Julegaver til unger en aldri har møtt???

[Gjest]

Noen som synes det er rart å forlange? At fremmede unger skal få julepresanger, når du aldri har møtt dem, men bare har hørt om "jævelskapen" de finner på hele dagene?

 

Brodern min (hvis jeg legger godviljen til så kan jeg kalle ham det ihvertfall) fant seg ei dame fra andre kanten av landet. Hadde ikke møtt hverandre før, og plutselig var dem sammen.

Etter en uke med sms-forhold, fant hu ut at hu skulle ta med seg to unger på 5 og 6 år til andre kanten av landet og flytte til en plass hun aldri hadde sett før, og som er så trang at det er knapt nok plass til en voksen der...

Jeg hadde møtt henne 2 ganger før jul. Og ungene hadde jeg ikke møtt i det hele tatt.

Likevel fikk jeg en sur melding andre juledag om at det hadde nå vært fint gjort om jeg hadde kjøpt et par ting til hennes unger også, ellers var jeg ikke mye normal! Måtte jo tenke på at hu hadde satt sitt navn på gaven til gutten min også!

Men ærlig talt: Jeg ba henne ikke om å være med på gavene jeg! Og jeg gav presanger til broderns unger, så jeg har da gjort min plikt her jeg? Har jeg ikke det?? Eller er det jeg som er helt på bærtur her nå?

[Nummer 3 kom i november :)]

Hadde nok gitt til hennes unger jeg da men...

[Gjest]

Selv om du ikke kjenner noen av dem?

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Hadde absolutt gitt en liten ting ja - samme om jeg kjenner de eller ikke så har jo moren blitt sammen med en i familien..

 

[Plutselig_gravid]

Hele familien til min samboer ga julegaver til min gutt selv om de aldri har møtt han. Og ikke har meg og samboer barn sammen enda heller.

Men, jeg hadde ikke forventet det altså, men ble positivt overrasket. Betyr liksom at han er velkommen i familien han også: )

[Gjest]

Jada, jeg forstår det så lenge dere har vært sammen en stund. Men når disse to har vært sammen 2-3 uker? Er ikke det litt "over-the-top" da?

[allegodetingertre<3]

tenker at i julen skal vi jo glede hverandre, så jeg hadde nok lagt skeptiske tanker til side akkurat da. Ble kanskje en brå overgang for barna hennes, at de feiret jul med en mann de ikke kjenner så godt enda, og hans barn. Jeg hadde nok tenkt på dem også. Trenger jo ikke være en veldig dyr gave, men en liten ting for å huske på dem også.

[Idun<3tosmå<3]

Jo, det syns jeg er riktig å gjøre. De er/blir jo endel av familien. Sett deg selv i hennes sted, hvor lite velkommen hadde du følt deg?

Og hadde jeg vært din bror hadde jeg syntes du var smålig. Det er jo unger det er snakk om...

 

Min mening da, men familier er forskjellige. Så jeg svarer bare ut fra hva som hadde vært å forvente i min familie.

[erteposen + 4]

Hadde en av mine brødre flyttet sammen med en dame med barn fra tidligere forhold, så hadde jeg gitt gaver selv om jeg ikke kjente barna. Å flytte sammen er jo en alvorlig greie, og jeg tar det for gitt at de skal da bli en del av min familie i fremtiden. Behandler stort sett "ekte" og "bonustantebarn" likt. Emosjonellt knytter jeg meg til dem raskt, spesielt de som kom inn i familien tidlig eller som kanskje ikke har det største nettverket fra før av.

[Nonsense]

Uavhengig om du kanskje skulle ha gitt ungene hennes en liten ting eller ikke - så forundrer det meg stadig hvor frekke mennesker kan finne på å være angående gaver for tiden. Jeg ble oppdratt med at man takket for gavene uansett om en likte dem eller ei, og aldri ga utrykk for skuffelse. Særere at den dama følte at hun hadde rett til å si til deg at du burde gitt ungene hennes gaver, enn at du ikke gjorde det. Det er nå min mening. Da burde man ha avklart dette tydligere på forhånd om det er så viktig for en. (Ungene la sikkert ikke merke til at de ikke fikk gave av en som de andre ungene der fikk gave av, som de ikke engang har møtt. Og hvis de gjorde det, så er iallfall de ungene blitt sinnsykt bortkjemte og egosentriske og har godt av å bli roet litt ned.)

