mayaya Skrevet 23. februar 2009 #1 Skrevet 23. februar 2009 For 50 år siden i dag, ble min tante 19 år. Hun bestemte seg en gang som 18åring for at hun skulle emigrere når hun fylte 19, flytte til USA og lage seg et liv der og forfølge The American dream. Og det gjorde hun. I morgen er det 50 år siden hun pakket sine kjæreste eiendeler og reiste over atlanteren. En stor reise den gangen. Videre fant hun jobb, mann, hus og fikk barn. I dag har hun to barn og to barnebarn. Flere vil sikkert komme. De bor i et pent strøk i utkanten av en stor by, og har et godt liv. Hun er hjemme i Norge på besøk innimellom, det kan ikke kalles ofte, men hun er god på å holde kontakten fra der hun er. Jeg aner ikke hvorfor jeg skriver dette. Jeg bare synes det er en sånn herlig historie, jeg blir litt rørt hver gang jeg tenker på det. Noen mennesker er tøffere enn andre Ha en fin dag alle sammen!!
Gjest Skrevet 23. februar 2009 #2 Skrevet 23. februar 2009 Ja, det inngir respekt når innvandrere klarer seg bra.
mayaya Skrevet 23. februar 2009 Forfatter #3 Skrevet 23. februar 2009 Enig. Og de er faktisk 2 Mannen i hennes liv viste seg, ironisk nok, å ikke være amerikaner han heller. Innvadrer + innvandrer = kjærlighet og amerikanske barn
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå