Bør jeg gå fra han?

[Mukki29]

Vi har egentlig alltid hatt dette problemet men syns at etter vi ble gravid (jeg har ei jente fra før å dette er hans første barn) trudde jeg at d ville roe seg litt...

Problemet er at han tenker stort sett på seg selv å sine interesser... Han elsker å spille poker,dra på fjellturer me gutta (ca 1- 2 helger i mnd), kjøre idiot me skuter sammen med kompiser å jobber for kompiser i helga når vi har fri... Pluss at han jobber mye overtid i ukedagene... Han sier at han vet ikke helt hva han skal gjøre sammen med meg... Han er ikke noe særlig glad i å prate om ting så får ikke svar på mye av d jeg lurer på... Han blir sur når jeg trenger hjelp hjemme som å støvsuge,riste matter o.l.

Han sa åsså til meg en gang at han ga fan i åssen jeg hadde d ( sliter me bekkenløsning).

Jeg tenker mye på hvordan d vil bli når babyen kommer... Har ikke så mange gleder igjen nå kjenner jeg...

Jeg sitter mye hjemme med d barnet jeg allerede har å har ikke så mange venner å finne på ting med...

Kan noen gi meg noen råd... Hva syns dere menn om dette å dere vet vel litt mer om hvordan menn tenker...

 

[.Ann.]

Hei!

Det er ikke sikkert han vil forandre seg når barnet blir født, men en vet jo aldri.

Slik du beskriver det har han ikke interesse for å "leke" familie, men oppfører seg som et stort barn.

Om du skal gå fra ham eller ikke, kan jeg selvsagt ikke svare på, det må du finne ut av selv.

Jeg har barn med en mann som oppførte seg som din, også etter barnet var født. han så på seg selv som "familiemann" i egenskap av at jeg og barnet var der når han kom hjem, og når han gikk.

han har uten tvil blitt en bedre far av at jeg og barnet flytta ut, for nå tar an ansvar den tiden han er sammen med henne.

Men det er selvsagt individuellt, så.

Ønsker deg lykke til videre uansett hva du finner ut. : )

[Tidemann]

Jeg syntes ikke du skal holde sammen med han,bare fordi du er usikker på hva som skjer når du lukker den døren bak deg og skal åpne en ny...Jeg spurte min mann hva han syntes ig lot han lese innlegget dit. Han syntes synd på deg og den situasjonen du var i var temmelig kjip,men syntes du fortjente bedre og at du uansett kom til å få det mye bedre alene enn sammen med han. det er opptil deg selvfølgelig,men noen mennesker forandrer seg aldri, uansett hva de måtte få oppleve. kanskje bedre å komme seg bort nå enn å få alt etter fødselen når man er så sårbar...