Hvor slitne er dere tobarnsforeldre?

[Gjest]

Vet ikke helt hvor sliten som er "normalt" sliten.. :-P

Med førstemann ble jeg svært deprimert med alle plager det medførte - så jeg var konstant utmattet. Men det er jo ikke det som er reellt uansett.

 

Nå har jeg to vakre barn, yngste bare fire uker. Og jeg lurer på; hva er "normalt" sliten? Vanskelig å svare på kanskje, men..

Synes dere det er tungt å pakke med yngste i bil for så å feks. hente/levere eldstemann i bhg eller sånn? Eller det å ta med begge barna alene på handletur? Sliter dere med å få gjort unna noe husarbeid? Eller får dere alt husarbeid dere har planlagt gjort i løpet av en dag?

 

Føler meg rimelig oppegående, får gjort noe husarbeid mellom gråte-toktene til yngstemann eller leking med eldstemann.

Men føler jeg ikke rekker over alt, og det er en svett mamma som kommer hjem etter en runde med henting i bhg og med påfølgende handletur.

Er det bare meg?

[Tommage♀♂]

De første ukene som tobarnsmor er bare en tykk grøt av tåke for min del. Sambo reiste i nordsøen da minsten va 2 uker, og jeg satt der med 2 under 1,5 år...

 

Trøst deg med at det er helt normat! Etter hvert kommer du i rutine, og da blir det meste enklere=)

[Gjest]

Jeg syns de første 3 mnd med to små barn var slitsomme og kaotiske (siden eldstemann var litt sjalu og minstemann aldri sov...)

Nå er de 4 år og 2 år, og det er ikke så slitsomt.

[erteposen + 4]

Jeg har vel gjort alt det du har spør om, men var utrolig mye alene med gutta mine. Jeg fikk ikke gjort alt jeg hadde planlagt, men gjorde bare det som var nødvendig. I perioder var jeg veldig sliten, og mannen min også, men nå vet vi at det varer bare en listen stund. Etter yngstemann var 2,5-3 år er det svært koselig og ikke slitsomt å ha barn. Nå venter vi to nye i familien:) Når minsten din blir litt eldre så blir det bedre.

[Mille**]

Syns ikke det var så slitsomt. ;o)

 

Men jeg merket stor forskjell på det å bli mamma som 21 åring mot det å bli mamma igjen som 28 åring. Hadde mistet en del energi på veien, og tålte mindre lite søvn som "gammel" 28 åring. Samtidig satte jeg mye mindre krav til husarbeid og slikt som 2. gangs, enn 1. gangs. Var mer trygg i min rolle som mor og husmor, og følte ikke jeg trengte å bevise så mye hele tiden, være perfekt, om du skjønner. ;o)

[Ranveig R]

Det første året som tobarnsmor var heilt fantastisk. Det er den beste tida eg har hatt nokon gong. Eg har aldri hatt så mykje overskudd og energi som då. Er heime med begge to (dvs går i open bhg ca 3 dagar i veka). Men det skal seiast at lillesøster var veldig roleg som baby, dei to første mnd sov ho ca 20t i døgnet, så det var lett å ta seg av storebror, og han fekk ein mjuk overgang.

 

Men no (storebror snart 3 1/2 og lillesøster nesten 16 mnd) er det heilt opp ned. Eg er TØMT. Har ikkje følt meg utkvilt sidan før jul. Alle har vore mykje sjuke (egentlig heilt sidan lillesøster vart fødd), og det er først dei siste par nettene lille har sove heile natta. Vi kjem oss gjennom dagane, men det er og alt. Har ingen ting av overskuddet frå sommaren/hausten igjen. Storebror trassar (dog litt mindre dei siste vekene), lillesøster er OVER ALT og sutrar ein heil del. Husarbeid blir sjeldan gjort på dagtid, då har eg nok med å få ungane og meg sjølv ut døra, til bussen, gå i bhg, tilbake med bussen og heim frå busstoppet (den siste biten er ganske tung med eldste...), og når vi ikkje er i bhg er ungane desto meir krevande.

