litt om det å vente....

[lchristin-nydelig tulle]

jeg er 7 dager forbi terminen

var redd det skulle ta så lang tidfør jeg fikk se tulla, men det har gått fort fram til nå.dem siste ukene føler jeg har vært lengre enn all ventetiden til sammen.

å som jeg gleder meg men føler at en dag er som en mnd. og når jeg tenker på 7 dager...ja det er jo leeenge. luksus problem vil vel noen si, men dette er min 4. og den er jammen annerledes på alle måter. har gått å ventet i mange uker i forveien på at fødselen skal starte . mange som har sagt at det er maserier som venter(tok ks siste så opplevde ikke dem sånn) men navnet maserier..det er jammen et pent ord...marerittsrier vil jeg si.. man trur man er skikkelig igang..men nei da...det skjønner du er bare tull når du sitter der m alt planlagt og tilrettelagt og man er på vei ut døra.. alle er informert..men riene hvor er dem?!!! jo dem ombestemte seg visst!!!

gang på gang skjer dette. man begynner å misstro sin egen evne til å kjenne forskjell på rier og kynnere. det er vel nesten det verste. det å ikke kjenne sin egen kropp lenger fordi den gir deg feilsignaler hele tiden.

i går skjedde det igjen.

jeg var i hundre,gleder meg så til å se tulla vår. kjente at det var skikkelige rier på gang. pakket igjen tok m lillegutt og var på vei til svigers som bor et stykke unna...men der stoppet det jammen meg en gang til. så jeg ville grave meg ned. vi snudde og kjørte hjem. jeg var sur hele kvelden. i natt har jeg faktisk fått litt søvn for en gangs skyld. vi skal i bursdag til niesa mi på ett år. og håper at det skjer i løpet av dagen som jeg har gjort alle dagene,men i dag er det noe annet enn graviditet som vil ta fokuset mitt. og det er jo vel så bra trur jeg..trenger litt pause nå kjenner jeg. men aner ett lite håp om at dette er dagen..

vondt har jeg fortsatt. vondt så jeg nesten føler meg lammet og sår rundt magen og livet rundt til ryggen.

så begynner tankene igjen...hva om jeg ikke vil tenke at det er fødsel når det er fødsel...hva om jeg mitolker signalene fordi jeg ikke vil tru det???!!! hva om jenta kommer i bilen.. å nei!!!

så kommer de andre tankene at dette går bra,jeg kan ikke mistolke dette...kvelden kommer smertene blir verre og jeg er 100 %sikker på at dette er dagen. nå er riene kommet for å bli.. men samme skuffelse igjen...gang på gang på gang.. dette er dagene mine. sånn går det hele dagen og det eneste jeg vil er å få se tulla mi. å som jeg savner henne...henne jag aldri ennå har mått men kjenner så sterke følelser for. elsker henne allerede ubetingelsesløst høyt.

er det rart at jeg blir i hundre om kroppen gir meg tegn på at hun kommer snart?!

fødselsangst har jeg hatt mye av...men nå vet jeg ikke hva det er. gleder meg bare til å se tulla og om det vil si at jeg må gå gjennom et smertehelvete først...ja da gjør jeg det. og helst nå!!!!!!!

orker ikke vent lenger.. gleder meg så.

 

 

dette ble visst litt i lengste laget.

 

men ønsker oss alle snart fødende lykke tilpå veien fram til dagen da nurkene våre viser oss hvem dem er.

 

 

[zavanna]

Kjenner meg igjen i det du skriver ja, og det er så sant så sant.

Venter og nr 4, men har 1 uke igjen til termin. Men den siste uken har jeg hatt en del maserier og trodd at nå skjer det! Men neii da....bare tull..og man blir så skuffet og lei.

Gikk en uke over sist så kan jo hende at jeg må det denne gangen og, men håper jo selvsagt å slippe det!

De andre 3 er jo og veldig spente og lurer på når lillebror kommer??

Må jo bare prøve å være tålmodig, men det sååå vanskelig?

 

Håper du slipper å vente lenger nå, og lykke til )