Tålmodighet for andres barn???

[Toffefee]

Jeg er nå redd jeg kommer til å få mye pepper her, men må få det ut likevel!!

 

Nå har jeg hatt besøk av ei venninne, med ei datter som er en del eldre enn mitt barn.

 

Jeg forventet liksom at den største skulle klare å oppføre seg, og ta imot beskjeder etc. Hun går jo faktisk på skolen! -Men nei....

 

Mitt barn går for å være ganske aktivt, men dette barnet var jammen aktivt også!!! Herjet og lekte så vilt. Det begynte med at ungen strenet rett inn på mitt barns rom, og begynte å leke, MED JAKKE OG LUE PÅ!!! Meningen og avtalen da de kom, var at vi skulle rett ut og leke først, men det ville hun ikke likevel!!!

 

Hun forsynte seg med de dyre bringebærene jeg hadde satt frem og trodde vi kunne dele, og hun satt ikke stille ved bordet da vi spiste lunch, men flagret frem og tilbake mellom bordet og TV'n, som hun nektet å slutte å se på fordi det var så spennende!! Dessuten tømte hun nesten kremboksen som stod fremme til å ha i kakaoen.

Ikke takket hun for maten, og ikke ville hun hjelpe til å rydde opp etter seg.

 

Mitt barn fikk ikke lov til å leke med tingene sine, fordi hun skulle leke med alle lekene som hun hadde sett seg ut, på en gang.

 

Hun bare tar frem ting og leker med dem, spør lite hva som er greit og ikke. Og det verste var da hun begynte å hoppe i sofaen, krype bak sofaen, og stå på hodet bak sofaen, slik at beina sparket borti bildet på veggen, så jeg ble redd det skulle falle ned!!! Til slutt måtte jeg si at nå er det nok. Da var jeg like ved å sprekke!!!

 

Jeg ville aldri latt ungen min holde på så fælt borte. Det mener jeg!!! Ingen av ungene våre i barselgruppa driver på sånn, enda de er da 3 år!

Min unge holder ikke på sånn hjemme heller.

 

Kom med synspunkter'a!!!! Er det jeg som er kjip, eller er jeg normal som reagerer???

[erteposen + 4]

Hva sa moren når hun merket du reagerte og irrettesatte datteren?

 

Jeg synes ikke du overreagerer, og det er ofte rart hvor ulikt gode venner oppdrar barna sine. En oppfører seg ofte hos andre som en gjør hjemme. Vi har en husgjest som mannen min og jeg må ta kontrollen over, og klargjøre våre regler. Mine barn får ikke lov til å gå på stuebordet, sånn er det bare. Og heller ikke han!.

[Toffefee]

Hun sa jo først ingenting. Men da jeg sa fra, sa hun at det var bare å si fra, for det var ikke lov å hoppe i sofaen hjemme!!! Det var da jeg tenkte at, jøss, men HER er det lov??? Jeg er så dårlig på sånn grensesetting overfor andres barn, mener at det er da foreldrenes ansvar.... Det er litt enklere når foreldrene ikke er der, for da må jeg jo. Da er jeg ikke i tvil om hvem som skal gjøre det, liksom.

 

 

[erteposen + 4]

Det er mye enklere når foreldrene ikke er tilstede!! Opplever at klassens bølle er snill og hyggelig når han er her. En kan jo involvere foreldrene med å spørre barnet retorisk om det er lov hjemme, men det virker jo som moren hadde et ønske om at du irrettesatte barnet. En vil jo ikke hakke på andres barn heller. Vanskelig:/

[3xMamma :)]

Å, det der er sååå slitsomt! Noen barn kan man ha all verdens tålmodighet med, mens andre så er den slutt før man har begynt. Og sånn var det vel med den ungen du hadde på besøk. Jeg får helt fnatt av folk som ikke kan snakke til barna sine, og helst på en ordentlig måte, ikke pjuse sånn. Man må være tydelig og direkte...

 

[Chiquita Bananas]

Jeg hadde blitt gal og fly forbanna selv....veldig rart at mora ikke reagerte i det hele tatt. At det må gå så langt at du sa at nok var nok.

 

[Toffefee]

Takk for svar, det hjelper litt på min følelse av å ikke ha mestret noe.

 

Jeg sliter og øver meg på å sette grenser for andre på andre områder i livet, med tanke på hva jeg vil og ikke vil, så det er ekstra vanskelig i sånne situasjoner.

[wilma<3]

Skjønner godt at du sa ifra, men er jo egentlig morens ansvar. jeg ville aldri latt mine barn holde på sånn hjemme og da ihvertfall ikke borte!!!

 

Jeg syns ikke d er no gøy å måtte si fra til andres unger når de er på besøk me foreldrene, men jeg klarer ikke la være! Tror d er siden jeg jobber i bhg og d er helt naturlig for meg og kommer automatisk liksom...men tenker etterpå at kanskje foreldrene ikke syns d er så greit..men vi foreldre og barna så forskjellige og har forskjellige grenser for hva man syns er greit eller ikke. Jeg syns d er greit å si ifra jeg, og har heller ikke problemer me at andre snakker til mine barn om d er noe jeg ikke får me meg, men tar d som regel selv før andre reagerer jeg da;o) !!

 

Men var jo bra hun ikke ble sur på deg når du sa ifra da, mange hadde sikkert d også;o)