Litt urettferdig egentlig... :-/

[Anonym bruker]

Ofte finner jeg det litt urettferdig at jeg og min søster ble så forskjellige når vi har akkurat de samme foreldrene...

 

Jeg er lav, rund (har alltid vært lubben), musegrått hår, litt klumpete nese og litt mindre pene trekk enn henne.

 

Mens hun er høy, slank, blondt hår, blå øyne, atletisk og veldig vakre trekk..

 

Det rare er at vi faktisk ser ganske like ut, bare at hun har blitt den penere utgaven av meg...

 

Jeg elsker min søster altså, og hun har alltid stilt opp for meg og vi er verdens beste venner.. Men må innrømme at det har vært sårt å alltid stå i skyggen av henne..

 

Nå ser jeg dessverre at dette muligens skjer med mine to døtre også.. en er veldig veldig billedskjønn, mens den andre er helt normal (hun er selvfølgelig verdens vakreste for meg da!)

 

Håper at det ligner seg litt ut for dem etterhvert..

[Gjest]

"Det rare er at vi faktisk ser ganske like ut, bare at hun har blitt den penere utgaven av meg... :p" - hvem er det som sier at hun er den penere utgaven av deg? du selv? Jeg er litt lei av at folk dømmer seg selv eller andre etter en slags fasit. Hvem har sagt at høy og tynn er bedre enn lav og rund? Jeg er høy og tynn, men jeg har stadig vekk blitt "danket" ut av mine lavere og rundere venninner på byen når det gjelder mannfolk. De nekter nemlig å stå i skyggen av hva som er såkalt bedre, de koser seg med det som er bra med seg selv og setter heller fokus på det:) Og det gjør dem kjempe flotte:D

 

[Anonym bruker]

Vel.. når man har fått høre det hele livet, så er det vel litt for lett å tenke sånn.. Det ligger ganske langt inne..

 

Kommentarer jeg ofte fikk før var "åh, så utrolig vakker søsteren din er" og jeg ble stadig kontaktet av gutter som ville være venn med meg for å bli kjent med henne.. Bestekompisen min ble faktisk sammen med henne, og jeg ble 5. hjul på vogna.. Det var sårt..

 

Da vi var små kommenterte folk alltid min søsters vakre utseende, mens jeg ikke ble nevnt med et ord..

 

Men det er mulig at det sitter så langt inne med meg at jeg burde snakke med noen om det.. Har jo venninner som ikke er så ulik meg, men som har myye bedre selvtillit..

[Gjest]

Ja kanskje det er smart å tømme tankene sine til noen, negative opplevelser i barndommen har lett for å ligge og gnage hvist man ikke får det ut på ett eller annet vis. Det er det som er litt rart med det hele, barn blir på en måte lært opp til hva som er pent heller ikke. I gamledager var det jo kjempe stas hvis kvinnfolka hadde litt ekstra kjøtt på beina, de ble regnet som rikere og sterkere:)

Fordelen for deg er at du kan ta dine erfaringer med når det gjelder dine døttre, lære dem og elske seg selv uansett hva samfunnet mener er penest. Det er først når vi blir voksene vi ser at andre faktisk liker folk i forskjellige størrelser og fasonger, liker hvordan man bærer seg selv og livet sitt:)

Jeg husker jo selv at når jeg gikk på ungdomskolen så ønsket jeg at jeg var lavere og kanskje rundere, fordi jeg følte meg så plaget av å ha en stolpefasong (hadde jo nesten en guttekropp^^). Jeg ville heller være liten og rund ha pupper og rumpe enn å se ut som en tynn skygge^^

Men livet har lært meg at det finnes ingen fasit på hva andre liker eller ikke, de som ser perfekte ut har garantert et annet problem.

Jeg vet selv at jeg oppfatter folk som er litt runde som livsnytere, og har faktisk hørt av mannfolk at de mange ganger fortrekker slike damer fordi de virkelig kan kose seg (antar at de mener i senga^^)

 

så mitt råd til deg: snakk med noen om hva du har følt få det ut av systemet. Så må du huske å ta godt vare på deg selv, ikke gå ut i fra hva du trur andre mener, men hva du syns er fint:) Lær deg og like deg selv og det vil garantert smitte over på dine barn igjen:) Og på andre

[Tribal]

Jeg har ingen søstre, så jeg kan ikke sette meg helt inn i din situasjon - men jeg skjønner kjempegodt at dette må være vanskelig! Har to venninner som har opplevd det samme som deg, den ene har en sykdom som har kosmetiske utslag, og som har gjort selvtilliten hennes mikorskopisk. Søsteren er utrolig pen, og har ikke denne sykdommen. Selv om venninnen min aldri har sagt det, er jeg sikker på hun skulle ønske hun hadde litt av søsterens 'guts', og kanskje også utseende. Den andre venninnen min er en typisk grå mus, skoleflink og ordentlig, mens søsteren var en typisk blond bimbo hele skoletiden. De ble ekstremt forskjellsbehandlet av moren, som helt åpenbart satte mest pris på kvalitetene til den eldste. Det har plaget venninnen min helt opp til voksen alder, og den dag i dag har hun et nokså anstrengt forhold til sin mor.