missmam Skrevet 21. februar 2009 #1 Skrevet 21. februar 2009 jeg bodde sammen med min samboer og vår elskede lille datter på den gangen 1.5år. Vi planlagte barn, og jeg ble gravid veldig fort etterpå, vi ble glade. Men en dag kommer samboer hjem.. han er så rar... han hadde vært litt rar i noen dager..så sier han til meg at han var betatt av en annen jente..denne jenten viste seg å være en god bekjent av meg..nærmest en vennine.. Jeg ble svært lei meg og sa at dette må vi bare komme igjennom, vi venter tross alt et planlagt lite barn. Men.. han var ikke villig til å jobbe med forholdet ..vi har vært sammen i 10år.. Det viste seg at denne jenta var opptatt av han også..og gikk i fra forloveden sin 3uker før bryllupet skulle stå. Jeg var ca.3mnd på vei.. Det var veldig tøfft for meg.. sambo mente jeg burde ta abort.. og jeg ønsket ikke det.. men var så nedfor at jeg bestilte en time.. men heldigvis møtte jeg aldri opp! Jeg er imot abort(med unntak seff) og vet hvor herlig det er å få barn .. pluss at dette var planlagt og ønsket.. Det ene førte med det andre..jeg ble bitter, skuffet, lei meg, forbanna.. ja alt på engang etter hva og hvordan han gjorde ting på.. uten å gå noe nermere inn på det her.. Ihvertfall.. i dag er jeg 39 uker på vei..med mens termin i morgen..og har gått igjennom svangerskapet mitt helt alene, jeg har oppfostret og tatt vare på vår kjære datter som nå er 2år alene, jobbet 100% frem til permisjonen, har gjort alt alene.. her er det masse masse snø..står høygravid måker tunet skraper og måker frem bilen osv.. Nå begynner jeg å bli sliten.. Vet det blir tøfft og slitsomt med 2så små barn og oppfostre dem alene.. og at jeg må nyte de siste dagene alene med min lille datter Og det gjør jeg virkelig! Men.. jeg er vedlig klar for å hive meg inn i den nye hverdagen som venter på oss... den jeg har tenkt på nå i 6mnd.. Har veldig mange tanker rundt dette.. som jeg ønsker å få svar på.. og jeg er sliten av den store magen, kynnere, et bekken som er litt vondt, magen som er i veien..har nesten ikke plass til gullet på fanget mitt..den er i veien når jeg skal bære på henne..osv.. Gleder meg til å bli mamma igjen.. Men .. det blir rart å føde alene uten en som elsker meg.. mamma skal bli med.. men det er abolutte ikke det samme.. når du har opplevd det før..når da pappaen var med, vi hadde det strålende, han var en stor støtte for meg, veldig engasjert hele tiden og jeg kom hjem til varnt nyvasket hus .. ferdig middag osv.. Men nå.. denne gangen.. han har ikke kjent babyen sin sparke engang ... så.. jeg har vært veldig trist og mye blandete følelser.. pga hun jenta er fortsatt inni bildet.. noe som gjør meg så vondt og bitter ! Klarer ikke takle eller godta det.. men... Det å gå gravid er den beste følelsen og ja, jeg har heldigvis fått nytet det å gå gravid, selv om jeg har vært alene om det.. Å være gravid er bare en liten epoke av livet.. det varer ikke evig.. nå når min lille datter kommer til verden om noen dager.. så er det en ny start på livet for alle oss...resten av livet.. Nå er jeg så klar! Går bare å venter og kjenner etter tegn.. Gleder meg så til å få henne opp på brystet mitt, klippe navlestrengen hennes og befri henne til livet.. gi henne masse masse kjærlihet og et trygt hjem sammen med meg og storesøsteren sin.. gleder meg til å se hvordan hun ser ut.. men..det blir rart å ha to små å dele kjærlighet og oppmerkosmhet til.. men det skal jeg klare!!! Og jeg gleder meg masse! Er spendt på hvordan storesøster kommer til å reagere.. Håper hun ikke blir alt for sjalu og "vrang"... Lykke til alle dere som venter på et nurk! Vær glad dere har en mann som stiller opp! Jeg og sambo hadde det kjempe bra sammen.. vært sammen i 10år og planlagte barn nr.2.. Så det er gjerne dem man minst aner som gjør slikt..
tiamor Skrevet 21. februar 2009 #2 Skrevet 21. februar 2009 Oi! Så utrolig tøff du er! Beundringsverdig... Håper du har familie og venner rundt deg i tiden som kommer. Det kommer sikkert til å gå kjempebra, virker som du er godt forberedt:)) Masse lykke til!!
