Var ikke dette litt stygt gjort da?

[Anonym bruker]

Min mann har et slikt mantra som han gjentar hver eneste dag... "hun har ikke gjort deg noe"... han skjønner ikke hvorfor jeg og hans mor går noe godt sammen.

 

Vi gjorde det før, men nå besøker jeg henne aldri alene lenger. Grunnen er måte hun har oppført seg på helt siden veslejenta ble født. Jeg har følt at hun har tråkket meg på tærne litt for mange ganger.

 

Hun har kritisert alle valgene jeg har tatt, gjelder alt fra mme til klær og seng, vogn og leker til barnet mitt. Jeg sa flere ganger rolig til henne at jeg gjør ting slik det passer meg, og at hun kan komme med råd, men jeg gjør likevel som jeg vil. Det passet ikke henne. Hun ble sur, og snakket dritt om meg ute på bygda. Hun fortalte masse usannheter, og fikk meg til å framstå som en idiot... Alle trodde jeg ikke tok meg av barnet mitt, at jeg bare lå på sofaen og så på glamour hele dagen, og at barnet mitt lå og gråt hele dagen. Ingenting av dette var jo sant. Og da jeg nektet henne å passe barnet mitt pga at hun hadde drukket mens hun passet henne, fikk hun nok, og ringte barnevernet. Sa at jeg mishandlet ungen. Jeg fikk barnevernet på døra, vi hadde et hyggelig møte, og de var svært overrasket over hvilken normal familie vi er... Etter dette har jeg ikke besøkt henne altså.

 

Men jeg mener at det var utrolig stygt gjort av henne... mens gubben mener at hun ikke har gjort meg noe... Er du enig med han eller meg?

 

Og en ting til: han mener at disse kameratene heller ikke har gjort meg noe... Da jeg satt hjemme med en helt nyfødt baby og var sliten etter en hard fødsel, var jeg så glad for at babyen hadde en pappa som kunne hjelpe til. Men en dag kom han bare ikke hjem... Jeg var dritbekymret, men fikk plutselig en telefon. Da hadde kameratene hans kidnappet ham, kjørt ham til sverige og tatt mobilen hans. Nå skulle de feste i en uke, for det fortjente han når han først hadde fri. Det tok tre dager før han kom seg hjem, først ville han ikke skuffe dem, men så heldigvis idiotien i det, så da tok han taxi hjem. Det kostet 13000,-... Jeg synes dette var helt uakseptabelt av dem, men han mener at jeg ikke hadde rett til å være sur, siden det skulle være en hyggelig overraskelse.. Man har vel lov til å tenke på andre også? Har jeg rett til å bli sur for dette?

 

Prøver å bli et bedre menneske, så jeg lurer rett og slett på disse tingene og om jeg har reagert naturlig på dem... Det er mange ting jeg har vært sur for, som i utgangspunktet ikke er noe å være sur for, men disse tingene greier jeg bare ikke å se kan være normale...

[Anonym bruker]

Støtter nå deg jeg, utfra det du skriver. Teit gjort av svigermor og kameratene til mannen din. Og synes mannen din også er litt teit som aksepterer det. Var han ikke med på møtet med barnevernet han? Vet han om det? Må nesten spørre siden han synes det var greit.

[Anonym bruker]

Han var med på møtet ja, og støttet meg hele veien. Men jeg synes det er så irriterende at han kan ta så lett på disse tingene, og si at de ikke har gjort meg noe... Han reiste hjem før tiden på turen også tross alt, men det irriterer meg at han alltid må forsvare dem! Hvorfor ikke bare si at jo, det var stygt gjort. Og la meg være sur for det...

[Anonym bruker]

Det du har er en mann med konfrontasjonsfobi. Han ser nok poenget, men vil ikke konfronteremor eller kompiser. Det er lettere at du blir sint en at de blir sure. Den gutteturen hørtes helt syk ut, og mannen din er veik som lot det skje. Tror faktisk ikke jeg kunne levd med slike prioriteringer fra mannens side.

[Gjest]

Å herregud. Jeg ville flytta langt vekk fra svigermora. Mannen i huset er stor gutt og måbidra i familien sin. Du er jo ikke eneansvarlig. Derfor synes jeg det var skikkelig jærlig gjort av HAM ådra til sverige uten å si fra. (kidnapping, ja...den kjøper jeg ikke. Er det venner har han et valg) og hadde min mann vært såpass resurssvak at TAXI hjem frasverige hadde vært løsninga hadde jeg ikke sluppet ham inn i huset. 13000 kroner er mer enn vi bruker pr måned på å bo. Jeez...Du er tålmodig, det skal du ha...

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg. Hadde jeg hatt det slik hadde han måttet velge mellom meg og moren sin, og meg eller kompisene. Det moren hans har gjort er utilgivelig, for en hurpe. De guttene må være idioter, samboeren din har ikke godt av å menge seg med slike, kanskje han blir smittet av idioti.

[Anonym bruker]

Mannen din virker litt som en dott, hvis han ikke kan skjønne at dette er helt uakseptabel oppførsel fra sin mor, og sine kamerater. Sånt gjør man bare ikke!

[Anonym bruker]

Det er godt at jeg ikke er helt på styr da..

 

Vi har allerede flyttet fra hjembygda hans, av mange grunner. Men irriterer meg bare over det at han forsvarer dem hele tiden.... Tror det stemmer at han har konfrontasjonsfobi, og at han egentlig er enig med meg. Og heldigvis gikk han med på å flytte. Men det er alltid greit å høre med upartiske om hva de syns om ting..

 

HI

[Anonym bruker]

Synes synd på dere begge når de viktigste personene i livet hans utenom deg og avkommet ikke forstår at dere er en familie som det følger ansvar med.

 

 

Helt seriøst, mente kompisene at pappaperm var fritid som sto til deres disposisjon? Jeezuz, mannen din burde få seg et par baller. De tror jo sikkert at han bare dro hjem fordi du er ei sur drittkjerring..... Hvordan finner en gjeng med så gigantiske idioter hverandre?