Nok en dag med krangling. :(

[Anonym bruker]

Jeg sliter mye med min 6 åring. Hun starter og avslutter dagen med krangling hver eneste dag! Er utslitt! Aner ikke hva jeg skal gjøre. Starter med at hun ber meg finne klær til henne noe som selvsagt er greit, problemet er at hun aldri blir fornøyd. Kjolen er feil, trøye er feil, feil strømpebuse osv.. Sånn kan hun holde på i en evighet.

Når hun endelig er fornøyd starter hun med ytterklærne. Feil dress, skoa er enten for små eller for store( noe jeg vet de ikke er. De samme skoa kan være for store den ene dagen og for små den andre dagen), feil farge på vantene og luene bare sklir opp. ALT ER GALT! Sånn er det hver eneste dag! Ender alltid med at hun gråter og smeller i døra når hun drar. Vondt å se på. Sitter å gråter jeg også. Orker ikke ha det sånn lenger, men aner ikke hva jeg kan gjøre.

Vet hun sliter med at faren hennes flyttet til en annen by for 2 år siden. Han lovet henne at hun skulle få bo hos han. Hun er en stor pappajente og hennes høyeste ønske er å få bo hos han. Faren hennes og samboeren hans har snakket med henne og sagt at hun skal få bo der til høsten. Pratet med faren hennes om det i går og nå var det plutselig ikke sikkert allikevel. Vet det er samboeren hans som nekter. Hun har bare barna sine 50%, så da er det vel et stort problem at han har henne fullt. Lite barnefri da, se. Syntes det er så forferdelig slemt å holde på sånn. De ødelegger jo 6 åringen min. Har bedt de ikke si noe til henne hvis det ikke var sikkert. Men det gjorde de. For noen måneder siden sa de til henne at hun skulle få bo der, men nå trekker de tilbake alt! igjen!

[Anonym bruker]

Hei du. Høres ikke ut som en lett situasjon du er i!

Det er vanvittig dårlig å love et lite barn at hun skal få flytte til de,

for så å trekke det tilbake!

Stakkars liten jente!

 

Men, hvordan vet du at det er samboeren hans som ikke vil ha datteren deres der fullt? Jeg bare spør:)

[Anonym bruker]

på meg virker det som om det er DU som vil ha mer barnefri!

[Anonym bruker]

Ja, du sier noe 09:30:) Den tanken slo meg også!

Jeg hadde vært knust om datteren min skulle flytte 2 timer unna meg,

for å bo der fast

Det kan godt hende stemor mener det hi skriver,

men jeg synes ikke man skal undervurdere stemødrene, legge all skyld på de.

Pappaen er pappaen, han bør ha selvrespekt og ryggrad nok til å ha datteren sin fullt, om det er det HAN ønsker!

[Anonym bruker]

Hi, her. Fordi det er faren til datteren min som har sagt det. De har nemlig lovet henne det flere ganger, for så å trekke det tilbake. Sist de lovet henne det sa faren hennes at han kom til å flytte fra samboeren sin hvis hun ombestemte seg igjen. For han ville ha datteren sin mer enn noe annet. Men det var bare løgn. Han velger dama si fremfor sitt eget barn. (vært sammen med henne i hele 1.5år).

Datteren min bodde sammens med faren sin før han flyttet til en annen by. Hun skulle bo hos meg i ett år mens han fikk seg leilighet og jobb. Nå har det snart gått 2 år og istedenfor å finne seg leilighet så datteren hans kan bo hos han har han heller funnet seg en ny dame som ikke lar han ha dattera si der. De mener jeg skal flytte fra familie og venner så vi kan ha barna delt. For sånn har samboeren hans det. Samboeren hans bestemmer visst alt. Og han bare jatter med. Bryr seg lite om at han sårer datteren sin.