Gjest Skrevet 21. februar 2009 #3 Skrevet 21. februar 2009 så tøff du er- virkelig beundringsverdig. det er nok mange som er alene med små barn, men du virker så positiv. Kjempeflott:) Lykke lykke til.
lÅktiHaUDe Skrevet 21. februar 2009 #4 Skrevet 21. februar 2009 Uff så trist å lese, men likevel så godt at du har kommet frem til den løsningen som var best for deg. Jeg ble også forlatt av barnefar og det er utrolig vondt. Nå har jeg giftet meg og har det veldig bra Tror nok at du vil få medgang snart selv om det er tungt akkurat nå.. Ønsker deg masse lykke til videre. Klem fra meg
PAVEEL Skrevet 21. februar 2009 #5 Skrevet 21. februar 2009 heisann:-) jeg ble selv forlatt i 7.mnd med lilletulla:-) hun var resultat av hull i kondom. ville ikke ha flere unger, jeg og bf hadde kun vært småkjærester i noen mnder. han ville såååå gjerne at jeg skulle beholde, og forelska som jeg var så fant jeg ut at jeg rett og slett ikke har noen god nok grunn til å ta abort. men i 7 mnd så fant bf ut at nei....ville ikke være med på dette likevel... så jeg var alene da snuppa kom til, har to fr før med en annen bf i tillegg. hadde med meg søstra mi på sykehuset under fødselen. har det fint alene jeg, og det går faktisk veldig bra å være alene med unger:-) snuppa er litt over 3.5 mnder nå:-) gled deg!!! store klemmer :-)
sjokopops Skrevet 21. februar 2009 #6 Skrevet 21. februar 2009 Hei! Hadde du et innlegg da dette nettopp hadde skjedd? Synest jeg kjenner igjen historien din.......har tenkt litt på deg itilfelle men er ikke så mye her inne. I allefall......du virker så sterk og oppegående med et realistisk syn på livet ditt. Du klarer dette!!! Selv om det blir både oppturer og nedturer:)) Ønsker deg masse lykke til:))
missmam Skrevet 21. februar 2009 Forfatter #7 Skrevet 21. februar 2009 Tusen takk alle sammen ! Ja, jeg harhatt flere innlegg om dette.. mye frustrasjon og fortvilelse.. og det sitter der enda desverre.,.. men er jo kommet meg litt videre...
Verdens tøffeste mamma Skrevet 21. februar 2009 #8 Skrevet 21. februar 2009 Sterk historie. Viser at vi aldri vet hva vi får... Masse lykke til med jentene dine. Du virker sterk. Det kommer til å gå deg godt!
du og jeg og vi to Skrevet 21. februar 2009 #9 Skrevet 21. februar 2009 Så trist å lese, jeg synes du virker utrolig sterk og reflektert! Kanskje ting blir bedre for deg, når du har din lille datter hos deg, i stedet for inni deg. Når hormonene slipper taket og du kan være deg selv igjen, mamma til to nydelige jenter. At du da kan gå videre, og plutselig en dag oppdage at det ikke lengre er så sårt og vondt. Jeg var ikke gravid da min mann gikk - og det gir det hele en ny dimensjon som blir ekstra sår - men det er nå et halvt år siden og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har det bra. Stort sett veldig bra, og selv om jeg fortsatt har tunge stunder får jeg hele tiden avstand til det som har skjedd og løfter hodet mer og mer. Hold ut så lenge, kjære du. Snart er du mamma igjen, og våren er ikke langt unna;) Jeg sender deg masse gode tanker og styrke!
neekap Skrevet 21. februar 2009 #10 Skrevet 21. februar 2009 Sterk lesing.. Barna dine er utrolig heldige som har en mor som deg :-)
Gjest Skrevet 21. februar 2009 #11 Skrevet 21. februar 2009 Du skal se at dette blir flott. Klart det blir tunge stunder, men du finner styrke i de fantastiske barna dine;) Masse lykke til videre med fødsel og alt livet måtte tilby;)
Gjest Skrevet 21. februar 2009 #12 Skrevet 21. februar 2009 Vet du når jeg leser innlegget ditt er jeg helt trygg på at dette kommer til å gå kjempe fint. Du er virker å være reflektert og klar over at livet kommer med noen slag i tryne nå og da. Hvis man tror på skjebnen kan man jo tenke at det var nettopp deg dette skulle skje for du har evnen til å takle slike ting. Men uannsett er det viktig å ta i mot all hjelp man kan få. Utnytt en hver mulighet til hjelp, ikke vær for stolt til det. Det kommer til å gå kjempe fint for deg og din lille familie det er jeg sikker på ) Masse lykke til. Jeg har også tenkt på deg i blant om det har gått bra. Det er jo trist at du har et slik forhold til barnefar enda, men med tiden så kommer man seg videre og ting normaliserer seg. Ellers er det beundringsverdig at ting har gått så bra som det har tross alt )
missmam Skrevet 21. februar 2009 Forfatter #13 Skrevet 21. februar 2009 Tusen takk!! Håper ihvrtfall det blir bra!! Gleder meg masse!! Skulle ønske det skjedde NÅ!! Er litt utålmodig her .. hehe Men jeg ønsker at han og hun jenta gjør det slutt... for det hindrer han i så mye.. og jeg sliter veldig med det.. siden hun har vært i ildet fra dag en.. og på toppen av alt var en vennine av meg.. så det er tøff...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå