Mennene deres, er de flinke til å hjelpe til og avlaste dere?

[Februar-glede!!!]

Er mennene deres flinke til å avlaste dere?

Snuppa er to uker gammel i morgen, og jeg er sliiiten!!!!

Samboeren min er selvstendig næringsdrivende og kan derfor ikke ha de to flørste ukene fri som normalt.

Men disse to ukene har han jobbet mye mer enn han vanighvis pleier (føler i alle fall jeg...). Han har kontor hjemme, så han er hjemme, men også mye ute og farter. En dag han ikke hadde vært ute en hel dag, sa han han bare måtte ut en tur fordi han ikke hadde vært ute hele dagen.

Hmmm.... Hallo, jeg er inne hver eneste dag jeg! Kanskjejeg skulle få ta meg en tur ut??

Jeg tror det er viktig for både meg og nuppa at vi alle tre får de første to ukene sammen for å bli kjent og knytte bånd. Nå går han jo glipp av alt dette!!!

Hvordan avlaster mennene deres dere? Hvis de gjør det?

Er de flinke til å gi dere litt "fri" innimellom? Kanskje foreslår at dere skal ta dere litt frisk luft og gå dere en tur?

 

Ikke missforstå, han er verdens stolteste pappa. Han tror sikkert han bidrar mye... Men man bidrar ikke så mye når hun allikevel sover, he he.

Jeg får ta en prat med han

[Februar-glede!!!]

Beklager litt skrivefeil.... litt trøtt:-)

[Gjest]

Min hadde heller ikke de to ukene nå da nr 2 kom. Jeg vet god at som førstegangsmamma så føles nok den første tiden mye mer hektisk enn hva det gjør med nr 2 og sikkert 3.

Jeg vil råde dere til å definere hans arbeidstid skikkelig. På det viset "er han ikke der" når han jobber og er 100% tilstede når han er fri for dagen.

Det burde være mulig å etterstrebe minst mulig overtid den første tiden, syns jeg. Så feks man-fre 8-16 burde være mulig( eller begynne senere og slutte senere hvis jobben krever det). Du må også huske på at du er sliten etter en hel dag som mor, han er sliten etter en dag på jobb. Med førstemann løste vi det slik at da han kom hjem fra jobb fikk han 30 minutter (gjerne sittende forran datan). Etter det stilte vi likt. Jeg lagde gjerne middag for å få litt "avveksling", i mens mannen min koste seg med mini. Vi delte på å skifte bleier og alt det der. Vi ga flaske med mm, noe som ga mannen min den fine muligheten til å dele nærheten med matingen.

I helgene sov vi litt lengre en dag hver.

 

Så til dine dager som "alene-mamma", hehe. Jeg vil råde deg til å sove når mini sover, i allefall innimellom. Overse mye husarbeid, bare ta det grøvste. og du, kom deg ut på en trilletur. La det være et mål å få ta seg en 1/2 time ute feks annenhver dag. Med tiden så får du mer oversikt, min magiske grense gikk ved 6 uker, plutselig så skjønte jeg alt, det var rart, husker jeg. Så blir du kanskje invitert til å bli med på en barselgruppe av helsestasjonen, det har for meg vert kjekt. Førstemann sin gruppe har fremdeles kontakt, de er nå straks 5 år.

Det ble kanskje langt dette....Lykke til i allefall.

[Dojamor]

Hei!

 

Min mann er desverre ikke noe flink til å avlaste i det hele tatt. Han står aldri opp om natta (gjorde ikke det med førstemann heller), han gjør ikke husarbeid, han lager sjelden mat, han vil ikke "passe de" mens de er små og spiser pupp, han skifter ikke bleier, han bader ikke ungene og han er aldri med på noen "fellesaktiviteter". Men han er veldig flink til å måke snø, bære ved, trene og skru på bilen sin;-) *hehe* Min mann hadde ikke fri de første 14 dagene med noen av våre barn, og han hadde ikke pappa-permisjon med førstemann. Han skal faktisk ha det med nr 2 nå om litt over en mnd...og jeg må si jeg gru-gleder meg! Det blir artig å se hva han sier om "jobben", for han mener at jeg går jo bare hjemme hele dagen. Det er jo ikke noe heft! Blir spennende å se om han gjør noe i huset, handler eller lager mat;-))

Men jeg gruer meg også, fordi han har aldri gjort noe med lillemann. Han leker jo litt med han, men han har aldri fått han til å sove i vogna, gitt grøt/mat, skiftet på han m.m

