Skal jeg gjøre det slutt?

[Anonym bruker]

Da jeg fant ut at jeg var gravid ble jeg veldig forvirra. Det passer IKKE å få barn akkurat nå for meg. Jeg er midt i en kjempe spennende utdanning, og skal tilbringe de to neste årene i afrika. Uansett...det er ikke det som er poenget.

 

Jeg har vært i et supert forhold i et halvt år. Jeg og typen har nesten aldri vært uenige, og vi trives kjempe godt i lag. Men etter at jeg ble gravid har jeg blitt skeptisk. Han sier nemlig at om jeg tar abort vil han ikke ha meg mere. Eksdama hans tok nemlig abort, og etter dette var alt ødelagt....som han sier. Han mener at hvis jeg ikke vil ha barnet hans er jeg ikke ordentlig glad i han. Det føles egentlig som om jeg ikke har noen verdi i meg selv, som at barnet jeg har i magen blir en trøst for det barnet han ikke fikk med eksdama.

 

Hva skal jeg gjøre nå? Hvis jeg beholder kan jeg jo fullføre studiet senere, men skal jeg tolerere det han sier....tror ikke jeg orker å være alenemamma.

 

Alt bare kaos.

[Anonym bruker]

Typen din er sikkert bare redd for at du skal ta abort. Det han sier er nok en forsvarsteknikk, han prøver ubevisst (håper jeg) å skremme deg til å beholde barnet.

 

Prøv å tenke på hva du vil og føler!

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du skal tolerere det. Han sier jo ikke at han vil ha deg og barnet som en erstatning, men at han ikke vil igjennom det samme en gang til. Hva du velger er din sak, men så lange han øsnker barnet kan du ikke vente deg uforbeholden støtte fra ham.

 

Ta den tiden du trenger, men husk at han også er en faktor her. Han føler seg nok rimelig maktesløs siden dette ikke er opp til ham. Fra hans synssted står han i fare for å miste et barn, og du i fare for å miste en opplevelse. Jeg vil heller ha barnet mitt enn alle tenkelige opplevelser jeg har drømt om. Selv om jeg skjønner at det er et offer, så skjønner jeg det også om han synes ditt offer blir lite i forhold.

 

Jeg kjente en gang et par i en lignende situasjon. Han skulle også til utlandet i to år da hun ble gravid. Han prioriterte reisen foran henne og det som viste seg å være to barn, men trodde at han bare kunne seile inn i den lille familien etter to år. Han skjønner enda ikke hvorfor hun ikke tok i mot ham med åpne armer, han var jo borte for å drive idealistisk arbeid som han mener hun burde synes var viktigere.

 

Likheten i din og hans situasjon, er at det er ikke sikkert at dette er noe du kan få igjen senere.

[Anonym bruker]

Men, blir dette det samme som at gutten "tvinger" jenta til abort? Da er han drittsekken, og hvis han vil ha barnet og hun tar abort...da er hun en drittsekk?

[Anonym bruker]

Jeg hadde hatt problemer med å tolerere det han sier, ja... flott at han ønsker seg barn, men det er feil måte å si det på.

 

Jeg hadde nok sagt at det ikke passer å få barn nå, i den situasjonen du er i, men at dere heller kan prøve å få barn når du er ferdig med utdanningen/Afrikaoppholdet... sammen. Dette handler om begges liv, og at han skal trumfe igjennom noe (med tvilsomme grunner???) gjennom å "true" deg er feil det også... så vil jo tiden vise om forholdet deres er sterkt nok og godt nok til at dere faktisk vil prøve å bli foreldre sammen i framtiden.

[Anonym bruker]

Har ikke mannen rett til å ha følelser rundt dette? Selv om det til syvende og sist er hennes avgjørelse, er det hans batn. Han har rett til å føle, bestemme og si at abort betyr slutten på forholdet.Det er en ærlig sak.

 

når en kvinne skriver at eksen tvang meg til abort, det orker jeg ikke igjen så forstår alle. Når en mann sier det. har han tvilsomme motiv.....

[Anonym bruker]

Enig med anonym 16:03

Han er i sin fulle rett til å ha følelser om dette temaet. Du ønsker å kvitte deg med hans barn og han kan ikke hindre deg. Selvfølgelig er dette en vanskelig situasjon for ham.

Han sier ikke at han vil ha dette barnet som en kompensasjon for det andre aborterte barnet. Han ønsker barnet sammen med deg. Han ønsker barnet så høyt at han ikke vil klare å leve med deg hvis du tar det bort.

Det overrasker meg at man bare tenker på kvinnen og hennes tanker rundt situasjonen. Menn har like mye rett til å tenke og føle rundt temaet abort.

Det er like mye hans barn som ditt.

[Anonym bruker]

Hei, og takk for alle svar.

Jeg har nå bestemt meg for å beholde barnet, men gjorde det slutt med typen i går kveld

Vil faktisk ikke ha et sånt forhold hvor jeg føler meg truet, omså det bare er bagateller. Har hatt det så ekkelt i kroppen siden han sa at abort var enden på forholdet.....faktisk blitt sjalu på eksdama osv.

Huff, håpe jeg har valgt rett!

Han ble som et stort spørsmålstegn, som at han ikke forsto. Har ikke snakket med han siden.

[Anonym bruker]

Huffda, tror faktisk du kan komme til å angre, og synes ikke det han sa var så galt. Damer må også forstå at deres handlinger kan ha konsekvenser for et forhold, selv om de har rett til å handle som de gjør. Om dere fremdeles er glade i hverandre kan dere jo kanskje finne sammen igjen. Jeg synes jo også at du har en viss tabbekvote i denne situasjonen, ikke misforstå og tro at jeg mener at han har rett og du feil. Det kan ikke forventes at alle er 100% rasjonell i en slik situasjon, hverken du eller ham. Jeg tror du vil forstå "trusselen" hans bedre når du holder nurket ditt i armene. Jeg ser ikke på det som en trussel, men en faktaopplysning som ikke er hyggelig å høre, men er det slik, så er det slik.

 

Ønsker deg lykke til, men har en følelse av at du har valgt som du har pga. såret stolthet. "Ingen kommer her og truer meg" liksom.