Anser du at overvektige barn "mishandles" av foreldrene?

[Gjest]

Dette er jo et sterkt ord, men fant ikke noe bedre. Jeg anser at disse barna lider under svake foreldre som ikke klarer å sette grenser.

 

Jobbet tidligere i BV og det var veldig ofte sammenheng mellom dårlig grensesetting (i alle situasjoner, ikke bare mat) og overvektige barn. Altså, for å fortydlige dette. I de familiene der barna var overvektige, sviktet det ofte på grensesettingen både når det gjaldt mat, tider, hva som var ok/ikke ok (you name it!). Vet at jeg i flere undersökelser skrev at foreldrene ikke tok hensyn til barnet behov av tydlige regler i forhold til mat og matsituasjoner noe bv oppfattet som bekymringsfult!

 

Hva tenker du om dette!

[Den heldige eier av ett barn]

Ingen her i huset er overvektige, men norske barn blir feitere og feitere generellt. Vil det da si at de aller fleste foreldre er barnemishandlere?

 

Om ungen er ti år og og veier over hundre kg og foreldre ikke prøver å søke hjelp, så er det såklart noe annet.

 

[Lita tulle & stor gutt <3]

Hm.. "mishandling" er vel et sterkt ord, men jeg forstår hva du mener.

 

Er vel forsåvidt enig med deg, har sett det samma selv i min jobb. Som regel handler det jo om dårlige grenser, samtidig som at foreldrene ofte selv har dårlig matvaner. Mange skylder på økonomi, har ikke råd til å kjøpe sunn mat.. Men potetgull og sjokolade er jo dyrere enn eple og banan..

 

Jo, de lider- og jeg synes det er skikkelig trist å se barn som stapper i seg av både det ene og det andre til alle døgnets tider. Vi vet jo at overvektige barn mobbes, og veldig synd å se at foreldrene selv ofte setter barna i en slik situasjon..

[Mrs Smutt & Smilende]

Så lenge overvekten ikke skyldes en eller annen sykdom hvor medisinbruk øker vekten, eller at sykdommen gir vektforstyrrelser i seg selv, er jeg tilbøyelig til å mene noe slikt som du skriver.

 

[Lita tulle & stor gutt <3]

Jo, selvfølgelig spiller genetikk inn i bildet her, men det er også noe som heter mosjon!! Jo, norske barn blir fetere og fetere, du må også se i det i sammenheng med at vi er lite aktive, både i vår generasjon og barnegenerasjonen...Det er jo vi som voksne som skal lære barna å være glade i aktiviteter..

 

Til og med der barn har sykdom som gjør at de lett legger på seg, er det faktisk mulig å bremse vektoppgangen betydelig..

[Gjest]

det handler nok om grensesetting ja. Jeg har en søster som kun er 10 år som veier ca 70 kg.. så hun er rimelig stor kan man si.. hun er en attpåklatt som kom sent.. og mamma og de er dårlige til å sette grenser som du skriver.. hun får lov til "alt". Men mishandling vil jeg ikke kalle det.. litt trangssynt også kanskje.. men nå prøver de iallefall.. jeg maser og peser mye om det til de da..

[2søtesmåh]

Signerer Miss Clawdy...

 

Genetikk spiller inn, men før i tiden fantes det også "tjukkaser", men INGEN var så tykke som de som er "tykkaser" i dag.. BAre se på skolebilder/konfirmasjonsbilder fra 20-70 år tilbake..

 

Maten vi spiser sammen med en med inaktiv livsstil har nok gjort sitt til at mange sliter med overvekt...

 

Litt betenkelig er det dog at foreldre med tykke barn sier "de gjør alt",- men de har kanksje ikke endret SIN EGEN livsstil noen ting..Bare prakket på barnet/barna dietter og slankekurer....Eller/og de spiser sunt foran barna, men etter leggetid så proppes det inn brus, snacks og snop i store mengder,- som om barna ikke oppfatter det...

 

Dessuten må man godta at noen barn ER lubne (genetisk SKAL de ha litt ekstra) men man må ikke "gi de opp", og la de ese ut i det uendelige forde de ikke når et idealmål..Det er viktig å ikke glemme det..Noen voksen er også lubne, og når man må bli syk FØR man når ned i en samfunnsmessig sett idealvekt, så er det mange som gir opp å leve sunt,- og igjen med de følger at "de eser ut i det uendelige"...

