Nå er jeg klar for et nyttkapittel .. !! Nye eventyr...

[missmam]

jeg bodde sammen med min samboer og vår elskede lille datter på den gangen 1.5år. Vi planlagte barn, og jeg ble gravid veldig fort etterpå, vi ble glade. Men en dag kommer samboer hjem.. han er så rar... han hadde vært litt rar i noen dager..så sier han til meg at han var betatt av en annen jente..denne jenten viste seg å være en god bekjent av meg..nærmest en vennine.. Jeg ble svært lei meg og sa at dette må vi bare komme igjennom, vi venter tross alt et planlagt lite barn. Men.. han var ikke villig til å jobbe med forholdet ..vi har vært sammen i 10år.. Det viste seg at denne jenta var opptatt av han også..og gikk i fra forloveden sin 3uker før bryllupet skulle stå. Jeg var ca.3mnd på vei.. Det var veldig tøfft for meg.. sambo mente jeg burde ta abort.. og jeg ønsket ikke det.. men var så nedfor at jeg bestilte en time.. men heldigvis møtte jeg aldri opp! Jeg er imot abort(med unntak seff) og vet hvor herlig det er å få barn .. pluss at dette var planlagt og ønsket..

 

Det ene førte med det andre..jeg ble bitter, skuffet, lei meg, forbanna.. ja alt på engang etter hva og hvordan han gjorde ting på.. uten å gå noe nermere inn på det her..

 

Ihvertfall.. i dag er jeg 39 uker på vei..med mens termin i morgen..og har gått igjennom svangerskapet mitt helt alene, jeg har oppfostret og tatt vare på vår kjære datter som nå er 2år alene, jobbet 100% frem til permisjonen, har gjort alt alene.. her er det masse masse snø..står høygravid måker tunet skraper og måker frem bilen osv.. Nå begynner jeg å bli sliten.. Vet det blir tøfft og slitsomt med 2så små barn og oppfostre dem alene.. og at jeg må nyte de siste dagene alene med min lille datter Og det gjør jeg virkelig! Men.. jeg er vedlig klar for å hive meg inn i den nye hverdagen som venter på oss... den jeg har tenkt på nå i 6mnd.. Har veldig mange tanker rundt dette.. som jeg ønsker å få svar på.. og jeg er sliten av den store magen, kynnere, et bekken som er litt vondt, magen som er i veien..har nesten ikke plass til gullet på fanget mitt..den er i veien når jeg skal bære på henne..osv.. Gleder meg til å bli mamma igjen.. Men .. det blir rart å føde alene uten en som elsker meg.. mamma skal bli med.. men det er abolutte ikke det samme.. når du har opplevd det før..når da pappaen var med, vi hadde det strålende, han var en stor støtte for meg, veldig engasjert hele tiden og jeg kom hjem til varnt nyvasket hus .. ferdig middag osv.. Men nå.. denne gangen.. han har ikke kjent babyen sin sparke engang ... så.. jeg har vært veldig trist og mye blandete følelser.. pga hun jenta er fortsatt inni bildet.. noe som gjør meg så vondt og bitter ! Klarer ikke takle eller godta det.. men...

 

Det å gå gravid er den beste følelsen og ja, jeg har heldigvis fått nytet det å gå gravid, selv om jeg har vært alene om det.. Å være gravid er bare en liten epoke av livet.. det varer ikke evig.. nå når min lille datter kommer til verden om noen dager.. så er det en ny start på livet for alle oss...resten av livet.. Nå er jeg så klar! Går bare å venter og kjenner etter tegn.. Gleder meg så til å få henne opp på brystet mitt, klippe navlestrengen hennes og befri henne til livet.. gi henne masse masse kjærlihet og et trygt hjem sammen med meg og storesøsteren sin.. gleder meg til å se hvordan hun ser ut.. men..det blir rart å ha to små å dele kjærlighet og oppmerkosmhet til.. men det skal jeg klare!!! Og jeg gleder meg masse! Er spendt på hvordan storesøster kommer til å reagere.. Håper hun ikke blir alt for sjalu og "vrang"...

 

Lykke til alle dere som venter på et nurk! Vær glad dere har en mann som stiller opp! Jeg og sambo hadde det kjempe bra sammen.. vært sammen i 10år og planlagte barn nr.2.. Så det er gjerne dem man minst aner som gjør slikt..