 

Lett husarbeid (koste golv, vaske tøy, rydde unna leiker) blir tatt i fellesskap om ettermiddagen viss eg ikkje har fått gjort noko i løpet av dagen, grundig husarbeid (støvsuge, vaske golv, vaske bad, osv) tar vi som regel i helgene (ein av oss går ut med ungane, den andre ryddar). Mannen min handlar på veg frå jobb, annankvar dag har han ein halvtime til bussen går, då får han gjort sånt. Eg tar ikkje storhandling når eg skal få med meg matvarene, to ungar og vogn på bussen.

 

Nei, det er ikkje berre deg. Det er slitsomt for dei fleste å innstille seg på ein ny situasjon med ny baby, og det er klart det er vanskelegare å få med seg to ungar ut dørene enn ein. Forhåpentlegvis går det seg til for deg om ikkje så lenge. Viss yngste er ein "skrikebaby" er det vel og berre eit spørsmål om tid før det blir bedre.

 

 

[-MtG-]

Jeg synes det er slitsomt. Har også en på 4 uker og en på 2,5 år. Herer det pappan som henter og leverer i bhg hver dag og gjør alt hjemme. Jeg kan ikke planlegge noen ting. Minsten henger i puppen hele dagen og sover bare på meg. Om jeg leggerhan fra meg våkner han etter 2 minutter. De få gangene han ligger litt for seg selv benytter jeg til å gå på do eller kose bittelitt med storebror.

Ja, her er det null rutiner enda og det er slitsomt. Storebror lå på gulvet hele dagen han, og når han ble trøtt lukket han øynene og sov:)

Skal si atnettene er fantastiskeda. Da sover han godt i sengen sin i mange timer i strekk. Og endelig erdetgreit å liggei vognen, så lenge vi er ute og i bevegelse.

[Bægge dætern]

jeg synes det du beskriver høres normalt ut : )

selv syns jeg det var slitsomt å være alene hjemme med barna frem til minste var ca 5 mnd. grudde meg til å ta hele kveldsstellet alene hvis mannen skulle bort.............

den eldste blir straks tre og yngste er 9 mnd så nå er alt mye greiere, mest fordi eldste er mer selvstendig i lek, spising ol. her har det vært mye nattevåk og det tærer veldig på kreftene å aldri få sove mer enn tre timer sammenhengende, men det blir bedre det også sakte om senn.

husarbeid er en saga blott, det er mange dager hvor jeg kanskje bare har greid å vaske en maskin med klær eller støvsugeren bare blir stående fremme etter at at ett rom er tatt...........føler ofte at jeg har mer enn nok med å sørge for at dagen går og alle får mat og tørre bleier ; )

jeg har i tillegg en mann som lager middag og tar seg av bringing/henting og handling..............så hva mine dager går med til kan man jo lure på.........husdyr krever jo litt oftere renhold og stell, men sannelig flyr tiden uten at jeg får tatt en etterlengtet og tiltrengt dupp iløpet av dagen. etter at jeg sluttet å sove sammenhengende om nettene er det nesten umulig å være effektiv også, alt jeg gjør tar laaang tid og blir bare rot ; )

senk kravene til et minimum og ikke bry deg om at andre ser hvordan du har det, sannsynligvis blir de bare glade over å oppdage at de ikke er de eneste som har mat med mugg i kjøleskapet, hybelkaniner i vinduskarmen, full vaskekjeller og tannkrem på speilet ; )

[-MtG-]

Ja, så svaret på spørsmålet ditt er at jeg er sliten og jeg får ikke gjort en dritt:D

[Gjest Sekretøsa]