 

"Mamma-tid" er litt fraværende foreløpig. Dette blir lettere når minsten blir større, og har barnehageplass:-) Da kan jeg gjøre litt for meg selv før jeg henter de. Har litt tid etter jobben 2 dager pr uke, så da har jeg tenkt å svømme iallefall én dag:-D Jeg er som regel avhengig av barnevakt hvis jeg skal noe, så det blir kun brukt til "må-ting" (lege, tannlege, møte i barnehagen m.m)

[Dojamor]

Mente ikke å kutte så brått...;-)

 

Jeg ville avslutte med å si at jeg stortrives sammen med ungene mine, og vi gjør masse artige ting sammen!:-D Jeg gleder meg til minsten blir litt større og "selvhjulpen", da blir det litt enklere å ha han med seg på alle ting (ski, aking, svømming...)

 

Dette ble desverre litt klaging, men jeg er litt ekstra oppgitt i dag;-))

[Gjest yrild]

hei :-)

 

jeg har nok en vidundermann... han er også selvstendig næringsdrivende, men vi hadde planlagt og spart sånn at han hadde de første to ukene nesten helt fri. Heldigvis har han arbeidsrommet utenfor hjemmet... ellers så hadde jeg nok blitt gal av at han var der uten å være tilgjengelig når jeg er dritsliten...

Er enig med hun over her som sier at det nok hadde vært bra for dere hvis han kan definere en kjernetid for jobbing, så du vet når han har "fri". Jeg er selv også freelance og kjenner følelsen av at man egentlig aldri har fri...men da må man strukturere seg selv bedre... Mannen min begynner nå sent for å kunne være med lillemann når han er våken og blid og jeg er trøøøøtt, så kommer han hjem og lager middag til oss og så jobber han på kvelden igjen. Blir litt lite voksentid, men en fornøyd Mamma og en en liten gutt som får masse kontakt med Pappa :-)

 

håper dere finner noen løsninger!

 

klem

[Mamma&snuppa&spiren]

Nei det er han ikke. Lite hjelping generelt her i gården.

Du får prate med han, mannfolk har det nemlig for seg at vi ikke gjør noe hjemme! Altså barna gjør alt selv, huset vasker seg av seg selv osv.

 

*sender over litt energi*

[010808 og 200312]

er ikke den mest ivrige nei, men det har blitt bedre etter at snuppa har blitt eldre(6mnd). bader henne om jeg spør, skifter sjeldent bleier, mater henne sjeldent.. tror mennene tenker at vi har det så godt når vi er hjemme dagen lang å bare slapper av, så det skal bli spennende når han skal ha pappaperm å se hvordan han takler det! er jeg som legger henne om kvelden og.. er vel ikke så lurt at det nesten bare er meg, men men...

 

får håpe det blir bedre etterhvert når barnet ditt blir eldre! er jo litt skummelt med de bittesmå babyene...

[Gjest]

Flere som har d som meg altså!.. Her er det jeg som tar alle bleiene, mater, legger henne, tar henne opp, bader henne, kler på, kler av.. Ja u name it.. Men han har lovet at han skal bli flinkere, han våkner ikke engang når hun hyler på nettene! Skal begynne å trene etter 6 uker på dagtid, så da skal han ha snuppa. Da MÅ han jo mate å skifte bleier på henne Min er foresten 4 uker

[Lille-My,75]

Min mann er kjempeflink, han :-) Han handler, lager mat, vasker klær, bytter bleier og passer veslejenta når jeg har behov for å stikke til frisøren eller rett og slett bare trenger litt fri. Vi har en avtale om at jeg tar 100 % på dagtid, og så prøver vi å la det være 50/50 på oppgaver når han ikke er på jobb. Det blir nok LITT mer på meg enn 50% på kveldene, men han må jo ha litt fri innemellom han også. Han har ikke akkurat noen 9-4 jobb. På nettene får han ikke hjulpet til så mye, for da er det bare pupp som gjelder... og DER strekker han dessverre ikke helt til...

[November nurk, i Desember]

godt det ikke bare er jeg som så og si er alene mor. Ikke det unner dere den hjelpen dere kan få. Men syns det er pyton og si at jeg ikke får avlastning når noen spør.

Sliter med KISS. Og sover veldig lite både natt og dag. Men nåe det blir snakk om. Så sier alle "ja du får vel avlasting, eller god hjelp da" og da er det ikke lett å si nei. Jeg styrer på alene.

