Litt frustrasjon.. ang sex

[Anonym bruker]

Under hele svangerskapet (har et par mnd igjen) har sexlysten vært på topp hos meg, men samboers har vært helt på bånn. Vi har alltid hatt mye sex før, og et kreativt sexliv. Nå er alt dødt. Jeg "hjelper" han en del, men han ser ikke at jeg også trenger samme stimuleringen. Forleden hadde jeg veldig lyst, og dette visste han, så han sa jeg bare måtte bruke han. Det var litt turnoff det han sa, så jeg la meg bare til å sove.

Av og til bruker jeg dildoen, må jo få meg noe hvertfall! Men det er umulig når han er hjemme. Han blir kjempe furten, og nærmest livredd når jeg går å legger meg før han. Da kommer han etter med en gang, så jeg får ikke sjansen til å leke med meg selv.

Det er nok graviditeten som gjør det. Vi hadde en episode for noen mnd siden der jeg begynte å blø en del under akten (sprengte et blodkar i skjeden), og etter det har han ikke tatt på meg engang. Skjønner at han ble skremt, men det går fint med sex når vi tar det rolig.. men han tør bare ikke. Han sier at han gleder seg til vi kan ha ordentlig sex igjen (en stund etter fødsel).

 

Begynner å bli desperat etter litt kos, han nekter plent! Heldigvis er han engasjert i oss på andre måter, og vi gleder oss til baby kommer. Kos og nærhet er så viktig for meg, men han er en ispinne som ikke gir noe tilbake, frustrerendeeeeeeeeeeeee!!!! Han er flink å gi komplimenter, støtter meg når jeg er lei, osv.

 

Flere kvinner dere ute som har det som meg??

[Anonym bruker]

Dette er nok noe slikt som kan skje med et par i svangerskapet, dessverre. Kjenner meg igjen i enkelte av problemene du beskriver.

 

Jeg kan gi noen råd, hvis du vil ha?

- Prøv å holde sexlivet litt vedlike selvom det går mye ut på at du må bruke mye energi, mens han er lpassiv og uinteressert. Det er bedre enn at dere går inn i en total tørkeperiode for da er det så veldig vanskelig å komme igang igjen senere, og forholdet mellom dere vil kunne ta skade av det.

- Ikke bli fornærmet og ikke la det gå ut over selvfølelsen din at du får mindre oppmerksomhet enn du føler du fortjener. Prøv å holde humøret oppe, og prøv å få til noe hyggelig dere imellom og snik inn litt nærhet (som ikke trenger å være seksuelt!). Det går an å bestemme seg for å ha overskudd og være blid, og dette kan nok oppmuntre han om han føler at presset er borte! =)

Disse tingene har funket for meg iallfall. Da får du så mye igjen for innsatsen din når den litt tunge perioden er over, og ting går tilbake til normalen igjen en liten stund etter fødsel.

 

Lykke til og husk at du ikke er alene, og du er flott og fin selvom du ikke får så mye kontakt som du egentlig har behov for akkurat nå!

 

PS: Hvis du har et fysisk behov som ikke blir tilfredstilt, så kan du vel låse baderomsdøra og være i fred i dusjen? Og han trenger ikke få vite det. Like så greit at det er noe privat som du kan ha for deg selv.