Et far-datter øyeblikk

[Gjest]

Det er jeg som er datteren. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 8 grunnet hans alkoholisme. Forholdet vårt har aldri vert det store og jeg har oppigjennom reagert på hans alkoholbruk og manglende tilstedeværelse til å prøve å være superpappa i helgene på mange måter. Savn etter en noe lunde normal pappa, sinne og sorg og til slutt " jeg velger å ikke bry meg".

 

Etter mange år dro han til slutt til Vangseter på avvenning. Nå har han vert avholdende i 2 år (applaus!) og jeg har på en måte blitt nødt til å forholde meg til ham igjen, for første gang på 20 år. Vi bor 50 mil fra hverandre og den meste kontakten blir på telefon. Men nå var jeg i et bryllup der han bor og sov over hos ham og hans kone.

Jeg gikk for å skifte til finstasen, lang sjøblå kjole med gullbolero, matchende sko og gullbånd i håret.

Da jeg kom ut i gangen står pappa der og han ser på meg og sier så:

"Du har blitt en vakker ung kvinne...."

 

Det var det som var øyeblikket og jeg kommer til å ha det med meg for alltid.

[To fine jinter ;o)]

Fikk frysninger på ryggen. Så deilig å oppleve dette for deg. Forstår at du lever på dette i lang tid fremover...

[Dronningen!]

Putt det langt inn i hjertet ditt og ta det frem ved behov...

 

 

[Sessa ruger igjen...]

Det er vel noe i det at man innerst i hjertet er forelder hele livet. Han har bare hatt litt dårlige koblinger til dette stedet i hjertet etter så mange år med forgiftning.