Det første året til minsten (altså, når jeg var i perm) var helt fantastisk! Han var/er en snill unge som sov stort sett hele dagen, og smilte resten. Nå er jeg i full jobb, minsten har forvandlet seg til et lite mareritt, og søstra likeså... Jobber til 14, drar hjem å puster i en halvtime, drar å handler, henter unger (2 sekker, 4 sett med skift, ymse ski og akebrett, osv osv, pluss 1 unge på armen) drar hjem, ungene krangler, hyler, skriker, "sloss", lager middag med en unge på hvert bein, prøver å rydde litt med ungene fortsatt hengende der... gubben er hjemme i 17tida. Tirsdag og torsdag trener jeg, kommer hjem til et overfyllt hus, IGJEN..så er det på'n med vasking, rydding, avlsapping, og så senga... så ja, jeg er sliten! Men det går )

[partyoffive]

3 ting jeg kan si til deg:

 

1) - Ja, jeg kjenner meg absolutt igjen i alt du beskriver. jeg driver med akkurat det samme, og jeg har 3 barn; 5 1/2, 4, og 10 mnd.

 

2) - Min baby er 10 mnd. og det er fremdeles slik du beskriver.

 

3) - Det varer jo ikke evig!!! Det er vanvittig slitsomt, og man er skikkelig på bunnen noen ganger, men det tar slutt. Ser på mine 2 eldste at det blir jo enklere når minsten også kommer dit - og det vil skje!!!

 

Så trost deg med at vi alle har det slik og fatt mot! Dette er den hardeste jobben du noen gang har gjort og som du noen gang vil komme til og gjore. Prov så godt du kan og glede deg over de små oyeblikkene vi får innimellom. De er ufattelig dyrebare.

 

Lykke til - jeg foler med deg!

[anesam]

Du er vel bare normalt sliten.. er en overgang fra ett til to barn! men det blir bedre. Her er eldste 3,5 år og yngste 7 mnd. Ikke no stress å ta med yngste i bhg ved henting.. vanesak!

[Lillebror og stoerebror]

Jeg syntes ikke det er så slitsomt med to som det var med en. Førstemann var kolikkunge og jeg jobbet deltig og gikk full skolegang i tillegg. Det var skikkelig slitsomt! Var forberedt på det verste da andremann kom 18 mnd senere, men det ble bare helt fantastisk. Den yngste sov mye og var lett å ha med å gjøre når han er/var våken. Storebror ble så glad i lillebror at han gjerne ville leke/passe på han. Storebror er en utrolig herlig gutt da, gråter omtrent aldri, blid og fornøyd, finner omtrent aldri på ramp og syntes det er stas å få lov å hjelpe med middag, husvask, trille lillebror, baking osv. Jeg har det helt topp med de små. De har gått utrolig godt sammen fra fødselen og helt til nå når minsten er 7 mnd og elstemann 2 år. Mitt tips er å la "arbeid" bli gøy og at det ikke er så farlig om alt ikke blir gjort. Jeg handelr en gang i uka og da får elstemann kjøpe en liten sjokolade og yngstemann holde lommeboka (uten vias og sertifikatet oppi). Husarbeid tar vi når minsten sover og da gleder han seg til å hjelpe til og det er bare oss to liksom. Vi vasker ett bord hver, han støvsuger med en liten støvsuger. Når vi lager middag får han for eksempel putte gulrøtter i gryta når jeg kutter dem, så forteller vi pappa når han kommer hejm hvem som har vært så flink å gjort det, og det er jo derfor middagen er så god. Vær konsekvent på negativ oppførsel for det er det man blir mest sliten av og bruk energien til å leke med barna (lek er ikke bare leker). Når eldstemann spør om han kan tegne går vi inn på kjøkkenet og da vasker jeg ofte opp flaskene til minstemann. Mange måter å få ting til å bli gøy på. Men forstår at mange er slitne, unger er forskjellig. Håper at noen av mine tips kan bidra til å hjelpe.