 

Med bruk at et kritisk øye og sunt folkevett er det fullt mulig å se forskjell på de "naturlig lubne" og de småfete,- på samme måte som det er mulig å skille mellom sykelig tynne og naturlig spinkle.... VI vet at folk er forskjellig, og de må få være foskjellig, men det er VIKTIG å fokusere på nok aktivitet og SUNN mat.....Uten at vekta nødvendigvis skal bli så mye fokusert på...

 

Min personlige mening er dessuten at man fokuserer for mye på mat JA mat og NEI mat, istedet for og innrømme det faktum at barn ser alt for mye på tv, spiller alt for mye dataspill og rører alt for lite på seg..Ikke normalt at en gutt i begynnelsen av tenårene skal greie å sitte rolig ei HEL helg foran datan og proppe i seg sukker og fett...Noe er på ferd med å "klikke" i hodet deres da...Hvor blir all energien av,-lurer jeg på???

 

Huff, ble langt..Har "vakt" på jobben, og er VELDIG rolig i dag )

[Norwegian by injection]

Ja, jeg synes den er en slags "barnemishandling".

[Gjest]

Noen er jo utsatt for dårlig omsorg fra foreldrene sine. Det er faktisk viktig å huske på at noen barn er overvektige som følge av sykdommer og medisiner. Diskusjoner som denne fører mye negativt med seg.

[Gjest]

Vel, det kommer helt an på hva overvekten skyldes.

 

Er det fordi foreldrene bare serverer fet og usunn mat så ja, da er det vel en form for vanskøtsel/mishandel.

 

Er det som følge av sykdom er det såklart ikke foreldrenes feil.

[NrToKomIJuli]

Vet ikke om jeg ville brukt et så sterkt ord som mishandling. Men omsorgssvikt kanskje.

 

Jeg trener på helsestudio. Der ser jeg ofte en slank og flott mor, som alltid har med seg sin datter på treningen. Datteren er vel ca 8 år og må være på 'barnepassen' mens mor får fin kropp og god kondis. Treningen avsluttes med en is til datteren, som forøvrig har bra mage og rumpe fra før. Og hun er ikke den eneste jeg ser. Det er nok av tilfeller der foreldrene bruker all sin tid på trening, mens barna er på vent på senterets barnerom.

 

Da blir JEG helt satt ut!

 

Hva med å gå UT og jobbe litt sammen?

 

(her ser jeg at jeg må nevne at mine barn ikke er med meg, de er hjemme med sin far, og at jeg trener etter vi har vært ute sammen og kost oss... )

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Når det kommer av usunn mat, dårlige vaner (store uregelmessige måltider etc) og "fri tilgang" på godteskuffen må jeg helt ærlig si jeg mener det er en FORM FORomsorgssvikt ja.. Synes både omsorgssvikt og mishandling blir alt for sterke ord, men det er foreldrene som bør åpne øynene og ta seg selv i nakken.

[Gjest]

Ikke mishandling, men omsorgssvikt , spørs årsak også,det finnes tross alt sykdommer og medisiner som gjør barn overvektige også, så man bør ikke dømme uten å ha alle fakta på bordet synes jeg.

 

Men hvis noen nær meg hadde dytte i ungene snop og usunn mat i den grad at man så at barna ble overvektige og dermed kunne få redusert livskvalitet både psykisk og fysisk av den grunn så hadde jeg nok prøvd å gjort noe, først direkte, med å snakke forsiktig med foreldrene.

 

Har desverre sett det hos noen jeg kjenner til, men de står meg ikke nær og jeg blander meg helst ikke inn, er nok av andre som kan ta tak der av familie og venner, men der er hele familien overvektig, triste greier rett og slett.

 

 

 

 

[Babyfacepsycho]

Ja jeg synes vel egentlig litt det.

Jeg synes foreldrer med overvektige barn burde ta mere tak i og sette grenser og regler for barna, og passe på bedre at dem spiser sundt.

Men ofte så kan det jo ligge andre ting bak overvekt også. Både hos voksne og barn. Lider man psykisk så kan man også ha lettere for og bli overvektig. Så barn som har omsorgsproblemer eller lignende kan jo også bli overvektige, dette er jo da også en form for misshandel av barna fra foreldrene sin side.

 

Så samlet sett må jeg nok si at jeg synes foreldre med overvektige barn misshandler barna sine på en eller annen måte.

Hadde jeg sett at datteren min begynte og bli overvektig så hadde jeg tatt tak i problemet med en gang isteden for og la tiden gå.

 

Men må også legge til at jeg da mener litt eldre barn og ikke nyfødte - 3 år liksom. For det er mye vanskligere og kunne kalle et så lite barn overvektig.

[annemor80]

Hvis jeg ser (gjerne overvektige) foreldre med småtjukke barn, tenker jeg mitt, ja! Særlig siden de ofte kan observeres på MacDonalds/kiosker etc. Har såå lyst til å lese dem en lekse. Ta ansvar for helsa til ungene deres!!

[ana baroma]

La meg spørre på en annen måte, er det omsorgssvikt/mishandling å gi barn dårlige matvaner uansett om de er overvektige eller ikke? Vår gutt er en som nok kunne vært tynnere, men skikkelig overvektig er han ikke. Vi jobber hardt for å unngå det, er strenge med mat og godis, spiser mye sunt osv. Også vi foreldre gjør det.

Men så har han kompiser som kan trøkke i seg alt, og som fortsatt er tynne som streker. Og disse besøker jo hverandre... og når de andre har fri tilgang til snopehylla, så deler de så gladelig med vår gutt. Ikke så lett å si nei, da. Dermed mister vi jo en smule kontroll.

 

Jeg tror det er mye som er galt. Det er billigere med brus og godis enn frukt og grønnsaker. Potetgullposen koster en tier på tilbud, pommesfrites er lettvint å ty til. Vi aner ikke at spagetti ikke er så veldig sunt, og kanskje må begrenses... Vi har spist nudler i den villfarelse at det er en flott billigmat å spise. Livet kretser rundt mat, godterier, kropp og gjerne en øl eller tre på fredagskvelden.

 

Ja, det er ofte dårlig grensesetting, men når skaden har skjedd, så er det lite eller ingen hjelp å få. Spis mindre, tren mer - det holder ikke for alle å få den beskjeden. Kanskje må det sterkere oppfølging til?

 

Vi kjemper for vår gutt, lærer han hva som er bra og ikke, penser han inn på fritidsinteresser som er bra, og lever selv svært sunt i håp om å påvirke han i riktig retning. Han får både snop og kaker når det hører til - vi er ikke fanatiske. Likevel er han veldig, veldig opptatt av godis. Så det er ikke bare enkelt!

 

Vi er forøvrig høyskoleutdannet og med gode jobber, ungene er ikke hverken mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt i vår øyne. Men i den perfekte verden er det bare sykdom som er unnskyldning god nok for å være tykk. Jeg synes det blir for enkelt å konkludere sånn....

[Tante Bassa]

Jeg blir litt provosert når jeg leser at noen mener det er omsorgssvikt og barnemishandling hvis et barn er overvektig.

Jeg har to jenter som er vidt forskjellige hva utseende angår. Eldste er god og rund, yngste er tynn som ei flis. De har alltid blitt servert samme mat! (edste er lik far og hans familie, yngste lik meg)

Det samme gjelder for meg og min søster, jeg var syltynn som lita og ho var god og rund.

[Verdens tøffeste mamma]

Jeg er selv overvektig og redd for at mine barn skal bli det også. Ønsker å spare dem for de lidelsene det medfører..

 

Jeg er opptatt av at vis kal spise sunt og variert i hjemmet vårt.,

At vi skal være mye ute. Hverken jeg eller mannen min har vært opptatt av dette før, men etter at vi ble foreldre har dette endret seg., Resultatet er at vi er sunnere, letter og mer aktive.

 

Jeg er også opptatt av at det ikke skal fokuseres på vekt og kropp.

 

 

[gerd]

Ikke mishandling, men helt klart omsorgssvikt.