Et lite hjertesukk fra en sliten alenemor...

[Pærefrø]

Jeg har syke barn, nå igjen.... nå er det lille snuppa mi som ligger med halsbetennelse og feber. Måtte på legevakta på lørdag, fikk ikke feberen ned. Men jeg har jo ikke bare et barn, jeg har to... Og heldigvis var vi hos mamma, så ho tok seg av junior. Jeg skreiv mld til faren til de her to, og sa at vi satt på legevakta, jeg fikk svar 6 timer etterpå.....

og har ikke hørt noe mer fra han ang det...

Jeg spurte han i går hvordan han skulle jobbe, for jeg tenkte vi kunne dele på å være hjemme...men nei, han vil ikke ta seg fri fra jobb... Jeg blir fortvila på mine barns vegne når ikke faren stiller opp, han spør ikke etter de, i ukene, spør ikke hvordan de har det, han har de annenhver helg, og da er alt fint og flott, men han leverer de ofte før han skal... han skal jo ha de til mandag morra, men kommer ofte med de på søndag, jeg har ikke hjerte til å nekte mine barn å komme hjem, så jeg sier ja... Han har ofte ikke tid til å ha de den ene dagen i uka som han skal, for enten så kommer det et møte i veien, eller så er det noe med nydama og noe de skal.

Det er han og ungene som taper på det, men det gjør vondt i mammahjertet mitt når de spør etter pappa. og jeg må forklare hvorfor de ikke kan dit som avtalt... en liten hvit løgn kommer det jo, jeg vil ikke sverte han. de kan fort få det for seg at han ikke vil ha de, og jeg vil ikke de skal føle seg uvelkommne og uønska...de er jo veldig glad i pappa, og vil jo så gjerne være der...

Nå sitter begge englene mine her å ser på skomakergata og vi koser oss og vi skal kose oss resten av kvelden og i hele morra også

[Gjest]

Høres koselig ut :-) Håper jenta blir fort frisk.

Forstår godt at det er sårt at faren ikke tar skikkelig initiativ for å treffe barna sine :-(

[Mamma til to tette]

Hvilken type far var han før dere gikk fra hverandre da? Engasjert? Skjønner ikke hvordan noen, verken far eller mor, kan velge bort å være sammen med barna sine. Selv om det til tider er slitsomt, spesielt når det er sykdom, så er det jo verdens beste ting...og noen ganger er det jo rett og slett koselig å få et avbrekk fra hverdagen med en slapp sykedag hjemme, den eneste stunden sønnen min finner seg i å bare kose på sofaen, lese bøker fra første til siste side og bare kose ,-)

[Prinsesse_og_prins<3]

Fryktelig trist at det skal være sånn, men du er nok ikke den første og langt i fra den siste. Men jeg beundrer deg noe utrolig! Flink er du!

Når det gjelder faren så tror jeg ikke det er noe annet å gjøre enn å enten prate med ham eller la det ligge. Blir det verre bør du virkelig ta det opp med ham. Hans barn er det jo også.

 

*StoltAvAlleAleneMødreDerUte*

[Pærefrø]

den tiden vi var gift, så tok han heller ikke noe ansvar for ungene. sier ikke at han ikke tar ansvar nå, men det er kun den ene dagen i uka og annenhver helg, ikke noe om jeg trenger en dag ekstra, ikke når de er syke. Jentungen er en del syk, så det går på en måte veldig ut over min jobb, mamma kan ikke stille opp hele tiden heller.

Jeg skjønner heller ikke prioriteringa hans... Han har prioritert dama foran ungene før, og det har jeg tatt han for, men nytter gjerne ikke...

Blir sliten av å gå hjemme med syke barn hele tiden,

[AO3]

Søsteren til sambo er alenemor. Etter en tøff fødsel og en enda tøffere barseltid, var vi begge skjønt enige om at alenemødre fortjener en eller annen form for pris! *klem* "Herregud, så tøff hun [søsteren] må være", sa sambo til meg etter et par uker. "Det har jeg ikke skjønt før nå!"

[Pærefrø]

Tror ikke de som står der selv eller har vært der selv vet hvor tøft det kan være i perioder. Men jeg vil heller være alene som nå, enn å bo sammen med en som likevel ikke var der(om dere skjønner)

en som ikke tok ansvar i hjemmet, ikke la unger, ikke tok i støvsugeren, stakk av da det var legging, stod aldri opp før 12 på hverdager... Kan med hånden på hjertet si at jeg har det mye bedre nå, men det er tøft når begge ungene ligger syke....

[Chiquita Bananas]

Så trist med pappaen da - tror mora mi slet litt med samme greia da dem skilte seg. Det er ikke lett å fortelle barna om pappa gjør om på avtaler - vi mente hun skulle bare snakke dritt om vår pappa. Det var nok mye hun mente - men jeg ser i ettertid at hun ville bare slippe å få all skylden når vi ble skuffa.

 

Synes det er veldig dumt at han velger sitt nye liv fremfor den lille tida han har med barna - og at han ikke er der for dem når dem er syke og trenger litt tid med pappa også.

 

Bra at dere ihvertfall kan kose dere tross sykdom )

[Pærefrø]

Ja, vi har kosa oss i hele dag. spist god mat, sett på film, hørt på musikk...ting som de liker

Jeg er å redd for at jeg kommer til å få en del skyld etterhvert, men nå er mine enda så små at de godtar den unnskyldninga om at pappa måtte jobbe, men de blir jo større de å... Men jeg håper de ser det selv når den tid kommer, enn at jeg får skylden....

[Chiquita Bananas]

Ikke vær redd - bare pass på å være der for dem slik du gjør nå. Dem vil legge sammen to + to når dem blir eldre.

Vi skjønte tilslutt hvordan det hele har foregått - og nå går vi ganske langt for mora vår fordi hun var der for oss midt i en veldig tung periode for henne.

Jeg og lillesøstera mi er de eneste som godtar pappaen vår som han er og tar det med klype salt at han faktisk er litt fraværende enda.

Mens brødrene mine har minst mulig kontakt med ham - fordi dem ikke godtar slik han er.

 

Bare fortell ting slik det er, enkelt og greit uten stygge kommentarer, enn å pakk det inn - men kanskje ha en B plan på lur slik at skuffelsen ikke blir for stor når man står der og venter på å bli henta.....been there....

Synes du gjør en knallbra jobb og du vil bare vinne på det i lengden.

Det er ikke du som skal ha skylden eller dårlig samvittighet for den dårlige oppførselen til eksen din - den kan han ta på sin egen kappe.