Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #1 Skrevet 23. februar 2009 jeg er ikke ute etter å krangle eller provosere her nå, jeg bare har lurt på en ting ganske lenge men aldri turt å spørre... når du ble gravid, og barnefar ga tydelig beskjed at han ikke ville ha noe med hverken deg eller barnet deres å gjøre. alikevel velger du å få barnet, noe jeg bøyer meg i støvet for, hvorfor er det mange som er sjokkert og overrasket over at far ikke engasjerer seg da? jeg skjønner det ikke? Dette er ikke et innlegg laget for å provosere!!!!
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #2 Skrevet 23. februar 2009 fordi barnefar ikke bestemte seg for det før barnet var 3mnd
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #3 Skrevet 23. februar 2009 Hm, kanskje fordi barnet ER planlagt ? etter HANS ønske og MYE masing på at det skal bli oss to og at vi skal bli en familie og at han skal stille opp ? ( viste jeg kom til å bli dårlig i svangerskapet da jeg har en fra før, er skilt og faren til eldste stiller opp). Men...så ombestemmte han seg da jeg var 4 mnd på veg da..litt sent å ta lovlig abort i norge iallefall..selv om både han og nye dama ( som han da flytta rett inn til og som henger her og slenger dritt til alenemødre) mente jeg burde fjerna ungen for hans skyld ( og hennes selvsagt, de er begge VELDIG motstander av bidrag..1800 pr mnd er jo en formue når de begge tjener ca 500 000 hver i året..de trenger Husk på at du bare har den ene versjonen da- --det er mange som ønsker skuddpremie på sånne som deg så vi får opp iq snittet litt her inne !
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #4 Skrevet 23. februar 2009 For min del er det mer i retning av at man har vært med på steken... Han er så voksen at han må skjønne at det går an å bli gravid selv om man bruker prevensjon. Han har dessuten aldri tatt et selvstendig ansvar for prevensjon. Jeg har på eget initiativ sagt til han at jeg var på pillen. Hadde en graviditet vært så ille for han burde han brukt kondom og/eller sterilisert seg. Det nytter ikke å komme etter at graviditeten er et faktum og si at man ikke vil ha flere barn (han har fra tidl ekteskap). Han mente jeg skulle ta abort, men for meg var ikke det et alternativ som kunne velges sånn uten videre. Kanskje vanskelig å forstå for noen, men jeg var allerede gravid, det vokste allerede et liv i meg og jeg kunne vanskelig se for meg å fjerne det bare fordi det ikke passet inn i hans liv. Så jeg blir alenemor, ufrivillig. Og syns han ikke viser noen evne til omsorg og ta ansvar.. Noe overrasket er jeg av det, når jeg ser på hvilke andre tilsynelatende slabbedasker som faktisk tar ansvar..
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #5 Skrevet 23. februar 2009 jammen i jøsse navn da!? Det er jo bare et spørsmål.. jeg er alenemor selv.. så det er ikke noen vits å gå helt amok her... sånne som meg? hva feiler det deg engentlig? har men ikke lov å spørre om ting man lurer på her?
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #6 Skrevet 23. februar 2009 nn 09.01 er helt enig i at er man man med på leken så må man kunne ta konsekvensen av det!! jeg har alvorlig problemer med å forstå at noen mannfolk kan "glemme" at de har barn... hi
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #7 Skrevet 23. februar 2009 Nei, dessverre hi. Her får man dritt kasta etter seg, uansett hva man spør om. Lurer på hva gjennomsnittsalderen faktisk er her!
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #8 Skrevet 23. februar 2009 nn 08.49 hvordan klarer noen å bestemme seg for det etter barnet er født og man har sett det, og i ditt tilfelle faktisk har levd med barnet i 3 mnd?
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #9 Skrevet 23. februar 2009 09.14 ja det kan du virkelig si... syns man får bitt hodet av bare man tenker på å si noe her... mister jo helt lysten på å være her! helt utrolig... hi
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #10 Skrevet 23. februar 2009 Skjønner deg godt:) Det forumet her er meget lite voksent. Skulle tro det satt en gjeng 14 åringer her:)
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #11 Skrevet 23. februar 2009 Noen fedre (og mødre) endrer seg opp gjennom samlivet da. Som i overgangsalderen ?
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #12 Skrevet 23. februar 2009 lurer litt på dette noen ganger jeg også.. i mitt tilfelle sa han når jeg fant ut at jeg var gravid, at han kom ikke til å stille opp. (er et resultat av one night stand, eller fire) ble jo selvfølgelig skuffet, men når jeg alikevel bestemte meg for å få babyen, kan jeg ikke si at det overrasker meg at han ikke stiller opp nå.. han har jo sagt det... det er hans tap..
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #13 Skrevet 23. februar 2009 det er jo nesten en fornærmelse mot 14 åringene... he he... nei det gjelder tydeligvis å tenke seg om ti ganger før man vurderer å stille et spørsmål... trist syns jeg.... er kanskje noen som føler seg veldig truffet...? angrep er det beste forsvar har jeg hørt...
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2009 #14 Skrevet 23. februar 2009 hei! det er no ikke alltid slik at det er far som stikker.. I mitt tilfelle, var det jeg som valgte å bli alenemor. Etter babyen ble født, dreide alt seg om babyen min. Pappaen engasjerte seg ikke, var aldri oppe om nettene, aldri sto opp med han. Koset kun med han rett etter baby var våken og blid. Aldri ellers. Så det gikk veldig utover meg at han gikk meg rett og slett på nervene med å ikke stille mer opp for oss. Så ba han flytte! Har det myyyye bedre alene med nurket mitt. Slipper man å irritere seg over en dorsk mann som drar bare dyna over hodet og sover videre, mens du har vvært oppe hele natten med babyen ! Så sånnn er det =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå