Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 #1 Skrevet 23. februar 2009 Vet ikke mine arme råd jeg altså! Og jo mer jeg prøver jo værre blir det Godt voksen, traust dame. Vi jobber med det samme, men kan ikke samarbeide og det er egentlig en forutsetning for å kunne lykkes. Hun kan faktisk ikke si hei til meg eller prate sosialt med meg en gang. Kjenner jeg begynner å bli mektig lei hele situasjonen, men hva i alle dager kan jeg gjøre?
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #2 Skrevet 23. februar 2009 Går alle hjemme om dagen? hmmmm... Kanskje bare jeg som har det slik Æsj!
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 23. februar 2009 #3 Skrevet 23. februar 2009 Jeg smiler og jatter med, og vet jeg har støtte fra andre kolleger om denne personens udugelighet. Dessuten er han 30 år eldre enn meg, og bør derfor slutte 30 år før meg. Slet mest da jeg hadde han som mellomleder.
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #4 Skrevet 23. februar 2009 Usj, høres ut som meg det der. Bare 15 år igjen med denne gamle hurpa.... 10-15 laaaange år... Kanskje lettere å finne seg noe annet. Burde jo ikke være som dette!
nybebis Skrevet 23. februar 2009 #5 Skrevet 23. februar 2009 hmm, ikke lett det der. jeg er sykmeldt pga en lignende situasjon. Det var jeg som ble behandlet dorlig og jeg som stod på krava og fikk satt ting på plass. Men det tok på helsa og nå er jeg altså hjemme. Jeg vil ikke tilbake og lurer på hva jeg skal gjøre fremover. Uansett er det utrolig deilig og ikke måtte forholde seg til den situasjonen mer!
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #6 Skrevet 23. februar 2009 Huff! Håper du finner deg en bedre arbeidsplass! Masse lykke til Håper virkelig ikke det blir så ille, men det føles håpløst allerede etter bare 3 mnd.
nawi Skrevet 23. februar 2009 #7 Skrevet 23. februar 2009 Har bare vært borti det en gang. En kollega jeg skulle jobbe tett med, men som bare var uspiselig!!! Måtte svelge MANGE kameler, og det ble endel banning, snørr og tårer når ingen så det. Heldigvis hadde jeg bare et årsvikariat, og valgte å finne en ny jobb da kontrakten gikk ut. Har ingen gode råd, men føler med deg - om det hjelper noe;-)
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #8 Skrevet 23. februar 2009 Tusen takk for det! Er helt utrolig at noen "får lov" til å oppføre seg slik! Alle ser jo at hun er slik, men ingen gjør noe med det. Utrolig!
nybebis Skrevet 23. februar 2009 #9 Skrevet 23. februar 2009 Hei. Ja, jeg har lyst til å jobbe for meg selv ;o) Min situasjon var med en mannlig kollega. Av typen ; arogant, liten sosial insikt og ikke motagelig for kvinner med mer erfaring som stiller spørsmålstegn til avgjørelsene hans... Det tar jo tid å komme igang selv, men det får gå )
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #10 Skrevet 23. februar 2009 Spennende! Masse lykke til
nawi Skrevet 23. februar 2009 #11 Skrevet 23. februar 2009 Jeg tok det opp med sjefen min da jeg sluttet. Han sa at hun jeg vikarierte for hadde hatt det samme problemet med denne "møkkadama". Han sa at han trodde det var hun jeg vikarierte for som var litt nærtagen, men da jeg kom med det samme problemet, forstod han at det var "møkkadama" som var problemet. Tror ikke han gjorde noe med det, bortsett fra å se hvor problemet kom fra. Det er ofte det det er med slike folk. Ingen tør å gjøre noe, eller å sette dem på plass!
