Galskapens svigermor!!!!

[Anonym bruker]

jeg har en veldig vanskelig svigermor. jeg ser det er flere av oss, men min mener jeg er litt vell på kanten. Hun gjør så mye rart, dette gjør at jeg synes det er vanskelig å la henne være barnepike. Ikke lettere gjør det at min samboer ikke ser samme faren, og ønsker å benytte seg av dem når vi trenger barnepike. Det er stort sett min mor og far som passer barnet vårt, og jeg skjønner det er sårt. Men her skal dere for noen få hint om hvordan hun er.(hun er kun 1 år)

 

-Hun la mitt barn i solen i sommer, 6 mnd uten solkrem og klær fordi hun synes det er så pent med brune babyer.(babyen skal være lyse, og de skal for ALL DEL IKKE LIGGE I SOLEN)

-Hun sikrer barnet i bilen med et eldgammelt bilsete fra loppemarket til 50 kr, der isporen er sprukket mest sannsynelig etter bilulykke.

-Hun ga henne eddikk når hun var 7 mnd, fordi det er så morsomt å se at hun gjør grimaser

-hun bruker skoene etter sønnen sin(min mann)som er 26 år gamle, og sålene er så harde at det klakker i gulvet. Mens jeg nettopp har kjøpt nye sko til 600 kr.

-Hun står over meg og forteller hvordan jeg skal gi mat, skifte bleier, bryr seg inn i vår oppdragelse+++

-Hun ga sine barn ørefik fordi hun har så stort temperament at de av og til bikket over.

-hun kommer på besøk og tar over nesten hele huset. og sitter gjerne i flere timer. Om jeg får besøk av venninner skjønner hun ikke at hun må gå, men blir sittende som en del av jentene.

-hun er 50 år, men drikker seg drita full hver torsdag, fredag og lørdag ute på byen. Og gleder seg til vesla blir 18 så hun kan ta henne med på byen.

-Har hun hatt med nevøer/nieser på bytur, setter hun gjerne igjen vognene utenfor butikker, fordi hun mener personalet og kunder blir så irriterte over hvor stor plass vognen tar. At den river med seg klær, ting osv.

 

Altså, det finnes ikke grenser for hva jeg kan ramse opp. Jeg har prøvd flere ganger å snakke med samboeren min om det, og han sier hele tiden at jeg må snakke med henne. men hun er så manipulrende og vanselig. Jeg når ikke igjennom hos henne.Jeg har prøvd før,og sagt at hun må begynne å følge reglene våre. Men da sier hun frekt "jada jada, jeg skal gjøre alt etter boka jeg ma". Jeg ønsker ikke at min datter skal være der, men prøver samtidig å tenkte at hun har jo oppdratt to barn og det har jo gått bra det. Men hun er jo min lille skatt og jeg gruer meg alltid til å levere henne der. Hva synes dere at er det rette i denne situasjonen, hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

men i alle dager. Jeg hadde da aldri levert mitt barn til det kvinnemennesket der! du trenger jo faktisk ikke det!! la damen ta hintet på den måten! la henne være sammen med barnebarnet bare under "oppsyn".....

[Anonym bruker]

Det du beskriver høres ut som min egen mor. Da vi fikk barn klarte ikke jeg helt å forstå om dette var normalt el ikke. Har jo hatt det slik selv. Men gradvis har det et gått opp for meg at min barndom nok var litt anderledes enn A-4. Det er en kjempe sorg og oppdage noe slikt. Mannen min føler jeg presset meg til å gå igjennom prosessen. I ettertid har han fått kritikk for å ha presset meg til å gjennoppleve en tid, som kunne ha vært fortid av helsepersonell. Grunnen er at jeg ikke hadde lid nød av en slik oppdragelse. Men neste blitt deprimert av hans graving i min fortid.

 

Men min mor får ikke være alene med barna. Hun skal alltid ha det morsomt. Fastlegen min har sagt at hun er psykisk syk. Og at jeg bare må lage grenser som jeg er konfortabel med.

 

Personlig ville jeg ikke ha presset ham hvis han er normal. Men sagt greit fra at dette er du ikke med på. En dag vil han takke deg.

 

Hva med å snakke med legen din?