 

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg villet ha mer barnefri hadde jeg flyttet nærmere og hatt våre 3 barn 50-50! Er dessuten ikke snakk om 2 timer unna. Bare 3 kvarter. Heller at hun bor der og er lykkelig enn alltid sinna og ulykkelig her fordi hun savner pappan sin sånn. Selvsagt hadde det blitt tøft for meg, men jeg setter ikke meg selv fremfor datteren min! Er hun lykkelig er jeg lykkelig. Hadde sett henne i alle ferier og hver helg! Har snakket med både bv, hs og skolen og de støtter meg fullt ut!

[Anonym bruker]

Du er sikker på at han ikke skylder på henne, for å komme bedre ut av situasjonen selv?

Synes stemødre får altfor mye unødig kritikk!

Han er lite til mann om han lar henne bestemme over samværet m datteren sin.

Så lenge du ikke er en biomor fra helvete:)

For da ender det ofte m at far ikke orker samvær!

Dessverre for barna

[Anonym bruker]

Hi, her. Nei, det tviler jeg på. Vet han hadde latt henne bo der om det var greit for samboeren hans. Er en grunn for at han bare kan ha ungene der når hun har barna sine og at jeg ble bedt om å flytte i nærheten av de så vi kunne ha ungene 50-50. Akkurat sånn som samboeren hans har det.

Jeg og faren til datteren min har alltid vært gode venner. Selv etter at det ble slutt. Det er vi ikke lenger nå. Hun nekter oss å være venner. Utrolig sjalu. Enda jeg har ny mann og barn med han.

Min eldste har ikke sett faren sin på 2 måneder nå fordi hun ikke liker samboeren til faren. Hun er så stor at hun merker at alt er forandret. Skjønner hvorfor ikke jeg og faren hennes er venner lenger. Alt ble forandret når han møtte samboeren sin for 1.5 år siden. Før det var vi gode venner.

Å, nei. Ikke kom med at jeg er sjalu. Jeg er lykkelig gift med mannen min. <3

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er snilt mot datteren deres at hun må leve med denne usikkerheten. Det er ikke sikkert hun kan få det som hun vil, men da må hun få en avklaring slik at hun kan rette seg etter det og slippe å håpe, og sette livet på litt vent, fordi snart skal alt bli annerledes/bra fordi hun skal få bo hos pappa.

 

Jeg ville avtalt et møte med pappen der det er utenforstående tilstedet også (familievernkontoret?). Jeg ville sagt til pappaen at han nå fikk bli enig med sin samboer om hva det er de ønsker å gjøre og hva de ikke vil. På dette møte (eller på flere møter om dere trenger det) avklarer dere om datteren deres skal bo hos pappaen sin og hvis ja når dette skal skje, hvor mye samvær med mamma osv.

 

Det kan godt være at trassen/protestene fra datteren din gradvis forsvinner når hun får en avklaring. Hvis ikke må dere nok jobbe med dette. Uansett om hun er ulykkelig fordi hun ikke får bor hos pappa så blir det ikke bedre av at dere krangler.

 

Finn frem klærne før hun legger seg. La henne være med, men la henne ikke velge blant alle klærne om det bare blir tull. Legg f. eks frem to sett og be henne velge blant dem.

 

Lykke til. Håper pappaen tar til fornuft og gir datteren deres en avklaring.

[Anonym bruker]

Sjalu biomor ja. Vanskelig for deg dette. At han har kommet videre:)

 

Er alltid slik!

[Anonym bruker]

Jeeses.. klarer du virkelig ikke å lese?

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan jeg lese, men du kan da ikke skrive noe annet enn at du er "lykkelig gift" m mannen din nå!

 

Det er bare tull det vettu:)

[Anonym bruker]

Jeg har bedt han bli med til familievernkontoret, men han gidder ikke. Ja, jeg tror det hadde hjulpet masse om han hadde gitt henne ett ærlig svar. Ikke satt livet hennes på vent.

 

Når det gjelder klærne har jeg prøvd det du skriver, men dagen etter er alt galt. Så utrolig slitsomt.

[Anonym bruker]

Hæ? Hva er tull?