Nå er jeg kjempebekymret her... :(

[Holly❄️]

Mannen min/eksmannen min.... ja, vi separerer oss nå, fordi han plutselig for ca 1 mnd siden sa at han ikke elsker meg mere... helt ut av det blå!

 

Ingen rundt oss, eller jeg skjønner noenting... han har forandret seg over natten omtrent, jeg kjenner han ikke igjen lenger...

 

Han er til vanlig supersosial, og med futt i. Nå sier han ingenting, vil ingenting, og har i tillegg nesten sluttet å spise! Fikk helt sjokk når jeg så hvor tynn han har blitt siste ukene.....

 

Blir så bekymret for han...

 

Han sier han har det bra.... sier alltid det! Jeg spør om han vil prate, men neida, han har det bra...

 

Han har det ikke bra!!!! Nå har flere i familien komt til meg og spurt om han er veldig deprimert, for han er HELT forandret!!!

 

Og til helgen, mest sannsynlig, flytter han ut.... helt for seg selv.... Hvordan skal det gå??? Her har han iallefall ungene, og meg.... der blir han sittende helt alene.......

 

Han har alltid vært sterk, men nå føler jeg han svinner unna for oss...

 

 

HVA SKAL JEG GJØØØØØRE???????

[Gjest]

Oi, dette høres ikke helt friskt ut. Jeg skjønner godt at du er bekymret.

 

Samtidig er det en voksen mann, og når han avviser dine tilbud om prat og slikt, er det begrenset hva du kan gjøre. Har han foreldre eller søsken som du kan rotte deg litt sammen med?

 

 

[Skravlemamman]

Første som slo meg er at han kanskje er syk og vil skåne dere mot det....vill tanke, men den slo meg. Uansett så er det noen andre enn deg som må trå til for han nå...dessverre

[Gjest]

Høres ut som en skikkelig depresjon. Du får forsøke å prate med han, fortelle han det du ser og at du er bekymret. Kan hende at ting har blitt som de har blitt mellom dere pga depresjonen. Kan også hende dette er en sorg reaksjon på at det er slutt. Men han trenger hjelp så noen må få han til fastlegen sin. Da kan du ringe å informere fastlegen litt før han kommer slik at fastlegen vet mer hva det dreier seg om i tilfelle din eks ikke vil si noe. Fastlegen kan ikke gi noe informasjon til deg bare ta i mot informasjon. Om ikke du klarer å få han til lege, må du forsøke å få noen som står han nær. Du kan også gå så langt at du kan forhøre deg med arbeidsplassen om at de kan kalle han inn til bedriftslegen evt. Jeg tror det er viktig for deg selv å vite at du har gjort ditt beste for at han skal få hjelp selv om du selv er i en vanskeig situasjon.

[Holly❄️]

Ja, han er i en dyp depersjon!! Det er det som er så skummelt... han vil ikke snakke med noen, sitter kun her for seg selv, vil ikke finne på noe... nå har jeg gitt beskjed til faren hans og til broren... de skal ta tak i dette i morgen! Han la seg tidlig i kveld...

 

Huff, jeg er så redd for hva han kan finne på... så ille er det!!

 

Aldri sett han sånn før, kjenner han ikke igjen... han var sånn i ca en uke før han sa at nå var det slutt...

 

Han er selvstendig næringsdrivende, men jobber ikke om dagen... Det sliter veldig på han at det er lite jobb... forrige jobben hans er helt forferdelig, de mobbet han skikkelig... så jeg VET at han tenker på det daglig enda... han var jo sykemeldt et halvt år pga dette for ca 2 år siden...

 

Nå er han verre enn noen gang... i tillegg fikk han vite at han har for høyt kolestorol i tillegg, og det var da han ble rar... så slapp han bomben om at han ville ut av forholdet...

 

Huff, nå er jeg så bekymret at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....

[Pengetreet]

Huff! Skjønner godt at du bli bekymret!

 

Det høres nesten ut som om det har blitt for mye for han og han har blitt deprimert. Det er ikke så sikkert at seperasjonen er så godt gjennomtekt , men ekteskapet har blitt noe som han kan "legge skylden på".

 

Du får være i kontakt med familien hans slik at dere kan holde øye med han. Du får prøve å overtale han til å prate litt med legen sin. En lege vil gjenkjenne tegn til depresjon.

Menn er ofte anti anti til å prate om personlige ting med utenforstående, men kanskje du kan ufarliggjøre det på en eller annen måte? Tilby deg å bli med fordi du bryr deg om han selv om dere skal gå fra hverandre? Bruke kolestrolet som påskudd?

 

[gerd]

Alvorlig depresjon. Tøffe gutter gråter ikke....

Prøv å få han til lege ville jeg sagt..... Det ringer røde lamper for meg iallefall.

[Libido-]

Veldig urovekkende. Støtter meg til svaret du fikk lengre oppe her. Du må få noen til å hjelpe han. Når ikke du frem prøv med lege, jobb, familie.. Hva som helst igrunn.

Vær også åpen om din frykt til han, si hva du ser. Men vis samtidig at du er sterk (ikke hysterisk) og kan trøste/hjelpe han.

 

Masse lykke til!! Pass godt på mannen din.

[Holly❄️]

I dag fikk jeg mannen min til å dra til legen, for å spørre om en sykemelding, men legen sa blankt nei!! Jeg vet seriøst ikke hvorfor.. han sa at han var så sliten og deppa pga blant annet bruddet, men dette er ikke grunnlag for en sykemelding sa legen!

 

I dag la mannen min seg klokka 20... han som alltid er våken sent...

 

Jeg skal snakke med han i morgen, og ringer legen tvert hvis d er d som må til... snakke ut med han, slik at han faktisk forstår hvor ille det er!

[Pengetreet]

Denne legen trenger tydeligvis å få det inn med teskje...

Kjempefint at du vil ringe og prate med legen hans, kanskje han forstår alvoret bedre da.

 

Vil ihvertfall si at mannen din er heldig som har deg! ikke alle ville stillt opp slik du gjør midt oppe i et brudd.

Håper at han ser det selv når han kommer til hektene igjen

 

 

[Holly❄️]

Han er rett og slett mannen i mitt liv, selv med sine feil og mangler... og jeg klarer rett og slett ikke å se på at han har det så vondt...

 

Jeg har også på følelsen av at det har blitt for mye på han siste året, og at han "skylder" på ekteskapet som en måte å redde seg selv litt på... for han har utallige problemer for tiden... syns rett og slett kjempesynd i han!

 

Håper bare at han vil snakke litt i morgen, jeg får bare "true" med å ringe legen hvis han ikke klarer å åpne seg... for nå må han åpne seg for noen! Absolutt ikke bra for han å gå sånn alene....

[Libido-]

Synes du er kjempe flink.

Har jeg vært deg ville jeg snakket med denne legen. Husk at leger har det travelt og kanskje ikke oppfatter signaler på depresjon uten at pasienten eller pårørende sier det selv.