gruer meg til de kommer og gleder meg til de drar

[nybakt mams]

Vanvittig kjip situasjon. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er deres feil at foreldrene er skilt, men allikevel merker jeg at hele humøret mitt daler når de er her (annenhver uke). Jeg syns de maser, roter, lukter vondt, spiser oss halvveis ut av huset, skal kjøres overalt selv om avstandene er korte, maser og styrer med fellesbarnet som blir helt utslitt (5mnd gammel). Og i tillegg til det krever biomor penger fra far på absolutt ALLE små utgifter hun har med sønnen. feks frisør, kino osv. Og hun bestiller frisørtime til han sikkert hver 3 uke, noe som ikke er nødvendig. Hva skjedde med at vi tar han til frisør i vår uke og betale selv? Og ikke nok med det. Jeg har 5 uker ferie, de skal være hos oss 4 uker av ferien (mor er lærer og har 8 uker fri, og siden samværet er 50/50 blir 4 av deres ferieuker hos oss... Dritt!)

Kan hende noen av dere fnyser over dette her, men for en som går fra å være ung og fri, til å ha to unger halvparten av tiden her som jeg må lage mat til osv (far jobber mye sent) i tillegg til egen baby, er dette ganske slitsomt. Er jo som å ha to plagsomme nieser og nevøer hos seg annenhver uke!

[fult hus:)]

De er jo din samboers barn å må føle seg hjemme når de er til dere om de bor dær halveis.

min mening med dette er at dere bør sette regler som gjelder når de er til dere. f.eks at d ikke blir noe kjøring til og fra dit de skal om d er gåavstad.

om de lukter vondt må de dusje å vaske seg..

så regner jeg med d er du som vasker klær? ha på de rene klær.

ikke for mye styr med den minste, men kun vanlig leking.

avtale fordeling av utgifter til frisør og div med moren til barna.

fordele ferie likt etter avtale med moren til barna.

om de ikke hører etter reglene blir det å sitte rommet eller noe.

når dette begynner å gå seg til blir d nok mye kosligere for deg at de er der:)

 

min mening iallefall:)

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste har det slik som deg på en eller flere måter, jada dere kan si at :"DERE VISTE AT HAN HADDE BARN FØR DERE FLYTTET SAMMEN OG DERE HAR SELV VALGT DETTE.. og bla bla bla..",

men uansett hvordan man snur å vender på det -andres barn er og blir andres barn, uansett om det er samboers eller ektefellen sine .. Jeg trives aller best hjemme uten hans barn, da koser vi oss, stemningen er rolig,avslappet,god,morsom og hele livet er fint å leve. Jada hans barn kan ikke noe for dette, de er høflige,snille,oppegående og flinke barn, men stemningen er ikke slik annenhver helg som den er ellers i uka og i helgene de ikke er her, det blir amper stemning og gleden er faktisk talt ikke tilstede på samme måte som når vi er hjemme for oss selv med vårt felles barn!

Dere kan si akkurat hva dere vil ,tenke akkurat hva dere vil og sikkert er det mange som har det helt fantastisk med sine "bonusbarn" som det kalles så fint, men for mange av oss så er ikke livet med særkullsbarn så toppers!! Da er det jo fint å kunne få det ut her..

Hele huset blir snudd på hodet når man skal være verttinne for sirkus barna som kommer å skal ha det morro annehver helg, det koster jævlig mye penger de helgene de er her også og JADA man trenger ikke finne på noe hele tiden som koster penger, men nå er det nå en gang slik at annehverhelg unger forventer at ting skal skje og de klarer ikke aktivisere seg selv uten noe nettverk rundt seg, noe de ikke klarer å bygge opp siden de nettop er annehverhelg barn...

Jeg for min del har ikke dårlig samvittighet over å si hva jeg tenker om særkullsbarna , det kommer ikke andre for øret en noen få venninner og min egen familie, jeg oppfører meg voksent og høflig når de er her, men fy faen så godt det er når roen senker seg i hjemmet og de er ute av huset!!!

[Anonym bruker]

Forstår deg så godt så godt! Vår situasjon er ganske lik,men vi har bare stebarna hos oss annenhver helg, og i ferier. Men, det er ganske likt her hos oss. Vi føler at vi driver med rehab annenhver helg. Dusjing,negleklipping,hårklipp. Og, aller helst skulle vi ha handlet nye klær og sko til stebarna de helgene de er her, for de har knapt nok hele klær på seg når de kommer til oss. Føler et visst press i fra biomor på den fronten. "send de inn til oss med hullete klær, så kommer de tilbake med nye"! Men, det er begrenset hva vi kan få tid til. Vi skal liksom kose oss de helgene de er her også. Men det blir alltid kluss og sur miner. Stebarna gidder ikke høre etter på noe av det vi sier, gjør som de vil, for det er de vant til hos biomor.

Jeg puster alltid lettet ut når de reiser! Jeg synes det er pyton å forholde seg til stebarna! Samme hvor onskapsfullt det høres ut, så er det bare sånn det er! Og jeg er sikker på at jeg ikke er alene om å ha det sånn!

 

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle ha skrevet det selv!

HELT ENIG med deg i alt du skriver!

[nybakt mams]

HI her. Godt å høre at det ikke bare er meg og at det er lov å irritere seg osv. Jeg føler også hjemmet mitt er lystigere når de ikke er her, trist ja, men sånn er det. Lurer på om mannen min også merker at det er mindre koselig de ukene. Og for ikke å snakke om sexlivet vårt. nesten ikke-eksisterende de ukene de er her, og bra de andre ukene...

[ana baroma]

Jeg lever i en verden der man jobber med tingene for å gjøre det greit eller greiere for alle parter. Å si at man visste det før man gikk inn i forholdet er ikke nok, man aner ikke hva det innebærer å bli steforelder. Og man får gjøre noe med det man kan, for eks må man finne en ordning på det økonomiske som man kan leve med! Det vil nok ta bort en del av problemene kanskje?

En annen ting er for eks å sette opp regler på at istedet for å kjøres lenger enn 3 km ikke er aktuellt dersom det ikke regner kattunger eller blåser full storm. fro hver gang de går/sykler, så kan de få det som en bussbillett koster, eller et visst antall kroner pr km, og si at det er mer miljøvennlig? Mange måter å løse dette på, men en tanke iallfall.

Mat, det er vel ungdom i voksealderen, så mat må de ha. Få de til å hjelpe til med matlagingen, kjøp inn billig pålegg og kjør på med brød, grønnsaker og kutt ned på kjøttet - man trenger nemlig ikke så mye kjøtt;)

I ferien kan du kanskje ta med babyen og stikke på en ukes tur alene til familie eller en venninne? Da får far og ungene litt alenetid, og du får litt fred og ro:) Evt er det kanskje besteforeldre som har lyst på besøk en ukes tid? Det har jo ungene også godt av i mange tilfeller.

 

Kort sagt, dersom du skal leve greit, så må du lete etter løsninger, ikke problemer. Det er iallfall mine erfaringer:-)

[Anonym bruker]

skjønner så godt hva Hi snakker om.

jeg sa faktisk til sambo i kveld at jeg gruer meg til at hans to barn kommer til helgen, men fikk da til svar: hvorfor gidder du være i lag med meg?

akkurat som det skulle hjelpe.. jeg gruer meg, men det er ikke verre enn at det går greit. det er jo bare slik det er. Men det er så mye styr. orker ikke gå innpå detaljer, men det er snakk om at ungene skal ha mest mulig oppmerksomhet - men på feil måte. dem sloss, og nekter å adlyde oss voksne, vet ikke hva som må gjøres. et slit er det ihvertfall.

[Anonym bruker]

Men skal man finne løsninger, så må man kanskje spille på lag med far? Hvem hadde ikke blitt sur for å høre at den du elsker gruer seg til at ungene sine kommer? Unger man kanskje savner i hverdagen og helst vil ha mest mulig hos seg? Jeg hadde iallfall blitt kjempelei meg...

Skal dere greie å gjøre noe med ungenes oppførsel, så må dere spille på lag, det er iallfall min første tanke. Om jeg hadde gruet meg til stebarna kom, så hadde jeg hatt et trist liv, hadde min samboer gruet seg til at mine barn kom, så hadde jeg levd et ganske deprimerende liv.

Det finnes familiekontor, der dere kan få hjelp med å håndtere ungene, oppdra dem og kanskje de trenger å få utløp for både hormoner (dersom de er så store) og vanskelige følelser.