Når mannen har goooood tid

[JOY]

og når en selv forlengst har rundet 40. Hva da?

 

De fleste menn jeg har kjent er supertrege. De har det ikke travelt. Og hvorfor i all verden skal det travelt når de ikke har en biologisk klokke som tikker og går?

 

Er det kun oss som ivrer etter familieforøkelse? Slik nå. Nå med en gang. Er det kun oss som kjenner at klokken tikker og går?

 

En venninne av meg hadde to lange forhold bak seg. Den siste annonserte at han IKKE ønsket seg barn. Da satte hun strek. Hun hadde allerede blitt et par og tredve uten barn. Neste forhold, FØR første date, snakket hun med sin nåværende mann som er 8-9 år yngre enn henne: Jeg akter å få barn innen de nærmeste 2 år, vil du ikke ha barn da, er daten avlyst!

 

Snakk om klartekst.

 

Nå lever de i sus og dus med en datter på 5 år.

[Anonym bruker]

Kjenner meg litt igjen når jeg leser om venninnen din, hadde også en alvorlig samtale med mannen min da vi hadde vært sammen et års tid, men jeg var ikke mer enn 29. Sa at jeg ville ha barn, og hvis han ikke ville være med på det, var det ikke noe vits i å fortsette. det ble oss da, og ett barn. Denne gangen er jeg mye eldre, men har samme mann, og sa at min klokke tikket og tikket og det er nå eller aldri med barn. Han forsto ikke helt dette med at det var min siste sjanse, mens han kunne finne seg en ung berte når han var femti og få flere barn - urettferdig, mener nå jeg. Derfor sa jeg at hvis han ikke ville ha flere barn med meg måtte han sterilisere seg, for jeg nekter å bruke prevansjon (piller eller spiral)... Det ble ikke "snipp snipp", så håper vi snart blir tobarnsforeldre.