Ringe hit og ringe dit...

[Anonym bruker]

"Kan du ikke bare ringe og spørre legen/legevakta/føden/etc/etc?" får en ofte til svar når det er noe en lurer på. Ikke bare når en er gravid, men også ellers i livet. Er det bare meg som synes det er helt pyton å ringe noe sted?!? J

eg hater virkelig å ringe, bare tanken på å måtte ringe til noen andre enn mannen min eller mine foreldre/søsken gjør meg skikkelig stressa. Er det en telefon jeg vet i lang tid at jeg må ta, så kan jeg gå og grue meg slik til dette at jeg får både hodepine og vondt i magen. Det er jo skikkelig tåpelig, det vet jeg godt selv, men "telefon-skrekken" er der likefullt. Å svare på en innkommende samtale er ikke like ille, - hvis jeg vet hvem det er som ringer vel og merke. Ringer det et ukjent nummer får de aldri svar på telefonen min om ikke mannen min svarer for meg da.

[Anonym bruker]

Jeg hatet det før, men må ofte ringe i jobben min og da har jeg ikke hatt annet valg enn å ringe til folk jeg egentlig ikke tørr å ringe. Nå etter snart 10år syns jeg de fleste telefoner er greie å ta, men hender jeg gruer meg hvis det gjelder meg selv.

 

Legevakta derimot kommer jeg nok aldri til å ringe. Enten så er jeg, sønnen min eller samboeren min så syke at vi drar dit, ellers så holder vi oss hjemme for å bli friske. Skjønner at folk ringer når de har en times kjøring for å komme dit, men vi bor ca3min kjøring. Har forresten aldri blitt bedt om å dra hjem og komme tilbake hvis det blir verre.

 

Tror eneste måten å komme over "angsten" er å øve seg på å ringe og ta telefoner når du ikke vet hvem som ringer.

[Anonym bruker]

Jeg begynte i ny jobb for ett års tid siden, og i denne jobben må jeg ta mange telefoner i løpet av dagen. Jeg synes det er vanskelig hver gang jeg må slå et nummer på telefonen, men disse jobb-relaterte samtalene har etterhvert blitt litt lettere å ta. Det er de personlige telefonsamtalene som er verst. Stort sett har jeg fått mannen min til å ringe legen for å bestille time for meg, eller jeg bestiller over internett, men jeg må vel bare forsøke å overvinne "angsten" ved å begynne å ta slike samtaler selv. Det er jo egentlig en veldig tåpelig ting å være redd for!

HI.

[Anonym bruker]

Jeg hater å ringe. Jeg overlever en rask samtale der jeg vet konkret hva jeg skal spørre om eller si, for eksempel xx kommer ikke i barnehagen i dag, eller hva var resultatet av blodprøven. Men jeg klarer ikke å ringe noe sted for å ha en lang diskusjon eller spørre om mange ting. Får helt angst. Svarer heller aldri ukjente nummer.