fraværende far/kommende bestefar:( noen råd?

[Anonym bruker]

de siste årene har jeg hatt veldig dårlig kontakt med min far som blir kommende bestefar om noen uker. han ringer så og si aldri,og har ikke spurt hvordan det har gått på kontroller osv. virker som han ikke bryr seg om meg eller det kommende barnebarnet,noe som gjør veldig vondt..snakke med han hjelper ikke siden stemor har han der hun vil ha han,og han "dilter" etter. hva kan jeg gjøre??

[Anonym bruker]

dytter litt i håp om svar:)

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det med min far også. Men her er det ingen stemor som ligger å lurer bak. Men min far er bare sånn, og det har jeg måtte godta. Det jeg fikk høre da jeg ringte han å sa han skulle bli bestefar igjen, var: jaja, det er ikke noe å gjøre med det.

Og da først gikk det opp for meg at den fyren der er veldig kald. Han har stilt lite opp for oss barna med det å være pappa, og jeg venta heller ikke noe respons fra han da jeg fikk barna mine. Han fikk beskjed om at de blei født, vekt, lengde osv og hva de skulle hete. bursdager glemmer han(til og med min, får aldri pakke el noe fra han, fikk ikke noe til jul heller, selv om jeg vet min bror fikk)

Jeg har rett og slett gitt opp, men nå er jeg så heldig at min mor har en samboer, som er bestefar for mine barn, og elsker dem som de skulle vært hans egne. Han gir de verdier, opplevelser osv.

 

Har noen råd til deg... Snakk med pappaen din, under 4 øyne, fortell hvordan du har det og hva du føler.

Eller du kan gjøre som meg, lær å lev med det. Jeg har grått mine tårer, vært frustrert, men ting går lettere. Jeg er kommet til det punktet at jeg er nesten slutta å bry meg rett og slett.

[Anonym bruker]

Takk for svar og råd:) Jeg har ikke ork til å snakke med han igjen....har prøvd en del ganger men nytter ikke. senest i går la han på røret da mamma hadde fått nok å ringte. han skal få ei mld da småtten er født,så får jeg prøve som deg, " å leve med det"......

[Anonym bruker]

Jeg har det samme med min far, med en stemor som trekker i trådene bak kulissene.

 

Jeg har 3 barn, han ringer aldri eller sender melding på bursdagen deres, og presang får de et halv år etterpå. Vi giftet oss for noen år siden og har enda ikke fått gave, ikke et kort en gang. Vi blir aldri invitert hjem til dem jul, påske eller noe som helst. Vi drar på besøk til dem 2-3 ganger i halvåret bare for at barna skal få bli kjent. Men vi føler oss aldri godt mottat og føler oss lite ønsket.

 

Min far har 2 barn med sin nye kone og de har alltid blitt behandlet annerledes enn meg, f.eks. da det ene barnet ble 18 år fikk denne lappen, bil og smykker. Jeg fikk 500 kr. Bryr meg ikke om pengene eller gaver, men det illustrerer godt forskjellene. Da de to barna konfirmerte seg og fikk laget sanger, ble det ikke nevnt at de har en søster og nieser og nevøer.

 

Jeg har egentlig forsonet meg med det, men har egentlig nå bestemt meg for å bryte kontakten. Har funnet ut at vårt forhold egentlig er mer energitappende enn det er verdt. I tillegg er jeg redd for at mine barn vil føle seg mindre verdt den gangene mine halvsøsken får barn og de ser hvor annerledes de blir behandlet. Det er noe jeg vil skåne dem for.

 

På en måte er det "godt" å lese om andre i samme situasjon.

[Anonym bruker]

dytte

[Anonym bruker]

Godt å høre jeg ikke er alene! skjønner ikke hvordan samvittighet pappa har,hvis han fortsatt har den da... til jul fikk jeg 500 kr i julegave overført på konto,sikkert for å "lette" samvittighten.Det er ikke penger jeg vil ha!! Resier på besøk kanskje 3 ganger i året, og reiser hjem igjen like trist hver gang. føler liksom seg så lite velkommen hos sin egen far... stemor forventer jeg ikke noe av. vurderer faktsik å ikke be hu i dåpen,hu bryr seg ikke om meg eller mine likevel!

[Anonym bruker]

Er det førstegangs?

 

Men uansett, min far ringer meg aldri, han spør aldri hvordan kontrollene har vært, han har aldri gitt en gave osv.

 

Jeg tviler likevel ikke på at han ikke er glad i barnebarnet sitt. Han viser skikkelig interesse for henne når hun er på besøk, og elsker å høre historier om hva hun har gjort og sagt. Men i dette tilfellet må jeg være veldig aktiv for at han skal ta del i livet hennes. Kanskje burde det ikke være slik, men jeg synes likevel det er verdt det. Han bare er slik.

[Anonym bruker]

ja,førstegangs. kan hende han viser interesse for barnebarnet sitt da han blir født,men jeg har mine tvil. synes jeg ser han reise litt over 20 mil for å komme i bursdag feks til barnebarnet. pappa var ikke sånn,han har blitt sånn...forandra seg veldig mye de siste 7 årene,til det negative...eller bare at jeg ikke har sett den ordentlige han da jeg var der annahver helg og i ferier osv da jeg var yngre, det kan også hende....

jeg synes ikke det er din jobb å få han til å ta del i livet hennes..det skal komme av seg selv,som farsrollen han har til deg. at det er verdt det kan jeg skjønne, men jeg synes det blir feil også hvis du skjønner?

[Anonym bruker]

dytter