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #12 Skrevet 23. februar 2009 Ja, ja....Nå kjenner jeg at jeg ble litt slik: "må den verste drittkjæringa vinne" og det tror jeg jammen skal bli meg. Takk for at dere fikk meg kampklar igjen! Knurrrrr
Tøysetipp Skrevet 23. februar 2009 #13 Skrevet 23. februar 2009 Hadde en slik på jobben for noen år siden. Hun taklet ikke unge og uerfarne helsearbeidere. Og spes ikke da jeg begynte på sykepleien og hun følte seg "truet" (hun var fagarb.) Hun tålte generelt ikke å bli snakket til og var skarp i tungen. Hun var dyktig med pasientene, det skal hun ha. Jeg preller sånt av meg, og lirer som oftest ut en like teit kommentar tilbake- men vi føyk litt i tottene på hverandre en kveld vi jobbet sammen. Og jeg satt ned foten på vegne av meg selv og flere.. Etter det fikk hun litt sansen for meg, og vi ble gode venner tilslutt. Har fremdeles kontakt med henne, og hun minner meg av og til på da jeg høvlet over henne så det sang etter på pauserommet. LER Ingen god situasjon å være i. Man får prøve å heve hodet, og om ikke det går så får man ta konflikten til et høyere nivå. Har du prøvd å snakke med henne? Sagt i fra at du ikke finner deg i å bli behandlet på den måten?
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #14 Skrevet 23. februar 2009 Nei, jeg har bare så langt forsøk å legge "godsiden" til og gi henne noe å like meg for, men jeg tror dessverre ikke det går så da må jeg si i fra en av dagene kjenner jeg. Jeg vil helst ikke komme i den situasjonen at jeg "høvler" over henne. Da har jeg irritert meg altfor lenge og har lett for å bli både sint og usakelig Dessuten tror jeg faktisk ikke hun ville tåle noe slikt. Hun er nemlig mye sykmeldt også... Hun hadde en konflikt med en annen kollega som ble litt tilspisset under en diskuasjon og da gikk hun bare hjem... Tror det må være noe som plager henne mer alvorlig, så jeg vil helst ikke prike borti noe slikt...!
Twintipp og himmelblå Skrevet 23. februar 2009 #15 Skrevet 23. februar 2009 Ikke i jobbsituasjon, men lignende. Svelget mange kameler, forsøkte å ha rom for at vi var forskjellige, tenke positivt osv osv. Til slutt, etter nok et frekt svar og arrogant\uspiselig måte å snakke til andre på, så regelrett klikket jeg i vinkel! Virkelig uprofesjonellt, men du kan si det toppet seg ganske bra. Jeg gapa til vedkommende at jeg var så DRITTLEI måten h*n behandlet andre på, at h*n ikke burde prøve engang til å snakke til meg på den måten mer, at h*n manglet sosiale evner, at andre også reagerte på det, og avsluttet pent med at du kan gjerne brenne i *pip* for min del, men for vår alles del så de til *pip* og oppfør deg som normale folk! Jeg er så drittlei det sure og grinete trynet ditt at jeg har lyst til å spy! Da satt det type 5 andre målløse mennesker i rommet, som ikke fikk frem et pip! Ingen hadde foventet det av meg, som egentlig skyr konflikter. Det ble en del samtaler med vedkommende og div andre etterpå, jeg måtte beklage måten jeg tok vedkommende på, og h*n beklaget sin oppførsel generellt over lang tid. Vedkommende snudde helt om på flisa, og vi har en veldig god tone den dag i dag! Sett ned foten!! En dog på en litt penere måte.. Skjønner deg godt!
Stratos med 3 barn Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #16 Skrevet 23. februar 2009 Å satan Det der hørtes ut som meg på en skikkelig dårlig dag. Tøft gjort da!
Tøysetipp Skrevet 23. februar 2009 #17 Skrevet 23. februar 2009 Husk at respekten skal gå begge veier. Uansett hvilken stilling, alder og preferanser man har. Veldig lite allraight å sette seg fra oven fordi man enten har mer erfaring eller har en sterk personlighet. Det er ingen god personalpolitikk. Vi er nok forskjellige, for jeg hadde ikke gitt henne the time of my day for å imponere henne, og er nok ganske sta og egen. Om kjemien ikke er der, sånn er det jo alltid. Noen kommer man bedre overens med enn andre, men det gir ingen rett til og ikke anerkjenne den andre personen, eller respektere at man er forskjellige. Håper du finner ut av det!
Gjest Skrevet 23. februar 2009 #18 Skrevet 23. februar 2009 Jeg har heldigvis mange kollegaer. De få jeg ikke har noen spes. god kjemi med unnlater jeg bare å ha mer med å gjøre enn nødvendig. Dersom noen er urimelig eller frekke med meg gir jeg umiddelbar beskjed, men det er det igrunn ingen som tør:) Innbiller meg at jeg er en person som ingen har lyst å pirke på nesa.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå