vi hadde en episode med sjalusi når ungen vår begynte å gå, da ble hunden veldig usikker og skjønte ikke helt hvordan hun skulle forholde seg. Hun fikk lov å flytte på seg osv men hvis hun lagde lyd til datteren min fikk hun så øra flagra! ALT bra igjen nå

 

Du bør jobbe MYE med sjalusien til hunden din, det virker som om hunden din er ALT for deg og nesten så hunden "eier" deg.

[Miss Honey]

tusen takk for svar, setter pris på det

[Gjest]

Jeg har en hund som blir 2 år nå like før babyen kommer. Og når vi hadde kjøpt han og fått han hjem var det tydelig at "bestemortendensen" kom frem hos mine foreldre og svigerforeldre.

 

Han er vant til mye oppmerksomhet og han har og vil være "første babyen" vår. Og dette er noe jeg mener er kjempeviktig at fortsetter etter at babyen også kommer- han må inkluderes for han er faktisk en del av min familie selv om han "bare" er en hund.

Så vi har allerede nå (termin i mai) begynt å informere venner og familie om at når de kommer på besøk er det faktisk viktig at de hilser på hunden først som de alltid har gjort før de går bort til babyen. Dette er også for å ikke komme opp i situasjoner hvor hunden føler at babyen blir "angrepet".

 

Men det er sikkert mange meninger om dette emnet også...

[Gjest]

Av egen erfaring vet jeg at hunden blir minst sjalu (hvis den blir det i det hele tatt) hvis den likevel får lik oppmerksomhet. At mens en steller babyen, tar den andre og koser med hunden.

 

Ellers tror jeg at for min del hjalp det godt at jeg hadde hunden på kennel siste mnd før fødsel, siden jeg hadde problemer med å gå tur 4 timer i strekk med en svær schäfer =P

[Underveis -->]

Jeg henger meg opp iat dere alle tror at hundene blir sjalu. Det blir de ikke! Det at hunden plutselig har begynt å stjele er nok mer et resultat (som tidligere nevnt) at den er 1,5 år. Den "vet" heller ikke at det ikke er lov. Den vet det når du er der, men når du ikke er der, så er det jo ingen som kommer til å hindre den i å ta noe den har lyst på, så da gjør den det. Så enkle er hunder. Det er også derfor hunder ser ut som de "angrer" når du kommer inn. De lever i nuet. Når du ikke er der, så er det fritt frem og den tenker kun konsekvens i øyeblikket, og i øyeblikket du ikke er der, så er det jo ingen hindring. Når du er der, så kommer også konsekvensen, og den kan oppføre seg som den "angrer". Samme misforståelse går på hunder som går i møblene når eier er borte, men aldri når eier er der. Eier borte, ingen konsekvens, ingen regler, hunden går i møblene og tekner faktisk ikke på det før eier er tilbake. Da hopper den ned igjen, for da kommer reglene inn døra, så å si ;-)

 

På samme måte blir "sjalusi" ofte brukt om hunder. De blir ikke sjalu, de vokter i verste fall en ressurs (mammas fang, den faste plassen i sofaen, leker, tyggebein osv) eller så forsøker de å hindre at folk kommer for nær hverandre. I hundens verden så er det unaturlig. Huner går ikke rett bort til hverandre og gir hverandre en klem. Det er uhørt! De nærmer hverandre forsiktig og kanskje snuser litt på hverandre. Noen ganger kommer de aldri i nærkontakt. Når da eier plutselig kommer i veldig nær kontakt med andre mennesker, så vil hunden forsøke å skille de før de begynner å krangle. Sees veldig ofte mellom unghunder når de leker. Da kommer ofte en annen hund og skiller de før leken eskalerer. Andre godt voksne hunder kan også gå imellom andre hunder som ikke liker hverandre for å hindre at de sloss.

Dette med at hundene våre går i mellom har altså ikke noe med sjalusi å gjøre, men konfliktløsning. De er rett og slett bare hunder!

 

Min egen hund gjør det samme. Hver morgen, når min mann kommer med kaffe på senga til meg, så begynner hunden å ule når stempelet på presskanna går ned. Da vet han at mannen er på vei opp til meg som ligger sårbar i senga og sover. Han forsøker hver gang å hindre at mannen kommer for nær meg. Det skjer nesten utelukkende i denne situasjonen (regner med det er fordi jeg er ekstra sårbar der jeg ligger i ørska), mens han ellers ikke har noe problem med at vi sitter i samme sofa, f.eks. Dette har ikke noe med sjalusi å gjøre. Beskyttelsesinnstinkt og konfliktløsning.

 

Her i huset vil forøvrig hunden være en naturlig del av familien når Junior melder sin ankomst om (forhåpentligvis ) få uker. Han skal få være med på bleieskift og trilleturer og Junior må nok pent finne seg i å få seg en rundvask i det øyeblikket han kommer inn døra her og blir satt på gulvet i bilstolen når vi kommer hjem fra sykehuset.

Det skal også sies at dette er en schäferhanne av rimelig stort kaliber som jeg har trent med i mange år. Han er derfor rimelig lydig, noe som hjelper enormt i hverdagen. Greit å ha enkle kommandoer som "gå å legg deg" og "gå vekk" eller "inn" eller "ut" eller "opp" alt ettersom. Har dere noe dere vil lære hunden, eller regler som ikke kommer til å gjelde når barnet kommer, lær hunden de nå! Det er utrolig urettferdig å kjefte på hunden fordi reglene plutselig endres når barnet kommer i hus. Det er da dere får frustrasjon hos hunden og en hund som ikke forstår hvorfor den plutselig er plassert i et hjørne for å støve ned.

 

...sedvanlig langt innlegg når jeg begynner å snakke om hund :-S

[AdrenaLine]

Jeg har opplevd noe av det samme som har forundret meg litt. Vi har en 2 år gammel Breton som alltid har vært veldig kosete. Nå er jeg 20 uker gravid og han vil ikke lenger kose med meg uoppfordret. Han er fortsatt like kosete med fattern så jeg synes det er litt trist. Utenom at jeg er gravid så er eneste forklaringen min at jeg har gått mindre tur med ham siden jeg har vært dårlig, men det er jeg som stort sett leker med ham her hjemme... Noen som har opplevd det samme? Jeg hører jo om alle gravide som opplever at hunden skal sitte på fanget deres hele tida, men her er det stikk omvendt.

[Gjest]

Her i huset har alltid "fattern" vært den som leiker hardhendt og litt røft (løper som en gal rundt på gårdsplassen og lignende) hehe- mens jeg har vært den litt mer rolige kose "mamman". Har en hund som er veldig kosete og når vi sitter i sofan skal han helst ligge oppå magen eller i armkroken- helst på rygg med alle fire beina i været!! haha - han er jo så skjønn!!

 

Men når det kommer til kos om natta (hender han ligger i senga) så er det kun oppå dyna til gubben eller under dyna sammens med gubben han ligger. Jeg er lissom ikke "bra nok" før gubben har stått opp..hehe

 

Har opplevd her i huset også spesielt hvis gubben starter på jobb 0600 at hunden skal beskytte meg i senga når han kommer for å kysse meg natta. Da gjør han seg fryktelig stor (dachs) og det kommer noen gryntelyder frem til gubben åpner munnen for å snakke..

 

Jeg er ikke så veldig redd for at babyen og hunden ikke skal bli perlevenner men jeg er engstelig for hvordan hunden vil reagere på andre som kommer som ikke er "medlemmer av flokken" og ikke hilser på hunden først.

 

Når jeg var baby hadde foreldrene mine en sjæfer (beklager men jeg husker ikke hvordan det skrives) og vi var perlevenner fra den dagen jeg kom hjem fra sjukehuset! Han lå sammen med meg og skulle gjøre alt sammen med meg:D Ordentlig herlig kosegutt!!

[Gjest]

hmm- fikk ikke skrivi ferdig innlegget mitt jeg... jaja- prøver igjen...

 

Denna sjæfern hadde ikke noe imot at andre enn mamma og pappa kom bort til meg men de måtte hilse på hunden først (han måtte på en måte godkjenne dem) og det var en gang ei vennine av tanta mi som kom småløpende mot barnevogna hvor jeg lå for å se på meg og da kom det en sjæfer i full fart gitt. Ho kom aldri frem til vogna for ho blei stoppa a en sjæfer som satte to bein i brøstet på ho .. et annet tilfelle var at tanta til mamma skulle tulle med meg så hun kom gående litt brautende og så "nå kommer jeg å tar deg.... wææææ" og der stoppet sjæfern henne ved å holde munnen rundt armen hennes (blei ikke et lite merke engang men det var jo en veldig klar advarsel fra hans side)

Etter disse to hendelsene tørte ikke foreldrene mine å ha hunden lenger og han ble avlivet ...

 

Uff- blei veldig langt detta :s