Sikkert spessielt pesimist i dag. For da har han bestemt han er så sliten. så han må ha litt fri. så han skal på fylla. Jeg har sakt hvor lite poppis jeg syns det er. men for døve ører. Fikk bare beskjed om:"når var det sist jeg var ute på noe?"

Men hei, sånn er det å bli forelder. Man må begynne å prioritere anerledes. Når var det sist JEG var ute på noe. Alene. Bare hos frisøren liksom en stakkars time alene???

 

Skal sies han var kjempe flink den første mnd. Da fikk jeg nesten ikke holde han selv.........

 

Jeg vil også beklage skrive leifer........ Må skrive i en fart før lillen våkner etter lille luren.....

[Januargull-09 + augustspire-11]

Vil bare skryte litt av min kjære, som er verdens snilleste førstegangspappa. Han er nyforelska i lille snuppa, og har tatt masse ansvar fra første stund. Han gikk rundt med henne i bæresjalet allerede på sykehuset, og tilbragte mange kvelder og netter foran tv´n men henne i sjalet mens jeg fikk sove noen timer. Det er en selvfølge at vi deler på alt, både bleieskift, byssing, matlaging osv. Vi var så heldige at han kunne være hjemme og ha fri hele første måneden, så vi fikk god tid til å bli kjent alle tre. Etter hvert er han nå ute og reiser i jobb 1-3 uker i slengen, så da er jeg alene her. Noe av det jeg satte mest pris på rett etter fødsel, var at han tente stearinlys på badet, la frem ukeblad, og ba meg ta meg god tid med dusj og kos på badet alene. Han er flinkere enn meg til å ta ordentlig fri når snuppa sover, f.eks sitte på nettet eller lese avisa. Jeg finner alltid tusen ting å gjøre, en klesvask eller annet husarbeid, så før jeg får tid å sette meg ned med strikketøy eller ei bok, er snuppa våken igjen.

[Emil & Røra]

Hvor mye mennene er sammen med barna sine er kanskje noe som avhenger av hva man planlegger/snakker om/hva han har tenkt om å være pappa før barnet kommer.

 

Jeg har aldri tenkt på det som "avlastning" at mannen min er sammen med barna sine og det virker ikek som om han gjør det heller. Dermed tenker jeg ikke på ham som "flink" men som "en far etter min smak". Jeg er selv vokst opp men en pappa som var hjemme med meg i et halvt år (i 1978!!!!) fordi mamma måtte jobbe og som har gjort like mye med barna som mamma og tenker derfor at det er slik menn "skal være". Men jeg vet det ofte ikke er sånn.

 

Med begge barna har vi derfor gått for denne løsningen: Vi er sammen de første 4 ukene (6 med minstemann fordi det var sommerferie) og så deler vi resten av permisjonen 50/50. Mannen min og jeg er i utgangspunktet like mye ute og finner på ting (trener/ er sammen med venner) men jeg har nok vært det mindre fordi barna ikke har tatt flaske =( Mannen min tar barna om natten hvis de gråter utenom tid for amming. Han har også tatt nattavvenning fordi det er lettere for ham som ikke "lukter melk".

 

Det som er morsomt er at selv om vi er så "likestilte" har vi ulike roller. De søker oftest meg når de trenger trøst og mot ham når det skal lekes. Man tuller visst ikke med biologien =)

[lille sprelle]

ehh

babyen er da et felles prosjekt?

har aldri vært snakk om annet enn at vi begge står på og fordeler oppgaver.

Pappaen trenger vel kanskje å få vite at han er like ansvarlig som deg for det lille nurket....

 

 

[Mari+Lukas06+Vilde08*fødeklar]

Flytta fra pappaen når jeg var 7 uker gravid med nr.2. Førstemann er nå 2.5 år.....jeg kjøpte meg hus, pusset det opp i graviditeten og er alene med med mine 2 barn.....hjelp hva er det????

[Tjukkebolla hjelper deg!]

For meg blir det du spør om i overskriften en helt merkelig, uaktuell, gammeldags og usunn problemstilling fordi, som lille sprelle skrev: babyen er da et felles prosjekt! Hva med likestilling osv?

Vi samarbeider med den største selvfølge og assisterer dermed hverandre (vi har dessuten flere barn). Jeg valgte bevisst å få barn med en mann som tar ansvar og er moderne. Noe annet ville vært uaktuelt for meg.

Hva andre gjør er deres sak. Men siden du spør, så er mitt svar slik.

Til oppmuntring: går sikkert an å jobbe med og forbedre arbeidsfordelingen hos dere