 

[Mamma Mim]

Helt enig! Jeg hadde nok kommet til å gitt ungene en liten gave hver, elsker julen og å gi bort gaver..! Men uansett forundrer denne oppførselen meg.. Etter å ha vært sammen med broren din i 2-3 uker og allerede begynne å KREVE sånt.. Merkelig! (For barna dine hadde vell fått akkurat det samme fra onkelen sin om hennes navn sto på etiketten eller ikke..?)

[Gjest]

JA! det er nettop det jeg vil fram til! Etter 2-3 uker så er det litt vel tidlig, uansett om det er jul, og det å bli så sur at de driver telefonterror etterpå, viser jo bare hovrdan hun er mener jeg....

Hadde det vært et større tidsrom hadde jeg gitt dem noe.

 

Og ja, mine hadde fått akkurat det samme om hun var på etiketten eller ikke. Faktisk ble jeg overrasket over at hennes navn (og til og med ungene sine) stod der. Ble stående å kikke på gaven lenge før jeg kom til meg selv igjen.

[AdrenaLine]

Jeg må si meg enig med Tysværjenta her jeg da. Selv har jeg vært skilsmissemor med en stemor og jeg må si det ville føltes rart om jeg fikk gaver fra hennes søsken - i hvert fall før jeg hadde blitt godt kjent med dem. Hadde vi feiret jul sammen hadde det vært noe helt annet... Men jeg fikk etter hvert gaver fra foreldrene til stemoren min og det var veldig koselig, men aldri noe verken jeg, min ekte mor eller far forventet.

[Suprise!]

Enig med Tysværjenta. Hadde ikke gitt gaver jeg heller om det kun har vart i 2-3 uker. Da hadde de heller fått julegave neste jul!

[Gjest]

JEPP ! Akkurat det jeg så også, men da ble de så sure at de begynte å ringe til alle døgnets tider og kjefte å smelle over hvor dårlig gjort det var at jeg sa hva jeg mente om den saken. Da fikk jeg beskjed av brodern selv at han/de vil ikke ha noe med oss å gjrøe mer... Så da blir det jo ikke neste jul heller (om det faktisk varer så lenge da).

[monca*84*j12]

Jeg er enig med Tysvaerjenta her.. Det kan da ikke forventes.. Skjer det er det jo en bonus, men jeg ville ikke forventet det og attpåtil blitt sur om det ikke kom noe...

 

Jeg var i en liknene situasjon i år faktisk.. Min far giftet seg i sommer med sin kjære igjenom 3år.. Hun har en sønn..Jeg har fra dag 1 gitt gave til stemor og stebror og det har vært naturlig.. De julene vi har feiret med pappa og "hans familie" har også moren til stemor vært der.. Det har fallt meg naturlig og kjøpe en liten oppmerksomhet til henne.. Men i år skulle vi ikke feire jul sammen, så da tenkte jeg at jeg ikke kjøpte noe til min fars nye svigermor liksom.. Jeg sa i fra til pappa.. Han ble litt mutt og sa at det var nok forventet.. Så jeg måtte da ut og kjøpe julegave til henne også.. Kjenner jeg blir litt irritert altså.. Ikke er det min bestemor.. I tillegg er jeg student med ikke veldig god økonomi, så jeg fatter ikke at det forventes.. Men det gjør det altså.. Må nok bare kjøpe til henne hvert år.. så slipper man og høre det..

 

 

[Gjest]

å herlighet! Greit nok, når hu er stemor så sier det seg jo selv at det blir gave til både henne og din far. Men mora hennes? Nei, du har jo ikke noe forbindelse til henne akkurat, så hva problemet er der skjønner jeg ikke. Spesiellt når dere skulle være på hver deres plass...