slitsomme drømmer

[Frøkna vårbarn 2014]

Jeg har vanligvis livlige drømmer jeg husker, men nå tar det helt av. Drømmer mye om folk som dør, katastrofer, mord etc. Og så drømte jeg at jeg nettopp var blitt sammen med kjæresten min og fant ut at han var bifil. Noe som (i drømmen) ikke var så ille for jeg visste at hvis han måtte velge mellom meg (og han andre han drev å rota med i drømmen min) så ville han velge meg, he he. Men de andre drømmene er slitsomme og jeg sover dårligere og blir temmelig utslitt av dem!

[Johan]

Uff, ja. Jeg og drømmer sinnsykt mye rart, og våkner flere ganger pr natt, og sliter med å sovne igjen. Utrolig ekkelt. I natt hadde jeg en helt grusom abort-drøm, men jeg skal ikke fortelle mer om den her inne...

[Heidi <3]

ja jeg veit.. drømmer virkelig mye rart jeg å.. massemord og tortur og forfølgelse.. og husker drømene så inmari godt etterpå å.. det er virkelig frustrende.. drømmer lite om babyen faktisk, og synes det er lidt rart da jeg høre mange andre som drømmer masse om baby...

 

hva med dere? drømmer dere mye om barnet?

[Johan]

Nei, bortsett fra den "Riget"-aktige abort-drømmen i natt har jeg ikke drømt om barnet. Men forrige svangerskap drømte jeg om babyen stadig vekk. Rart...

[juli-jenta]

Drømmer også mye rart. Her om natten drømte jeg at det var en hel gjeng med "munker" som var etter meg. Jeg løp og løp langs et togspor, kom under en bro, og gjemte meg. Disse munkene kom nærmere og nærmere, en kirkeklokke slo....og så ringte vekkerklokka! Gjett hvem som var kjapt oppe av senga den morgenen...

[Meg og gutten min :)]

Eg og har mange travle drømmer! Ekkle! Våkner flere ganger om natten. Men det har attt litt av med de i det siste. Nå drømmer eg masse om babyen, av og til om en gutt og av og til om en jente! De er bare helt nydelige begge 2! Og det er alltid den samme babyen eg drømmer om! Vet jo ikke hva eg får enda. Er i uke 16:)

[2prinsesserogbim]

Ja da blir ein del rare drømmer her også... Merkelig

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Jeg skulle ønske jeg hadde fått sove...jeg er heldig om det blir to-timer per natt, før jeg våker opp badet i svette, og med hjertebank og angst. Problemet mitt (tror jeg), er at samboeren min og meg nettopp har kjøpt hus. Så i tillegg til å skulle bli foreldre for første gang, blir vi huseiere for første gang, med huslån og ansvar og full pakke.

 

Nå er det vanskelig for meg å vite hva som er gravidehormoner, og hva som er husrelatert, men jeg har aldri vært så redd og deprimert før i hele mitt liv!!! Nå begynner liksom livets alvor å slå meg med full kraft, og jeg får panikk ved tanken på at fra nå av kommer ingenting til å bli det samme mer.

 

Jeg klarer ikke å styre disse følelsene, og er selvfølgelig livredd for at babyen i magen skal ta skade av dette. Er 13 uker på veg. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle reagere så sterkt på alt dette, som jeg egentlig trodde jeg var klar for.