Dere som har/ har hatt veldig trassige barn

[Gjest]

Når begynte de med trasseanfall, og hvor trasset de? ;-)

 

Min 4-åring har selvfølgelig trasset noe, men bare hjemme og litt ved henting i barnehagen. Han var som et lam frem til han var 3 år, og jeg har en følelse av at den trassen han har vist ikke har vært så "alvorlig".

Han har aldri protestert på valg av klær eller påkledning etc. Han har godtatt noe hjelp, og har nå lært seg mye selv. Ei heller ved middagsbordet eller i butikker etc.

 

Minstemann på 2 år frykter jeg blir verre - he he. Håper likevel å slippe å ha en gutt liggende å skrike på gulvet i butikken....

[Tommage♀♂]

Min blir 2 i april, og har trasset leeenge, hehe;p

Mest hjemme, eller der jeg er, men det hender han kaster seg i gulvet i villt raseri i bhg også

[Gjest]

Hmm, okei..

Kanskje jeg slipper billig unna med lillebolla også da :-D

[Silje og Vaniljebollene]

Hissigproppen min er ikke fylt to år ennå... og jeg er redd hun bare blir verre

 

Hun protesterer på klær, løper fra tannbørsten, kaster maten på gulvet og hyler. Får skikkelige raserianfall. Er heldigvis greit å takle det, for jeg er ganske flink til å overse det verste. Hun er forresten grusom å gå i butikken med

[Honningmelon]

Min eldste har egentlig vært som din, Spetakkel. Syns jo vi har hatt vårt innimellom med han, men når jeg har sett eksempler på trass hos andre barn så har jeg innsett at det ikke har vært så ille

 

Minsta er 2 år og hakket verre. På henne har vi merket trassen en stund allerede, og merker at det gradvis øker på. Så jeg er heeelt sikker på at vi får mer å stri med der :-s

[Gjest]

Jeg håper at minstemann skal se på storebror (helten) og oppføre seg like rolig og fint som han - i allefall ute blant folk ;-)

[Gjest]

hehehe...vel, jeg har som du vet 3 barn, og jeg har både gutt og jenter. De har vært veldig forskjellige, trasset i forskjellige aldere, i varierende "styrke" og på sine måter.

 

Feks: Eldstemann var vel mer eller mindre mamms gull-gutt stort sett det meste av tida som liten, men litt små rusk i forbindelse med påkledning kunne det være når vi skulle dra hjem fra barnehagen, nå som stor gutt er han utrolig real på noen områder, men han kan være veldig vanskelig på andre igjen, så vi velger våre kamper. Det bunner ut i hans smak, hans tanker og meninger om ting, og det er greit, han er 10, snart 11år og må få bestemme litt selv.

 

Så har vi vår vesle primadonna på 3 1/2år, som stort sett er ei real jente, men kan syte og sutre, og hun sier: dumme mamma/pappa hvis hun er sint og ikke får viljen sin, men gir seg i grunn greit.

 

Og så.....minsta...FURIA selv...ikke 2år engang og et temperament uten sidestykke, legger seg ned å klikker i vinkel både i butikker og hos besteforeldrene ( kun når vi foreldrene er med, er snill som et lam til alle andre)...hun er så sta at hun gir seg ikke uansett, må vente henne ut på det meste når hun først setter i gang. Men jeg har funnet noen teknikker som funker, ignorere, forberde henne og holde hodet helt kaldt.

Noen ganger funker det, andre ganger ikke....hun er litt lita for "rampekrakk", men vi har prøvd....

 

[Gjest]

storebror - engelen selv..Lite trass

 

mini- NÅ begynner det å bli folk av han. Verdens mest sjarmerende lille tass, men enorm egenvilje:-) men HAN har prøvd oss ut, lille rakker'n

[Ranveig R]

Guten vår har hatt kraftige raserianfall sidan han var ca 2 år og 3 mnd. No er han snart 3 1/2 år og begynner å roe seg. Han har blitt så stor at han skjønner ein heil del, og vi har begynt med eit belønningssystem der han får små "premiar" (f.eks. sjå ein film, velge dessert etter middag, sitte på skuldrene til pappa heim frå busstoppet, av og til ein liten leike) når han klarar å snakke ordentleg/ikkje skrike i gitte situasjonar. På det verste har det vore fleire raserianfall kvar dag (kan då HYLE i 10-20 minutt), no i det siste har det ikkje vore meir enn 1-2 i veka, så eg håpar og trur vi er over det verste.

 

Dei største problemene har vi hatt når vi skal ut av huset (han likar ikkje forandring, vil alltid vere der han er/har ingen interesse av å dra nokon plass), når vi skal heim frå barnehagen (same grunn), når vi skal ete middag og når han skal legge seg.

[ifie]

Knotten vår har nettopp begynt. I dag...

Han er straks 21 mnd, og syns det er på sin plass å vrææææle i sinne når han må rydde etter seg, ikke får gjøre nøyaktig det han vil ved kjøkkenbenken mens jeg lager mat, ikke får spise bolle AKKURAT nå f.eks.

Han har lenge syns det har vært pyton å kle på seg uteklær, men syns fortsatt det er stas å være med ut og i butikk, så da er han fornøyd. Enn så lenge